KRONIKK: Bankene har enda en gang fått riper i omdømmet etter avsløringen av Panama-papirene. Her kommer det frem at også norske banker har hjulpet virksomheter med å tilby skatteplanlegging. Det gigantiske datamaterialet omfatter 300 000 virksomheter og 12 statsledere som på rimelig lovlig vis har kanalisert formuer vekk fra de lokale skattemyndighetene, i mange tilfeller med bankenes hjelp.

Forargelsen er stor, og politikere over hele verden står nå frem og sier at denne form for skatteunndragelse skal stoppes. De norske skattemyndighetene oppfordrer folk til å melde seg, hvis de er involvert i off-shoreaktiviteter i varmere himmelstrøk. Det er en strålende idé, men behøver alle de ansvarlige politikere og kritikere fremstå som totalt uvitende om virkeligheten bak internasjonal skatteplanlegging?

Når jeg søker på ”Luxembourg” i min egen mailboks, dukker det opp elektroniske regninger fra Apple, Microsoft, Paypal og Amazon. De er alle registrert i små europeiske skatteparadis, som står med bittesmå bokstaver nederst på regningen. Man behøver altså ikke å være gravende journalist i The Guardian for å finne ut av at verdens ledende virksomheter planlegger sin skatt.

I Panama-papirene er det forbausende få amerikanske firmaer. Men hvorfor skulle de reise til Panama for å unngå å betale skatt? De har sin egen helt private stat til dette formålet: Delaware! Staten har 900 000 innbyggere, men 1,1 million registrerte skattefrie selskaper. 65 prosent av virksomhetene på Fortune 500-listen er registrert her, og 30 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt stammer fra denne staten.

Panama-avsløringene har fått den britiske statsministeren David Cameron til å fortelle at nå må skattehullene stoppes. Men hans egen rike far står omtalt i Panama-papirene, og statsministeren har selv mottatt penger fra farens off-shoreselskap. Barrack Obama omtaler avsløringene som ”viktig informasjon” og etterlyser innføring av nye internasjonale skattereformer.

            I dine drømmer Mr. President. Din partifelle og formodentlig USAs kommende president Hillary Clinton, har sitt private selskap registrert i Delaware på adressen ”1209 North Orange Street”. Det samme har Donald Trump og en kvart million andre amerikanske selskaper – alle i samme toetasjeres bygning.

Hykleriet omkring skatteunndragelser kjenner ingen grenser. Det moralske problemet er så omfattende, at vi ikke kan forlange at norske banker skal fikse det alene. For alle involverte overholder i virkeligheten lovgivningen, men glemmer etikk og moral for å ivareta sine egne økonomiske interesser. Det er et klassisk dilemma, som økonomen Milton Friedman omtalte allerede i 1984: ”Firmaers eneste oppgave er å maksimere profitt innenfor lovens rammer”, sa han.

Det er feil! Vi har alle et ansvar for hverandre, og lovgivningen vil alltid henge etter utviklingen i en aksellerende verden. Men hva kan norske banker og den enkelte medarbeider stille opp med mot de enorme økonomiske kreftene?

Man kan gjøre det som er moralsk forsvarlig. Det samlede ansvar for skatteunndragelse er ikke blot 100 prosent. Hvert eneste menneske, som er en del av dette etiske dilemmaet, må hver svare 100 prosent for sine egne beslutninger. Likevel kan vi ikke forvente at en bankansatt skal si opp sin stilling, fordi banken medvirker til skatteunndragelse. Men hver enkelt av oss kan oppføre oss i tråd med våre verdier, så langt vår innflytelse rekker. Det er første skritt til en bedre banketikk.

NILS ELMARK
Finansiell fremtidsforsker fra Inception i London