STÅR PÅ: Soussjef Solvor Hagen har jobbet i DNB i snart 50 år, og står på videre i jobben. – Jeg jobber så lenge jeg kan, sier hun.

Evighetsmaskinen

Solvor Hagen er en type senior som samfunnsøkonomene drømmer om. Hun nærmer seg så smått sitt 50 årsjubileum i DNB. Og hun jobber, og jobber.

Teksts: ULF PETER HELLSTRØM

– Jeg jobber så lenge jeg kan, og så lenge jeg gjør en jobb som bidrar til at banken vil ha meg med videre, sier hun.

Når gir du deg?

– Hvis alt går bra regner jeg med å gå av ved aldersgrensen i banken nå, som er 70 år.

Solvor Hagen er 67 år og et levende eksempel på at seniorene i finansbransjen varer lenger enn for noen år siden. Solvor Hagen har aldri vært gjenstand for fremstøt fra ledernes side for å få henne ut av rullene sammen med en sluttpakke. Snarere tvert imot.

ETTERTRAKTET

– De vil gjerne at jeg fortsetter, sier Solvor Hagen.

Hennes syn forsterkes av Eli Solhaug, en sentral tillitsvalgt i DNB og finansbransjen.

– Det er helt slutt hos oss med sluttpakker for å få folk ut døren. Vi har ingen sluttpakker for tiden hos oss. Skal du slutte, får du si opp selv, svarer Eli Solhaug.

Mange arbeidsgivere i finansbransjen har lagt de store bølgene med nedbemanninger i form av tidlige avganger for seniorer og rause sluttpakker bak seg.

HISTORIE: DNB ser på den eldre arbeidskraften svært viktig fordi den sitter på mye historie og kompetanse som det er viktig for bedriften å ha med seg videre. – Adskillige seniorer velger å stå i jobben til aldersgrensen på 70 år, sier tillitsvalgt Eli Solhaug.

I stedet synger flere den nye melodien der teksten åpenbart lyder omtrent slik: «Seniorene er verdifulle. Vi trenger dem».

I likhet med Hagen har også Eli Solhaug jobbet i DNB i mange år. Solhaug har vært tillitsvalgt i Finansforbundet samt tillitsvalgt på heltid i landets største bank.

HISTORIEN ER VIKTIG

– Slik jeg hører ledelsen sier det hos oss, er den eldre arbeidskraften svært viktig fordi den sitter på mye historie og kompetanse som det er viktig for bedriften å ha med seg videre, sier Eli Solhaug.

– I DNB ansatte vi akkurat en fagansvarlig for mangfold i banken, og hun er 58 år gammel. Yngre arbeidstakere hopper –  og shopper –  kanskje mer rundt, slik at du skaffer deg ofte en mer stabil arbeidskraft ved å ansette en godt voksen person.

– Og hva er en godt voksen person i ditt univers, slik du ser det nå?

– Jeg er jo godt voksen selv når jeg nærmer meg de 60. Det er vel omtrent i denne alderen at mange definerer folk som godt voksene. Men jeg føler meg ikke slik! sier Eli, og ler.

– Men du skisserer vel en utvikling for seniorer som jobber lenger som har foregått både hos folk flest og ikke minst blant lederne?

– Ja for så vidt. Jeg tror også at ledere har oppdaget de senere år at de har bidratt til at så mange ansatte i den samme generasjonen har sluttet at det nærmest er mangel på folk. De som er igjen, opplever at arbeidsgiverne ser en stor verdi av å beholde dem.

Du skaffer deg ofte en mer stabil arbeidskraft ved å ansette en godt voksen person

Eli Solhaug, tillitsvalgt i DNB

STÅR TIL 70

– Hos oss ser vi at adskillige seniorer velger å stå i jobben til aldersgrensen på 70 år, som erstattet den gamle aldersgrensen på 67 år for et par år siden, sier Eli Solhaug.

Solvor Hagen ble ansatt som tenåring i daværende Den norske Creditbank, som også på 1970– tallet var Norges største forretningsbank.

Hvis alt går bra regner jeg med å gå av ved aldersgrensen i banken nå, som er 70 år

Solvor Hagen, kunderådgiver i DNB

Banken den gang ble ledet av Johan Melander, som holdt et fast grep om tøylene i DnC fra 1954 til 1980 – da han som 70-åring gikk av som toppsjef.

MELANDERS METODE

Solvor husker hvordan Melander gikk rundt og forsøkte å hilse på så mange ansatte som mulig hver jul, fulgt av en yngre medarbeider som til enhver tid kunne fortelle Melander hvor han befant seg i bankens mange irrganger.

Senere kom blant andre Leif Terje Løddesøl, og på 80- og 90-tallet kom skandaler og kjempeunderskudd også til norsk næringsliv, både før og etter bankkrisen. Solvor husker selvsagt fortsatt begrepene «en lødd» og en «mong» fra praten i kantinen.

Hun har vært med på overgangen fra tilværelsen som en gammeldags bankfunksjonær til dagens kundebehandler, med solid digital kompetanse på det meste i banken. I unge år var hun med på å skrive pappkort med oversikter over kundenes konti og bankens engasjementer. Slike engasjementskort ble oppbevart i brannsikre skap til neste forespørsel fra kundene.

Hun husker rørposten som var bankens interne mailsystem lenge før mail ble ensbetydende med e-mail. Mailsystemet besto ikke minst av en mann i frakk som sendte patronene til rett mottaker.

– Det hendte også at vi åpnet luken og ropte til mannen for å høre om han hadde det bra, forteller Hagen.

– Har banken vært en god arbeidsgiver for deg?

– For meg har den absolutt det.  Jeg fikk for eksempel tilpasset arbeidstiden min da barna var små, forteller Solvor Hagen.

– Og sluttpakkene?

– De finnes ikke lenger. De hadde sin funksjon. De bidro vel til at en del kolleger som kanskje ikke hadde den største viljen til å være med på endringer, fikk en fin inngang til pensjonisttilværelsen. Ikke alle var like tent på omveltningene da de gamle skrankene og filialene forsvant og den digitale teknologien overtok.

– Men nå er de borte, og banken opplever vel at den trenger de gjenværende seniorene. Banken er jo blitt nødt til å bli bedre til å ta vare på medarbeiderne, sier Hagen.

FAKTABOKS

Søkelys på alder i finans

Den alminnelige aldersgrensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven er 72 år. I en serie artikler ser vi på utviklingen for eldre ansatte i finansbransjen.

Tidligere artikler:

1 – Ledere snur ryggen til de eldre (17. januar 2022)