NORSK SPRÅKMODELL: Jon Atle Gulla leder utviklingen av en norsk språkmodell som kan hjelpe bankenes chatbot til bedre svar og norsk. (Foto: Kai T. Dragland (NTNU) 

Maskinene skal lære seg bedre norsk

DNB og SpareBank 1 SMN samarbeider med Norsk forskningssenter for AI-innovasjon på NTNU i Trondheim i utviklingen av en språkmodell skal skrive bedre norsk språk enn det Chat GPT leverer. 

Norsk forskningssenter for AI-innovasjon (NorwAI) i Trondheim er et eksempel på hvordan finansnæringen bruker norske teknologimiljøer til innovasjon. Andre er fintech-klyngen NCE Finance Innovation i Bergen og akseleratormiljøene The Factory og Startuplab i Oslo. DNB og ulike banker i SpareBank 1 Gruppen er aktive støttespillere til disse miljøene. 

NYTT VERKTØY FOR DE ANSATTE 

ChatGPT og Googles variant er gigantiske språkmodeller som evner å forstå tekst og svare i et flytende språk.  

Professor og direktør i NorwAI Jon Atle Gulla tror språkmodeller i finansnæringen kan bidra til en helt ny versjon av chatboter, og kan ta over mer av den rutinemessige delen av kundebehandlingen.  

– Jeg tror slike språkmodeller kan være med som et intelligent hjelpemiddel når du søker etter informasjon for å lage ting. Den blir en slags kollega du jobber tett sammen med når du prøver å gjøre den vanlige jobben, sier han. 

Han ser for seg at språkmodellen kan lage sammendrag av innholdet i massevis av tidligere kontrakter eller lage forslag til tekst i en ny kontrakt. Språkmodellen vil kan også trekke ut hovedpunkter av mengder av interne dokumenter. 

Forskerne ved NorwAI har samlet data fra internett, Nasjonalbiblioteket, Schibsted-avisene og sosiale medier. Til sammen er 18,5 milliarder ordforekomster lagt inn i språkmodellen deres NorwAI GPT. I løpet av året skal antall ordforekomster dobles for å gi enda bedre svar og bedre språk 

DNB og SpareBank 1 SNM er de to finanspartnerne i NorwAI som har ledende norske bedrifter fra en rekke bransjer som partnere.  

HALLUSINASJONER 

Bankene vil bruke den nye språkmodellen til å lage bedre chatboter som kundene får glede av, både ved at dialogen blir mer flytende, den har bedre språk og svarene treffer bedre på det kunden spør om. 

Gulla advarer om at dette ikke er så enkelt som en kanskje skulle tro. 

– Det er lett å lage en chatbot som lager naturlige fine svar, men ett av problemene vi har med språkmodeller er det vi kaller hallusinasjoner. De gir helt feil svar, og det er jo totalt uakseptabelt i finansnæringen. Så det er en utfordring å ta i bruk denne teknologien, for hvordan skal vi garantere at den aldri gir feil svar? Vi må ha en verifikasjon av innholdet i svaret for å være sikker på at den ikke sier noe feil. Det er et forskningsfelt vi vil se mye på fremover, sier Gulla. 

KONKURRENT? 

– Hvordan blir NorwAI-GPT sammenliknet med ChatGPT fra OpenAI og tilsvarende fra Google 

– GPT3 og 4 har mye norsk språk i seg, så vi får veldig god generering av norsk tekst med ChatGPT. Den norske teksten i ChatGPT, er skrapa fra nettet. Det betyr at kvaliteten er litt både og. Vår strategi er å trekke inn høykvalitets tekster fra forlag, aviser og ulike bransjer. Men vi vet foreløpig ikke om modellen vår blir bedre enn GPT 3 eller GPT 4, sier Gulla. 

Det skal de finne ut senere i år når NorwAIs GPT skal testes og sammenliknes med ChatGPT og Googles variant. 

AI-EKSPERTER TIL BEDRIFTENE 

Gulla sier at arbeidet deres kan ende opp med en norsk språkmodell som vil være en konkurrent til de amerikanske, men det kan også være at NorwAI tar med kompetansen de har bygd opp og bruker den i neste runde for å lage løsninger på eksisterende språkmodeller. 

Vi bygger kompetanse på språkmodeller og utvikler samtidig AI-eksperter som kan teknologien ut og inn.

Jon Atle Gulla, direktør i NorwAI.

– Hvis vår språkmodell ikke blir like god som for eksempel ChatGPT4 på norsk, er det slettes ikke gitt at partnere som Schibsted og DNB tar i bruk vår. Men uansett er forskningen nyttig siden vi bygger kompetanse og utvikler AI-eksperter som kan teknologien ut og inn. De kan gå ut og jobbe for industrien etterpå, sier han.  

KLYNGE I BERGEN 

Finansnæringen blir godt hjulpet av fintech-klyngen NCE Finance Innovation i Bergen. Dette såkalte National Centre of Expertise har eksistert i fem år og er finansiert av Innovasjon Norge og de rundt hundre medlemmene. De er en blanding av finansinstitusjoner og fintech-selskaper fra hele landet. 

Administrerende direktør Bent Hilding Gjendem sier klyngebedriftene har en rekke prosjekter i gang rundt maskinlæring og kunstig intelligens. Det største er rettet mot forsikringssvindel der Tryg, Frende og Fremtind samarbeider om å avsløre svindel. 

– I markedet som de tre forsikringsselskapene ser på, anslås svindelen til tre milliarder kroner i året. Hvis de avdekker ti prosent, utgjør det 300 millioner kroner i året. Det viser hvor stor kommersiell verdi prosjektet har, sier Gjendem.  

De tre forsikringsselskapene har samlet store mengder data som er matet inn i modeller basert på maskinlæring. Resultatene fra pilotfasen er så gode at de tre nå jobber for å få det over i et fullt prosjekt der de vil legge inn enda flere data og kanskje få med flere forsikringsselskaper. 

AKSELERATORER I OSLO 

I Oslo sentrum ligger The Factory som har fått fart på en rekke fintech-selskaper og investert i rundt 20 av dem, deriblant kryptovalutabørsen Firi. Akseleratoren startet som Fintech Factory i 2015, men dekker i dag mange bransjeområder. Til nå har de hjulpet 350 oppstartselskaper. SpareBank 1 SR-Bank er en av hovedpartnerne. 

CCO Hans Christian Bjørne i The Factory sier de har et nært samarbeid med SR-bank om tidligfaseprogrammet Gründeracademy. 

KOBLER DE STORE OG SMÅ: Hans Christian Bjørne i The Factory får fart på fintech-oppstartene og kobler dem til de store finansaktørene. (Foto: The Factory) 

– Her har vi med lokale fasilitatorer i fire byer: The Factory dekker Oslo/Østlandsområdet og er koordinator for hele programmet, mens de øvrige tre er Siva-inkubatorene Validé i Stavanger, VIS i Bergen og Innoventus Sør i Kristiansand. Programmet er støttet av SR Bank og Sparebankstiftelsen for å få opp nye gründere, sier Bjørne. 

Ett av selskapene som jobber med maskinlæring og kunstig intelligens, er Enin som har vært med helt siden starten av The Factory. Akseleratoren koblet Enin med sin første bankkunde Santander Consumer Bank som testet ut risikovurderinger i sanntid ved hjelp av store datamengder og maskinlæring. I dag bistår Enin blant andre bankene i Eika-gruppen med løsninger på Kjenn din kunde (KYC) og Hvitvasking. (AML). 

Et annet selskap som jobber med å hjelpe bankene med å hindre hvitvasking ved hjelp av AI, er selskapet Finterai som ble tatt opp i Datatilsynets sandkasse for AI i fjor.  

Bjørne sier The Factory kan spille en viktig rolle for de etablerte finansinstitusjonene ved å være en utkikkspost og se etter løsninger som er relevante for de store, og samtidig koble gründerselskapene til interessante partnere. I de syv årene The Factory har eksistert har de gjort seg noen erfaringer med kobling av oppstartsbedrifter og store finansinstitusjoner. 

– Det snakkes mye om samarbeid mellom corporate og startups, og mange sier at dette er fremtiden. Vår erfaring er at dette landskapet er i modning og har en god del modning framfor seg. Vår erfaring er at de minste bør vokte seg for å gå inn i tunge samarbeid for tidlig, før de er modne til å ta dansen med de store, sier han. 

Et annet viktig miljø for fintech-innovasjon er Startuplab i Oslo som har et eget fintech-program der DNB, SpareBank 1 Østlandet, Fremtind og Sparebank 1 SMN er med som partnere. 

FAKTA  

I serie artikler ser vi nærmere på om og hvordan ulike bedrifter i finansnæringen bruker kunstig intelligens og mer spesifikt GPT-teknologien. GPT står for generative pre-trained transformer. Dette er nevrale nettverk som er utviklet av det Microsoft-kontrollerte selskapet OpenAI. Nettverket brukes til generativ tekstmodellering der ChatGPT er en modell. GPT-modeller som er forhåndstrent på store mengder tekstdata kan brukes til en rekke oppgaver. Dette kan inkludere automatisert tekstgenerering, oversettelse, svar på spørsmål, støtte for en rekke administrative oppgaver og i utvikling av nye produkter og tjenester. 

Tidligere artikler om AI i finansnæringen: 

21. April 2023:  Fort gjort å gi bort sensitive data med GPT 

19. April 2023: Kan språkrobotene redde chatboten? 

17. April 2023: Norske finansdata byr på store AI-muligheter 

14. April 2023: – GPT er et annet «beist»