Store grupper i privat sektor får stadig mindre igjen for sin pensjon i kroner og ører. I finansnæringen er problemstillingen særlig utbredt. Både tidligere og nåværende ansatte med fripoliser fra tidligere arbeidsgivere blir rammet. Årsaken er at verdien av fripolisene ikke lenger blir regulert i takt med prisstigningen. 

LITE OPPMERKSOMHET 

– Dette er en sak som angår svært mange, men som har fått overraskende lite oppmerksomhet, sier Stian Tegler Samuelsen, konserntillitsvalgt i DNB.En forklaring som ofte trekkes frem, er kompleksiteten knyttet til eventuelle endringer i pensjonsregelverket. Mange ansatte og pensjonister er ikke en gang klar over at de har en fripolise, hva dette er og hvordan denne reguleres. 

– Det er mange personer, individuelle beregninger og gamle systemer. Mye må gjøres manuelt, og det gjør terskelen høy, tror Samuelsen. 

BLE KJENT I 2024 

De tillitsvalgte i DNB ble først involvert i saken mot slutten av 2024. 

– Vi begynte å se nærmere på dette etter henvendelser både internt og privat. Da vi undersøkte saken, ble det raskt klart at problemet gjelder langt flere enn DNB. Store deler av finansnæringen og privat sektor mangler regulering av fripolisenes kjøpekraft. 

Problemet gjelder langt flere enn DNB. 

Stian tegler samuelsen

Problemstillingen gjelder ansatte som ble ansatt før overgangen til innskuddspensjon. I DNB skjedde denne overgangen rundt 2011–2015. Disse har i dag fripoliser fra ytelsesbaserte ordninger hos tidligere arbeidsgiver. Verdien av disse fripolisene har i praksis stått stille siden finanskrisen i 2008. 

INGEN AUTOMATIKK 

Fripoliser har i dag ingen automatisk regulering i takt med lønns- eller prisvekst. Utbetalingene kan bare øke dersom det tilføres overskudd fra livsforsikringsselskapene eller pensjonskassene som forvalter midlene. 

Pengene forsvinner ikke, men det gjør kjøpekraften.

stian tegler samuelsen

– Pengene forsvinner ikke, men det gjør kjøpekraften. Med dagens høye prisvekst blir dette stadig mer merkbart, særlig for dem som har vært pensjonister lenge, sier Samuelsen. 

De fleste fripoliser har en garantert årlig avkastning på rundt tre til 4 prosent. Garantien sikrer at pensjonskapitalen ikke faller i nominelle kroner, men gir ingen beskyttelse mot inflasjon. 

ET BRANSJEPROBLEM 

Ifølge Samuelsen er dette langt fra et særtilfelle i DNB. 

– Flere banker og finansforetak har samme type ordninger. Dette er i realiteten et kollektivt problem i bransjen. 

Han mener derfor at løsningen i liten grad kan overlates til den enkelte virksomhet. 

– Jeg har større tro på en overordnet løsning, enten gjennom endringer i regelverket eller felles initiativ i bransjen. 

Fra arbeidsgiversiden er budskapet at pensjonsordningene følger inngåtte avtaler og gjeldende regelverk. 

– Det er viktig å være tydelig på at dette ikke er ulovlig. Bedriftene gjør det de har forpliktet seg til. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om avtalene, slik de ble inngått for mange år siden, gir et rimelig resultat i dag? spør Stian Samuelsen. 

STERKT ENGASJEMENT

Også pensjonistene i DNB har engasjert seg sterkt i saken om manglende regulering av fripolisene. Lars Rasmussen ble pensjonist fra DNB Liv i 2015, midt i overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsordninger.

– Selv om vi ikke likte endringen, hadde vi forståelse for arbeidsgivers valg innenfor gjeldende rammebetingelser. I mange år ble pensjonene regulert rimelig godt i takt med konsumprisindeksen. Det opphørte.

– Manglende regulering ble først forklart med behov for økte avsetninger, blant annet fordi pensjonistene lever lengre enn forutsatt. Dette aksepterte vi i en periode. Etter hvert ble det imidlertid klart at reguleringene uteble, samtidig som eier tok ut milliardbeløp i årlige utbytter, forteller Lars Rasmussen.

I møte med tidligere kolleger gjennom pensjonistforeningen ble dette raskt et sentralt tema. For et par år siden engasjerte Lars Rasmussen seg aktivt i saken, basert på sin erfaring som tillitsvalgt. Til tross for forsøk over to år, har det ikke lyktes å få dialog med ledere som har fullmakt til å gå inn i saken. Men han har god kontakt med tillitsvalgte i DNB. De arbeider videre med saken som nå ligger på politikernes bord.

NY LOV – INGEN ENDRING? 

I disse dager er det siste innspurt i behandlingen av endringer i pensjonsregelverket på Stortinget. Finanskomiteen har fått frist til 17. mars for å legge fram sin innstilling i saken. Likevel er det lite trolig at loven endres, slik at fripolisene vil bli automatisk regulert i takt med prisstigningen. 

Samuelsen følger nå den pågående behandlingen av pensjonsregelverket på Stortinget tett. 

– Dersom nytt regelverk åpner for bedre regulering av fripoliser, kan det gi reell effekt. Vi må jo sette alt inn på at våre politikere forstår alvoret og konsekvensene for tusener av ansatte både i finans og i privat sektor, understreker han. 

HØYT PRIORITERT 

– Dette handler om store verdier og økonomisk trygghet for mange mennesker. Derfor må saken løftes videre. Det er akkurat det vi nå gjør i nært samarbeid med Finansforbundet. Saken ble tatt opp på landsmøtet i november. Da ble vi enige om å arbeide videre med regelverket for fripolisene. Dette er blir en viktig del i forbundets nye politiske program, oppsummerer Stian Tegler Samuelsen, konserntillitsvalgt i DNB. 

FAKTA: Fripoliser – kort forklart 
 
• Hva er en fripolise? 

En fripolise er en pensjonsavtale som er fristilt fra arbeidsgiver når et arbeidsforhold avsluttes, og som bygger på tidligere ytelsesbasert tjenestepensjon. 

• Hvordan reguleres fripoliser? 

Det finnes ingen automatisk regulering. Pensjonen øker bare dersom det tilføres overskudd. 

• Hvilken garanti gjelder? 

De fleste fripoliser har en årlig nominell avkastningsgaranti på tre til fire prosent. Garantien beskytter ikke mot inflasjon. 

• Hva er konsekvensen? 

Uten regulering taper fripoliser kjøpekraft over tid. 

(Kilder: Arbeidsgrupperapport om fripoliser og annen privat tjenestepensjon (Finansdepartementet, 2024)
Finans Norge, statistikk for livsforsikringsselskaper 
Fafo-rapport om private tjenestepensjoner¹