
Økt risiko i eiendom og høy gjeld i husholdningene
Høy husholdningsgjeld, høye bolig- og næringseiendomspriser og økt risiko i eiendomsutvikling er fortsatt de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet.
Det kommer fram i Finanstilsynets ferske vurdering av finansiell stabilitet for 2025. Samtidig skaper geopolitisk uro og økte handelsbarrierer stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover.
FORVERRET RISIKOBILDE
Til tross for økt internasjonal spenning og høyere tollsatser har den økonomiske veksten så langt i 2025 holdt seg oppe, både i Norge og internasjonalt. Finanstilsynet peker likevel på at risikobildet er tydelig forverret.
– Et forhøyet internasjonalt spenningsnivå og usikkerhet om virkninger av endret handelspolitikk bidrar til høy geopolitisk og realøkonomisk risiko. Det har også økt oppmerksomheten om digital sårbarhet og faren for systemiske cyberhendelser, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.
Aksjemarkedene har den siste tiden nådd nye rekordnoteringer, særlig drevet av sterk kursutvikling innen teknologiselskaper og kunstig intelligens. Finanstilsynet advarer mot at høye verdsettelser og lave risikopremier kan utløse kraftige priskorreksjoner.
Samtidig pekes det på at den sterke veksten i stablecoins og andre kryptoeiendeler skaper nye sårbarheter i det finansielle systemet.
FORTSATT HØY GJELD
Selv om gjeldsbelastningen hos norske husholdninger har avtatt noe de siste årene, er nivået fortsatt høyt – både historisk og sammenlignet med andre land. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2025 viser at gjennomsnittlig belåningsgrad for nye boliglån har økt, og flere lån presses nå opp mot grensen på 90 prosent belåning.
– Erfaringer fra tidligere kriser viser at høy gjeld og belåningsgrad øker risikoen for både låntaker og långiver, sier Kongsrud.
Finanstilsynet er særlig bekymret for utviklingen innen eiendomsutvikling. En stadig større del av gjelden ligger nå i selskaper med høy konkursrisiko og svak betjeningsevne. Ifølge tilsynet har enkelte eiendomsutviklere allerede påført banker betydelige tap.
– Utlån til eiendomsutvikling utgjør en betydelig andel av norske bankers bedriftsporteføljer, og er blant næringene bankene har størst eksponering mot, understreker Kongsrud.
TRE GODE NYHETER
Til tross for økt risiko i enkelte sektorer, slår Finanstilsynet fast at norske banker fortsatt fremstår som lønnsomme, solide og konkurransedyktige. Høyere renteinntekter siden 2022 har bidratt til sterke resultater, samtidig som tapene på utlån fortsatt er lave.
Norske banker tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene med god margin. Endringer i kapitaldekningsregelverket i 2025 har gitt noe ulike utslag, men samlet sett vurderes soliditeten som god.
Det er viktig at bankene har en forsvarlig buffer framover.
Per Mathis Kongsrud, Finanstilsynsdirektør
– Bankenes evne til å tåle tap og yte kreditt i nedgangstider avhenger av at de har tilstrekkelig egenkapital. Det er viktig at bankene har en forsvarlig buffer framover, påpeker finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.
Også norske forsikringsforetak og pensjonskasser har tilfredsstillende soliditet og lønnsomhet, selv om lavere investeringsinntekter svekket resultatene i starten av 2025. Samtidig har skadeforsikringsselskapene styrket driftsresultatene sine.
Finanstilsynet peker også på at overgangen til innskuddsbaserte pensjonsordninger gir økt ansvar for kundene, som i større grad selv må bære risikoen for avkastningen.
