I Totalforsvarsåret 2026 har bankene fått en fremskutt plass i Norges samlede beredskap. Betalinger, finansielle tjenester og tillit til pengesystemet må opprettholdes også når samfunnet er under press. 

– Vår jobb er å sørge for at de viktigste finansielle tjenestene fungerer også i en mer krevende tid og under mer skjerpede forhold, sier Anders Hardangen, sikkerhetssjef i DNB. 

Han leder arbeidet med sikkerhet og beredskap i Norges største finanskonsern. De over 400 sikkerhetsmedarbeiderne i Oslo, Bergen, Trondheim, Riga, New York og Singapore følger døgnet rundt årvårkent med på alt fra cyberforsvar og økonomisk kriminalitet til fysisk sikkerhet, sanksjonshåndtering og kriseledelse. 

Finansnæringen tidlig ute

Finansnæringen har for lengst erfart hvor raskt trusselbildet kan endre seg. 

– Hvis vi ser på totalforsvaret av Norge som helhet, er finanssektoren en av de sektorene som er ganske godt forberedt. Vi har bygget beredskap og motstandskraft over mange år, sier Hardangen. 

Digitaliseringen av norsk økonomi har gjort bankene til attraktive angrepsmål. Først og fremst for kriminelle som ønsker økonomisk vinning, men etter hvert også for aktører med politiske motiver. 

– Da bankene gikk fra kontanter i hånda til digitale penger, fulgte de kriminelle etter. Det tvang frem strengere regulering, sterkere sikkerhetsløsninger og kontinuerlig beredskapsarbeid. 

Denne erfaringen gir nå finanssektoren et fortrinn – samtidig som den tydeliggjør avhengigheten av andre samfunnskritiske funksjoner. 

Lærte mye under pandemien 

Beredskap assosieres ofte med datasentre, backupløsninger og regelverk. Ifølge Hardangen er det bare halve bildet. 

– For oss handler beredskap i stor grad om mennesker. Evnen til å forstå rollen sin og ta riktige beslutninger når noe uventet skjer. 

I DNB øves det på flere nivåer – fra strategiske scenarioer i konsernledelsen til praktiske tester i operative miljøer. 

– Vi gjennomfører både tekniske tester og skrivebordsøvelser. Det viktigste er likevel at folk kjenner hverandre og vet hvordan de skal jobbe sammen når det virkelig gjelder.  

Pandemien ble en praktisk test av nettopp dette. 

– Da måtte vi på kort tid finne løsninger som ingen hadde planlagt for i detalj. Kompensasjonsordningene under covid er et godt eksempel på hvor raskt organisasjonen klarte å omstille seg. 

Et skarpere blikk på beredskapen betyr også mer oppmerksomhet om reserve- og nødprosesser. 

– De løsningene vi lager og tilbyr, må være motstandsdyktige. Det betyr at vi også må ha alternative arbeidsmåter når noe ikke fungerer. 

Disse løsningene er sjelden like smidige som hovedsystemene. 

– Ved bortfall av enkelte digitale tjenester må vi jobbe mer manuelt, både i kundeservice og i saksbehandling. Det er krevende, men nødvendig for å kunne levere. 

Ikke alle vil oss vel 

Truslene mot finanssektoren handler ikke bare om å trygge penger og transaksjoner. 

Ikke alle ønsker oss vel

anders hardangen

– Vi må legge til grunn at ikke alle ønsker oss vel. Noen kan ønske å sabotere, eller skape usikkerhet i samfunnet, sier Hardangen. 

DNB planlegger for cyberangrep, bortfall av strøm og telekommunikasjon, samt naturhendelser som kan ramme fysiske lokasjoner og datasentre. 

– I tillegg har vi en svært viktig rolle i sanksjonshåndtering og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Mye av kriminaliteten vi stanser, ender ellers opp i miljøer som også kan ha politiske eller destabiliserende motiver. Grensene mellom økonomisk kriminalitet, cyberkriminalitet og geopolitikk er i ferd med å viskes ut. 

Medarbeiderne avgjørende 

Medarbeidernes rolle i totalforsvaret er avgjørende, mener Hardangen. 

– De ansatte som skal holde hjulene i gang, trenger at samfunnet fungerer rundt dem – tilgang til mat, transport og grunnleggende tjenester. Totalforsvaret handler om at hele systemet henger sammen. 

Budskapet til DNBs egne ansatte i Totalforsvarsåret 2026 er derfor tydelig: 

– Vi er alle en del av totalforsvaret. DNB er en samfunnsviktig aktør, men vi lykkes bare hvis hele samfunnet gjør sin del. 

FAKTA TOTALFORSVARSÅRET 

Totalforsvaret er samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet for å forebygge, håndtere og stå imot kriser og krig. Totalforsvarsåret 2026 skal: 

• styrke samspillet mellom offentlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn 

• øke forståelsen for samfunnskritiske funksjoner og gjensidige avhengigheter 

• videreutvikle beredskap, øvelser og planverk i alle sektorer 

Finansnæringens rolle: 

• sikre betalingsformidling, kontantforsyning og tilgang til kapital 

• bidra i sanksjonshåndtering og bekjempelse av økonomisk kriminalitet 

• opprettholde tillit til penge- og finanssystemet i krise og krig 

Kritiske avhengigheter for finanssektoren: 

• stabil energiforsyning 

• sikker og robust telekommunikasjon 

Finanssektoren er definert som samfunnskritisk infrastruktur og en integrert del av totalforsvaret.