Under høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond var budskapet krystallklart fra flere av foredragsholderne: 

Sakene henlegges. Kjeltringene går fri, de virrer rundt og fortsetter

Lisbet K. Nærø,Fana Sparebank. 

– Kjeltringene må bures inn. Vi jobber og rapporterer inn. Sakene henlegges. Kjeltringene går fri, de virrer rundt og fortsetter. Hvordan skal vi løse denne problemstillingen, sa Lisbet K. Nærø, administrerende direktør i Fana Sparebank. 

TAP I 250 SAKER 

Ifølge Nærø ble det i 2023 anmeldt 2402 svindelsaker til Vest politidistrikt. Ni av ti saker ble henlagt. Det mener banktoppen er en stor utfordring. Hun fortalte om en betydelig aktivitet i banken med kursing av de 114 ansatte i kampen mot bedrageriene. Samtidig tar svindlerne stadig i bruk nye metoder. 

– Antagelig kommer vi til å havne på 250 saker med tap i løpet av året  – én sak annenhver dag, sa Nærø 

Hun beskrev hvordan eldre kunder blir lurt for store beløp, og hvordan bankene står igjen med ansvaret.  

– Det er bare så tragisk for disse kundene. Vi blir så hjelpeløse. Det er en kjempeutfordring, sa hun.  

ENORME BEDRAGERIUTBYTTER 

Nina Merethe Olsen, leder for antihvitvask i Sparebanken Norge, bekreftet bildet. I Norden er tapene knyttet til digitale bedragerier estimert til 9 milliarder kroner.  

Olsen viste til svenske analyser som viser at de kriminelles utbytte på bedrageri nå overstiger utbyttene på narkotikakriminalitet. 

– Det er ganske voldsomt. I Europa er estimatet 250 milliarder, og globalt er det 500 milliarder til en billion dollar. 

I Norge ble det rapportert svindeltap på 1,3 milliarder kroner i 2024 – en dobling fra 2022. Bankene klarte samtidig å forhindre tap på nærmere 3 milliarder årlig. 

– Det er vanvittige tall. Og det er bare toppen av isfjellet. Mange svindelmetoder, som investerings- og kjærlighetssvindel, blir ikke rapportert, sa Olsen. 

DEN RØDE KNAPPEN 

Hun trakk frem et nytt tiltak i Sparebanken Norge:  

– Det vi har laget nå er den store røde knappen. Sekundet etter at vi har mottatt varselet fra BankID om et ID-tyveri så sperres konto, kort og BankID umiddelbart.  

Olsen konstaterer 100 prosent effekt på løsningen, med null tap. 

– Hvis vi kunne fått dette nasjonalt, der BankID sørget for denne blokkeringen, ville mye vært gjort, sa hun. 

MOTANGREP MED KI-VÅPEN 

Nikola Agnieszka Kaletka Hoff, data scientist i DNB, viste hvordan kunstig intelligens og maskinlæring kan avsløre skjulte transaksjonsmønstre og redusere falske positiver med opptil 40 prosent. 

– KI gir oss kraftige verktøy, men vi trenger god data og kompetanse. Det er støtte, ikke erstatning for mennesker, sa Kaletka Hoff. 

Hun viste hvordan AI kan oppdage transaksjoner som ser ufarlige ut enkeltvis, men som samlet utgjør et hvitvaskingsmønster – noe regelbaserte systemer ikke fanger opp. 

GI POLITIET BEDRE VERKTØY 

Alle de tre foredragsholderne var tydelige: Bankene gjør sin del. Nå må resten av samfunnet følge opp. Politiet må få bedre verktøy, sakene må etterforskes, og kriminelle må straffes. 

– Vi har gjort det utrolig enkelt å selvbetjene oss til svindel. Nå må vi gjøre det vanskeligere for svindlerne, sa Nærø. 

– Er det egentlig en menneskerett å betale 500 000 kroner klokka 11 på kvelden? spurte Olsen retorisk, og pekte på behovet for mer friksjon og kontroll i systemene. 

Og så peker hun direkte mot elefanten i svindeluniverset: Den internasjonale techgiganten Meta.  

– Hvis ikke Meta hadde vært her, hadde vi nesten ikke hatt investeringsbedragerier, sa Olsen. Hun konstaterer at Meta er den store formidleren av investeringssvindelkampanjar. Les også saken i Finansfokus om svindelofferet som ble rammet av investeringssvindel på nett.