– Nå kommer det flere endringer samtidig og det vil gjøre yrkesskadeforsikring vesentlig dyrere, sier juridisk fagsjef Axel Peterson i Gjensidige.  

Samlet initiativ

Både bransjen og Finans Norge ønsket i utgangspunktet kanskje at alle de tre, muligens fire, initiativene hadde blitt sett mer samlet.  

Samtidig med forslaget om å endre arbeidsulykkesbegrepet, pågår det flere prosesser som kan påvirke yrkesskadeforsikringen: endringer i yrkessykdomslisten, mulig regulering av skader på hjemmekontor og spørsmålet om kapitaliseringsrenten, som brukes når fremtidig inntektstap gjøres om til et engangsbeløp. 

Finans Norge peker på det samme i sitt høringsinnspill til Stortingets arbeids- og sosialkomité. 

Organisasjonen mener konsekvensene ikke er vurdert i sammenheng med andre pågående og varslede endringer på yrkesskadeområdet, blant annet ny yrkessykdomsliste og endringer i kapitaliseringsrenten. 

Møtte politikerne 

– Vi har deltatt i høring i Stortinget og fikk der spørsmål til flere av problemstillingene vi har løftet. Samtidig er det for tidlig å si noe om den videre behandlingen. Vi følger saken tett, sier kommunikasjonssjef Nina Lædre Wiig i Finans Norge. 

Hun legger til at det er for tidlig å ta stilling til eventuelle retningslinjer. 

–  Vi har spilt inn et forslag til presisering i komiteens spesielle merknader, til støtte for praktiseringen av regelverket, sier kommunikasjonssjefen. 

Større erstatninger 

Kapitaliseringsrenten for yrkesskadesaker har vært seks prosent. Forslaget nå, som også er gjennomført i standardisert erstatning for barn, er at den reduseres til 2,5 prosent. Det innebærer at erstatningsnivået skal opp, til dels kraftig, sier Peterson. 

Eksterne analytikere har vurdert effekten av denne endringen alene til om lag 30 prosent premieøkning. 

Uklar terskel 

Regjeringens forslag innebærer at kravet om at hendelsen må være «uventet» eller belastningen «usedvanlig», fjernes. Det skal bli lettere for blant annet ansatte i fysisk krevende yrker å få godkjent skader som skjer på jobb. 

Det er ikke gjort noe reelt forsøk på å sette en nedre terskel for yrkesskade

Axel Peterson, Gjensidige.  

–  Begrepet skal utvides. Forslaget er konkret på hvilke trygderettsavgjørelser som ville fått motsatt resultat, men det er ikke gjort noe reelt forsøk på å sette en nedre terskel for yrkesskade, sier Peterson. 

Også Finans Norge etterlyser en tydeligere nedre grense. I høringssvaret skriver de at proposisjonen peker på enkelte typetilfeller der departementet ønsker realitetsendringer. I mindre grad redegjøres det for hvor den generelle nedre terskelen for arbeidsulykkesbegrepet skal gå. 

For skadebehandlerne betyr det at gamle avslagstyper må vurderes på nytt i lignende saker, samtidig som flere krav kan bli meldt fordi gråsonene flyttes. 

Kundemøter i retten 

–  Vi må først internt tolke loven. Det er en del krav som tidligere har vært avslått, der lignende tilfeller nå skal føre til utbetaling, sier Peterson. 

Forsikringsselskapene kan ikke uten videre samordne praksis. Konkurransereglene setter grenser for hvor langt selskapene kan samarbeide om slike vurderinger. Konsekvensen kan bli flere krav, mer intern tolkning og flere saker for domstolene: 

–  Det er ikke noen drømmesituasjon for et forsikringsselskap å møte kundene i retten. Når du får så lite veiledning om hvor langt ned terskelen skal flyttes, må partene i retten for å få avklart det lovgiver ikke vil presisere, sier Peterson. 

Kostnadsanslag trolig feil 

Departementets kostnadsanslag har også fått kritikk fra forsikringsbransjen. Yrkesskadeordningen er nemlig tosporet: NAV dekker grunnmuren gjennom folketrygden, mens forsikringsselskapene skal fylle opp med erstatningsrettslige poster som blant annet inntektstap. 

I høringsinnspillet skriver Finans Norge at de økonomiske og administrative konsekvensene er utilstrekkelig utredet. Proposisjonen anslår 20 til 30 prosent flere yrkesskadesaker, 10 til 15 prosent høyere erstatningsutbetalinger og et premieøkende kostnadsnivå på om lag 200 til 300 millioner kroner per år. 

Finans Norge mener samtidig at estimatene i hovedsak bygger på trygderettsavgjørelser knyttet til folketrygden, og derfor ikke kan legges direkte til grunn for forventet effekt i forsikringsmarkedet. 

– For forsikringsbransjen dreier det seg om helt andre skadeposter, presiserer Peterson. 

Inntektstap sentralt 

– Hvis du har en yrkesskadesak, skal du kompenseres fullt ut på det lønnsnivået du har når skaden skjer. Hvis du tjener 9G eller 10G, har du et umiddelbart tap hvis ikke arbeidsgiver dekker lønn over 6G. I en yrkesskadesak vil dette kunne utbetales av forsikringen, sier Peterson. 

Han understreker at dette ikke er Gjensidiges offisielle premieanslag, men sier retningen er tydelig: 

– Vi har ikke regnet konkret på premieeffekten av de ulike initiativene hverken hver for seg – eller samlet, men det vil bli vesentlige premieøkninger for yrkesskadeforsikring, oppsummerer juridisk fagsjef Axel Peterson i Gjensidige.