Finans Norge mener et kutt på to prosentpoeng vil kunne trekke utlånsrentene ned med rundt 0,2 prosentpoeng. Organisasjonen viser også til at det kan gi en økning i langsiktig BNP med 0,1 til 0,2 prosent. Anslaget tilsvarer en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 5 og 10 milliarder kroner.

«Etter Finans Norges syn utgjør dagens nivå en samfunnskostnad som er større enn nytten», heter det i et brev fra Finans Norge til Finansdepartementet, der de advarer mot Norges Banks anbefaling om å videreføre systemrisikobufferen på dagens nivå.

– Beregninger av et tilstrekkelig kapitaldekningsnivå, som bygger på rimelige forutsetninger om krisesannsynlighet og krisekostnader, indikerer at systemrisikobufferen bør reduseres med minst to prosentenheter, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Endret risikobilde

Norges Bank trakk blant annet frem husholdningenes høye gjeld og bankenes eksponering mot næringseiendom da de anbefalte at systemrisikobufferen holdes uendret på 4,5 prosent.

Finans Norge mener risikobildet de baserer anbefalingen på har bedret seg siden forrige vurdering. De trekker frem at husholdningenes gjeldsbelastning har falt siden 2021, og nå er tilbake på nivået for ti år siden. Samtidig har mislighold og tap i bankene vært lave, tross for kraftig renteoppgang og økte levekostnader. Risikoen i næringseiendom vurderes også som lavere:

– Det markerte prisfallet på næringseiendommer i 2022 og 2023 utgjorde en materialisering av risiko, og denne priskorreksjonen har blitt etterfulgt av stabilisering.

Fortsatt høyere enn Europa

Johansen understreker at norske banker fortsatt vil ha høye kapitalkrav i europeisk sammenheng, også etter kuttet som Finans Norge etterlyser. Det til tross for lovende stresstester.

Samtidig diskuteres bankenes kapitalkrav høyt i EU: Flere land tar til orde for endringer som kan styrke europeiske bankers konkurranseevne.

Svekker konkurranseevnen

Finansforbundets sjeføkonom Sven Eide deler Finans Norges vurdering om at risikobildet har endret seg.

– Høyere norske kapitalkrav gjør at norske aktører ikke konkurrerer på like vilkår. Mer egenkapital som bindes i hjemmemarkedet for norske engasjementer, tilsier mindre muskler til å ekspandere i utenlandske markeder, sier han og viser til utviklingen blant digitale nisjebanker.

I forbundets fintech-rapport er det dokumentert at fire norske forbrukslånsbanker de senere årene enten er kjøpt opp av svenske banker eller har flyttet hovedkontoret til Sverige.

– Bankene som har flyttet, har blant annet pekt på at de får lavere kapitalkrav i Sverige, sier han.

Samme risiko telles flere ganger

Finans Norge mener dessuten at flere av risikofaktorene som begrunner systemrisikobufferen allerede fanges opp av andre krav, herunder utlånsforskriften, motsyklisk kapitalbuffer, risikovektgulv og særskilte krav til systemviktige banker.

Organisasjonen viser også til at EUs banktilsyn, EBA, tidligere har bedt norske myndigheter undersøke mulig overlapp i regelverket.

Da Finansfokus var i kontakt med Finans Norge fredag, hadde Finansdepartementet foreløpig ikke svart på brevet.