Rett over nyåret kom meldingen om at Totens Sparebank og SpareBank 1 Østlandet slår seg sammen. Så ble det kjent at Skue Sparebank vurderer å fusjonere med Hjartdal og Gransherad Sparebank. Imidlertid er det ingen fusjonsplaner mellom Grue Sparebank og Tolga-Os Sparebank, slik Finansfokus meldte tidligere i dag. Like før jul kom nyheten om at Sandnes og Hjelmeland Sparebank fusjonerer til Rogaland Sparebank. 1. februar trer fusjonen mellom Skagerak Sparebank, Larvikbanken og Andebu Sparebank i kraft.

Sammenslåing av sparebanker er imidlertid ikke noe nytt: På 1960-tallet var det over 600 sparebanker i Norge. I dag er det 86.

Når vi spør Sparebankforeningen hva de mange fusjonene i 2023 og hittil i 2024 skyldes, har ikke Riiser én konkret forklaring å peke på. Hun ser utviklingen som et resultat av flere ting, og mener de mange fusjonene handler om en kombinasjon av ønsket om å være en god bank som kan tilby kunden konkurransedyktige produkter – og selvsagt handler det også om kostnadsbildet til bankene.

Det er litt tilfeldig at det har skjedd såpass mange sammenslåinger akkurat nå.

Therese Riiser, Sparebankforeningen

– Det er ingen spesifikk hendelse de seneste månedene som skulle tilsi en økning i antallet fusjoner, så jeg tror det er litt tilfeldig at det har skjedd såpass mange sammenslåinger akkurat nå. Samtidig har det over mange år vært en trend at sparebankene fusjonerer, og den trenden tror jeg vil fortsette. Både fordi det er krevende å forholde seg til alt som skjer på reguleringsfronten, men også fordi det er en utfordring å få tak i arbeidskraften som sitter på den kompetansen man trenger i sparebankene nå, sier Therese Riiser til Finansfokus. 

IKKE KONKURRANSEVRIDNING

En analyse gjennomført av bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities konkluderte med at sparebanker med mindre enn ti milliarder kroner i forvaltningskapital ikke har livets rett. Det stadig mer omfattende reguleringsregimet bankene møter er en av årsakene som trekkes frem i analysen. Riiser sier seg enig i at det er en stor mengde kompliserte krav.

– Det er gode grunner til at en del av disse kravene kommer. Samtidig er vi opptatt av at det må være en proporsjonalitet i det og at kravene ikke bidrar til å vri konkurranse. Risiko må reguleres likt, for å si det litt enkelt. Det er ikke nødvendigvis slik at et krav som er utformet for å passe til Deutsche Bank er like egnet for en norsk sparebank, poengterer Riiser

Derfor hilser Sparebankforeningen Basel IV velkommen. Denne standarden gir mer sensitive risikovekter for standardmetode-banker, og vil regulere lik risiko mer likt. Basel IV implementeres i EU fra 1. januar 2025, og norske myndigheter sikter på en samtidig implementering. 

VIKTIG KOMPETANSEUTVEKSLING

Sparebankforeningen spiller ingen aktiv rolle i fusjonene, og vet akkurat like lite som oss andre om planlagte sammenslåinger før dette offentliggjøres i børsmeldinger. Men Riiser tror det ligger mye god nytte i å se til de som har tråkket opp lignende løyper før.

– Det er etter hvert ganske mange som begynner å få erfaring med dette, og noen har vært gjennom flere fusjoner. Å bruke kollegene i sparebanknæringen for å lære mer om hvordan man gjør dette på en god måte, og hvordan man lykkes, er et område der også vi som forening kan bidra. En nøkkelrolle for Sparebankforeningen er jo nettopp å bidra til den viktige kompetanseutvekslingen, sier hun til Finansfokus. 

Endring har gjerne et element av noe ukjent og usikkert knyttet til seg, og et viktig element i en vellykket fusjon, mener Riiser derfor er å ivareta de ansatte gjennom denne prosessen.

– Å slå sammen to eller flere banker er utfordrende, det tror jeg gjelder uansett hvilken bransje det dreier seg om. To forskjellige kulturer med hver sin stolthet i hvor man kommer fra og to ulike måter å gjøre ting på skal slås sammen. Samtidig er inntrykket mitt at sparebankene er flinke til å gjøre dette på en god måte. De bruker tid og ressurser på å gjøre grundige prosesser, og er flinke til å involvere de ansatte, sier hun. 

FRYKTER IKKE FILIALDØD

Sparebankforeningen ser lite som tyder på at bankfusjonene går på bekostning av nærhet til kundene. 

– Vi er jo veldig opptatt av nettopp det at sparebankene har en lokal forankring, nærhet til kunden og de fordelene det gir for det norske samfunnet på flere områder. Det handler naturligvis om kapitaltilgangen for næringslivet. Det er tilfeller der en lokal sparebank sitter på informasjon du ikke klarer å putte inn i en modell i en bank som sitter langt unna, og det gir det lettere å få kapitalen man trenger som en liten bedrift i Distrikts-Norge. Samtidig bidrar også en mangfoldig bankstruktur til finansiell stabilitet, sier Riiser. 

Hvor mange bankfilialer Norge bør ha, gjerne da i regi av sparebankene, har ikke Riiser noen formening om. Men at filialene har en misjon er hun ikke i tvil om. Folk besøker lokalbankene sine. En av kundegruppe som besøker banken hyppig er faktisk førstegangsetablererne. Gjennom personlig oppmøte i sine lokale sparebanker ser de ut til å sette pris på tilliten og troverdigheten i den personlige samtalen når de skal ta en så viktig beslutning som sitt aller første boligkjøp:

– Nettopp det viser en viktig effekt av det å ha fagfolk i en lokalbank som bidrar til å spre kunnskap om økonomi og finans i sitt nærmiljø, avslutter Riiser.