– De fleste fusjonene i 2025 skjedde mellom banker som allerede deler det samme markedet og nedslagsfeltet. Bankene sier selv at de slår seg sammen for å bli mer kostnadseffektive og dra nytte av stordriftsfordeler, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen.

– Samtidig handler det om tilgang til kompetanse: Regelverket blir mer komplekst og kravene til alt fra teknologi, bærekraft og etterlevelse øker. For de minste bankene kan det være krevende å håndtere dette alene.

Flest fusjoner på 40 år

I 2025 ble det gjennomført åtte sparebankfusjoner. Dette er det høyeste fusjonstempoet på over 40 år. Det kommer frem i Sparebankrapporten 2025, som er utarbeidet av Deloitte i samarbeid med Sparebankforeningen og Bankeye.

Konsolideringen drives av behov for større kundegrunnlag, teknologiinvesteringer, kompetanse og markedsposisjon. Samtidig som fusjoner kan gi større fagmiljøer og mer robuste banker, innebærer det også nye organisasjoner, endrede arbeidsoppgaver og press på stabs- og støttefunksjoner når gevinstene skal tas ut.

Antall kontorer har holdt seg relativt stabilt de siste årene, mens antall årsverk har økt.

Øker markedsandeler

Sparebankene gikk styrket ut av 2025, og sto for 40,7 prosent av utlånsmarkedet i Norge. Dette er en oppgang på 5,4 prosentpoeng siden 2017. Økningen har kommet både i privat- og bedriftsmarkedet.

2025 var preget av høy lønnsomhet, fortsatt utlånsvekst og lave utlånstap. Egenkapitalavkastningen for sparebankene endte på 12,4 prosent. Selv om avkastningen var 1,3 prosentpoeng lavere enn i 2024 er det godt over det historiske snittet.

Den sterke lønnsomheten er først og fremst drevet av høy rentenetto. Dette kan imidlertid endre seg: Rentebanen er på hell, og konkurransen om utlån ble intensivert gjennom fjoråret. Enkelte banker satte til og med ned utlånsrenten i forkant av nye rentekutt.

KI – bruken øker

Internasjonalt har storbankene i 2025 gått fra KI-eksperimentering til investeringer med konkrete kostnads- og inntjeningsmål. Også i Norge har KI-bruken økt.

Kunstig intelligens er et av de viktigste strategiske spørsmålene for sparebankene. Enkelte norske sparebanker implementerer KI-verktøy og agenter for saksnotat, dokumentanalyse, rådgiverstøtte-chatbot og risikovurderinger. Men de står ikke fremst i skoen.

– KI-løsninger direkte i kundeinteraksjonen kan gi effektiviseringsgevinster for både kunden og banken, men mange kunder er fortsatt skeptiske til chatboter. Generelt ser vi at de som har hatt personlig rådgiverkontakt rapporterer høyere tilfredshet enn de som ikke har hatt det, sier Director i Deloitte, Nikolai Herlofson Finne.