Under Bankenes sikringsfonds årlige høstkonferanse før helgen advarte Finanstilsynets direktør Per Mathis Kongsrud på det sterkeste mot å ta de gode bankresultatene for gitt fremover.   

Advarslene kommer til tross for at de norske bankene med sine
26 000 medarbeidere leverer rekordresultater langt over det kollegene i andre europeiske land klarer å prestere.  

Egenkapitalavkastningen i norske banker ligger nå på 14–15 prosent. Det er noe lavere enn rekordåret i fjor, men likevel betydelig over EU-snittet på 10–11 prosent.   

SKALK LUKENE!  

Ifølge Kongsrud er det høy rente kombinert med lave mislighold som har gitt bankene det store oppsvinget de siste årene. Han advarer bankene mot å tro at det likevel ikke vil komme kriser.   

Det er viktig å bruke de gode tidene til “å skalke lukene og forberede oss på at det kan bli ordentlig vanskelig fremover”.  

Per Mathis Kongsrud, FINANSTILSYNET

– Det blir viktig å opprettholde gode motstandskraftige systemer med god styring og kontroll og tilstrekkelig soliditet, sa Kongsrud.  

Finanstilsynsjefen sa at tall fra første halvår 2025 viste at de største bankene har stabile tap og lav risiko, mens mindre banker har høyere tap og svakere risikostyring. Med mer konsentrerte porteføljer og eksponering mot utsatte næringer, er de mer sårbare for økonomiske sjokk.  

IKKE SE I BAKSPEILET  

Kongsrud peker på krigen i Europa, svekket internasjonalt samarbeid og lavere oppslutning om globale regelverk som store trusler mot den finansielle stabiliteten.   

– Så langt har jo markedene bare ristet av seg den ene sjokkerende nyheten etter den andre. Med det risikobildet vi nå har, er det viktig å ikke se altfor mye i bakspeilet når en skal vurdere risikoen de neste fem eller ti årene.  

Om risikobildet ellers pekte Kongsrud på at husholdningenes gjeldsbelastning har falt noe, men er fortsatt på et høyt nivå. Boligprisene har stabilisert seg, men ligger på et historisk høyt nivå.   

Han trekker frem næringseiendom som en særlig risiko, med lave risikopremier og høy bankeksponering.  

– Hvis lange renter holder seg oppe, må vi forvente reaksjoner i dette markedet, sa Kongsrud.  

TOPPEN KAN VÆRE NÅDD  

Bankanalytiker Roy Tilley fra Arctic Securities presenterte på høstkonferansen en analyse som viser at netto renteinntekter har økt fra 55 til over 100 milliarder kroner på tre år.   

– Noe er vekst, men mye kan en takke Norges Bank for som har satt opp renten fra null til 4,5 prosent, sa Tilley.  

Han tror 2024 vil bli stående som året med høyest egenkapitalavkastning i denne syklusen.  

KAN BREMSE NYE FUSJONER  

Tilley følger konsolideringen i sparebanksektoren tett. Det er blitt et stadig mer oversiktlig sparebankkart over Norge, i og med at antallet sparebanker har falt fra over 600 på 1960-tallet til rundt 75 i dag.   

Ifølge Tilley er det nye nå at sparebankfusjoner ikke lenger bare handler om lokal overlapp, men mer strategiske sammenslåinger som Sparebank1 Sør-Norge og Sparebanken Norge.  

To forhold kan ifølge Tilley bremse fusjonsaktiviteten akkurat nå: Usikkerheten om Sparebankutvalgets arbeid og CRR3-regelverket som definerer kravet til egenkapital.   

FRIGJORDE 15 MILLIARDER  

Endrede kapitalkrav som gir standardbankene et konkurransefortrinn på lavrisiko boliglån har ifølge Tilley frigjort anslagsvis 15 milliarder kroner i andre kvartal. 2025.  

Hvis alt det skal brukes på å vokse lavrisiko boliglån så er det 380 milliarder i vekstkapasitet som nå er blitt frigjort

Roy Tilley, Arctic Securities 

– Hvis alt det skal brukes på å vokse lavrisiko boliglån så er det 380 milliarder i vekstkapasitet som nå er blitt frigjort, konstaterte Tilley.   

Han og kollegene i Arctic Securities har kikket på et tilfeldig utvalg av 17 standardbanker, hvorav 16 banker har større utlånsvekst enn markedet ellers i andre kvartal.   

– Marginene ser ut til å være på vei ned på de nye utlånene spesielt, sa Roy Tilley.