ARENDAL: Det betyr i praksis at norske selskaper i mindre grad enn svenske og danske selskaper kan hente penger gjennom aksjer, obligasjoner, venturekapital og andre markedsbaserte finansieringskilder.

Analysen er gjennomført av den britiske tankesmien New Financial på oppdrag fra Finansforbundet. Under Finansforbundets arrangement «Trenger Norge et større kapitalmarked?» under Arendalsuka presenterte Maximilian Bierbaum, forskningssjef og EU-direktør i New Financial, hovedfunnene. Han var live på link fra London.

Tankesmien har sammenlignet Norge med blant annet Sverige, Danmark og Finland innen 23 ulike deler av kapitalmarkedet.

– Norge har de minst utviklede innenlandske kapitalmarkedene i Norden. De er bare litt over halvparten så dype som det vektede nordiske gjennomsnittet, sier Bierbaum.

I forhold til størrelsen på økonomien kanaliserer kapitalmarkedene i nabolandene dermed langt mer penger til bedriftene.

– Forskjellen mellom Norge og det nordiske gjennomsnittet er omtrent like stor som forskjellen mellom kapitalmarkedene i EU samlet og Storbritannia, sier han.

Kan bety 50 milliarder mer

New Financial har beregnet hva det kunne bety dersom Norge kom opp på samme nivå som de andre nordiske landene. Anslaget er at kapitalmarkedsfinansieringen kunne økt med mer enn 50 prosent. Det tilsvarer mellom 20 og 50 milliarder kroner mer i finansiering årlig.

Beregningen er ikke en prognose, men et anslag basert på hvor mye kapital selskaper i de øvrige nordiske landene henter gjennom aksje- og obligasjonsmarkedene målt mot størrelsen på økonomien.

– 50 milliarder kroner i ekstra kapitalmarkedsfinansiering årlig ville bety mer aktivitet i finanssektoren, flere transaksjoner og flere arbeidsplasser. Men viktigst av alt ville det bety mer kapital som kunne bidra til vekst i norsk økonomi, sier Bierbaum.

Venturekapitalen faller

Det er særlig utviklingen innen venturekapital, aksjeemisjoner og børsnoteringer som trekker ned. Målt mot BNP har ventureinvesteringene i Norge falt med rundt to tredeler siden 2014. Det står i kontrast til store deler av Europa, hvor venturemarkedet har vokst.

Samtidig har norske selskapers aksjeemisjoner gått tilbake, og børsnoteringene har falt kraftig.

– Færre venturekapitalfinansierte oppstartsbedrifter betyr færre selskaper som klarer å skalere, og færre vekstselskaper. Det betyr igjen færre exits og færre potensielle børsnoteringer på Oslo Børs, sier Bierbaum.

Konsekvensene kan også merkes i finansnæringen.

– Over tid betyr dette færre investeringsmuligheter og en mindre finanssektor i Norge.

– Før Norge begynner å gjøre ting bedre, bør landet først slutte å gjøre ting verre.

Maximillian Bierbaum.

Har likevel tatt innpå

Bildet er ikke entydig negativt.

Fra 2014 til 2024 økte kapitalmarkedsfinansieringen i Norge med 16 prosent målt mot BNP. Bare Sverige hadde sterkere utvikling blant de nordiske landene.

– Det betyr at kapitalmarkedene i Norge i dag har større kapasitet til å støtte norsk økonomi enn de hadde for ti år siden. Norge er altså sakte i ferd med å ta igjen forspranget, sier Bierbaum.

Særlig private investeringer har vokst. Verdien av disse investeringene målt mot BNP er nesten 2,5 ganger høyere enn i 2014. Bierbaum peker på innføringen av aksjesparekonto i 2017 som en mulig forklaring.

Etterlyser langsiktig strategi

New Financial kommer med fem overordnede anbefalinger for å styrke de norske kapitalmarkedene. Tankesmien anbefaler blant annet at Norge i mindre grad innfører strengere krav enn det EU-regelverket krever og at europeiske regler gjennomføres raskere.

– Før Norge begynner å gjøre ting bedre, bør landet først slutte å gjøre ting verre, sier Bierbaum.

New Financial vil også styrke aksje- og investeringskulturen, videreutvikle aksjesparekontoen, øke deltakelsen i fonds- og tjenestepensjonsordninger og styrke den finansielle kompetansen.

Tankesmien trekker frem Sverige som eksempel på et land som over tid har hatt en tydelig politisk strategi for å utvikle kapitalmarkedene.

– Sverige skapte ikke på magisk vis et dypt og velfungerende kapitalmarkedsøkosystem. Flere svenske regjeringer etter hverandre har hatt en målrettet strategi der utviklingen av kapitalmarkedene har vært prioritert, sier Bierbaum.

Manglende politisk vilje

Finansforbundets sjeføkonom Sven Eide er klar på hva som er den største hindringen for å skape et større kapitalmarked i Norge.

– Det mangler politisk vilje til å gjøre de politiske endringene. Analysen fra New Financial viser at det er gode muligheter, men da må politikerne på banen med et regelverk som i større grad oppmuntrer dette. I dag er reguleringene mer en brems, sier Eide.

Og her er det kanskje en kommunikasjonsutfordring. Kari Elisabeth Kaski, tidligere stortingspolitiker fra SV og nå medlem av Omstillingskomiteen peker på at næringen ikke har klart å selge dette inn til politikerne.

– Hvorfor skal vi ha et større kapitalmarked og en sterkere finansnæring. Hva bidrar den med? Det er naturlig nok ikke mange stortingspolitikere som kjemper for deregulering a finans. Få forstår det, og til syvende og sist er det mye her som bestemmes av EU. Det blir så fort snakk om formueskatten når disse tingene kommer opp. Da låser ting seg politisk. Det er en rekke andre momenter her som vil være lettere å få gehør for. Skap en felles fortelling, der både finansnæringen og de som ønsker å få kapital samarbeider, sier Kaski.