ULEMPEN OG FORDELEN: – En god konkurransepolitikk i bankmarkedet bør sikte på å jevne ut ulempen av å være liten og fordelen av å være utenlandsk, skriver sjefsøkonom Sven Eide i denne kronikken. (Foto: Morten Brakestad)

KRONIKK: Tre tiltak for bedre bankkonkurranse

For å sikre like konkurransevilkår i banknæringen, må regjeringen følge opp med tre konkrete tiltak, skriver sjefsøkonom Sven Eide i denne kronikken.

Konkurransen i det norske bankmarkedet fungerer. Det er konklusjonen i en fersk rapport lagt frem av Finanstilsynet. Tilsynet går grundig til verks og avliver blant annet myten om superprofitter i næringen. Når det tas høyde for bankenes høyere gjeldsfinansiering sammenliknet med næringslivet for øvrig, er avkastningen sågar på langt lavere nivåer enn i andre sektorer.  

STØRRELSE STADIG VIKTIGERE

Øyeblikksbildet er godt belyst i rapporten. I et dynamisk perspektiv fremstår Finanstilsynets analyse imidlertid svakere. Den senere tids mange bankfusjoner viser at strukturen i markedet er i ferd med å endre seg. Størrelse spiller en stadig viktigere rolle. Den samlede mengden av compliance- og rapporteringskrav er, sammen med høyere kapitalkrav for de mindre såkalte standardmetode bankene, en viktig driver for sammenslåingene. Dens betydning for konkurransen synes Finanstilsynet imidlertid å være begrenset. 

ULEMPEN OG FORDELEN

Konkurransetilsynet har på sin side uttrykt bekymring for at bankfusjonene vil kunne svekke konkurransen om bankkundene. Denne bekymringen bør regjeringen ta tak i. En god konkurransepolitikk bør sikte på å jevne ut ulempen av å være liten og fordelen av å være utenlandsk, noe regjeringen også har satt seg om ambisjon i Hurdalsplattformen. Målsetningen bør regjeringen nå følge opp med tiltak på tre områder: 

  • Ekstra arbeidsgiveravgift bør fjernes. 

Ekstra arbeidsgiveravgift legger en større byrde på mindre sparebanker siden arbeidskraft typisk utgjør en større andel av deres totale kostnader sammenlignet med de store mer sentraliserte bankene. Finansbedrifter betaler fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift for sine ansatte, som del av finansskatten. Her bør innretningen snarlig endres vekk fra beskatning av arbeidskraft som er til besvær for mindre banker. 

  • Trepartssamarbeid om et kompetanseløft for finansnæringen bør intensiveres. 

Et slikt kompetanseløft vil sette særlig mindre bransjeaktører i stand til å ta i bruk ny teknologi og oppfylle stadig nye reguleringskrav. Etter søknad fra Finansforbundet og Finans Norge har regjeringen nå bevilget midler til et statlig finansiert bransjeprogram for finansnæringen. Det er gode nyheter for særlig mindre banker med begrensede ressurser for å videreutdanne sine ansatte og arbeidet bør følges opp tett av partene. 

  • Kapitalkravene bør være mest mulig like for ulike banker. 

Det innebærer at regjeringen bør fortsette å se på muligheter for å lette kapitalkrav for små- og mellomstore banker, i tråd med lettelsene regjeringen annonserte før jul. Utenlandske aktører bør stilles samme kapitalkrav som norske. Delvis overlappende begrunnelser for ulike bufferkrav gjør står i dag i veien for full anerkjennelse av de norske kravene, godt eksemplifisert av at Finland bare vil delvis anerkjenne de norske bufferkravene.   

En mangfoldig banknæring, der aktørene konkurrerer på mest mulig like vilkår er en viktig forutsetning for velfungerende konkurranse, nå og i fremtiden.