ARENDAL: KI påvirker oss fortere enn du tror, og det blir verre enn du tror!

Dette er budskapet fra Jacob Sherson, professor og leder av senter for Hybrid Intelligence, ved Aarhus Universitet. Vi hører ham på arrangementet «Frontløperne: Hva gjør KI med omstilling i finansbransjen?», i regi av Finansforbundet. Det er ikke noe lystig syn på fremtiden KI-professoren har å komme med. Ofte tenker vi at KI vil dominere noen domener, men at det alltid vil være noe mennesker er bedre på.

– Det er dessverre feil. Måned for måned og år for år, snart har vi artifisiell generell intelligens (AGI) som vil kunne gjør alt et menneske kan. I Silicon Valley har de en skaleringshypotese. Uansett hvor kompleks et problem er, så handler det bare om å kaste datakraft på det, så løses det, sier Sherson.

Mye raskere

KI skal brukes til å fjerne kjedelige rutineoppgaver, slik at menneskene får mer tid til produktivt og interessant arbeid.

– I løpet av et år eller to vil også de interessante kunne automatiseres, så heller ikke her er det noe vern, sier Sherson.

I 2023 anslo den danske sentralbanken at 20 prosent av alle jobber står i fare for å bli helt borte på grunn av KI.

– Det tallet er feil. De brukte da teknologien fra 2023 som grunnlag. Med den teknologiske utviklingen vi har, vil det bli mye verre og det vil skje mye raskere, sier professoren.

Lys i mørket?

Heldigvis er ikke vi mennesker statiske. Og den danske professoren klarer å finne en plass til menneskene, også i fremtiden.

– Det må investeres strategisk i hvordan vi kan gjøre menneskene bedre. Folk må lære mer enn systemene ved å jobbe sammen med teknologien, sier Sherson.

Sammen med en rekke andre forskere har han utviklet Hyperintelligens-manifestet. Manifestet kjemper for at menneske og maskin må samarbeide som likeverdige partnere fremfor at teknologien tar overhånd. Det advarer sterkt mot en KI-felle der mennesker mister sin kritiske tenkning og fagkompetanse ved bare å fungere som passive godkjenningsledd. Målet er derfor å skape en gjensidig læring der kunstig intelligens forsterker menneskelig potensial i stedet for å erstatte det.

– På denne måten kan mennesket fremdeles være i sentrum av verdiskapingen, sier Sherson.

For å lykkes med dette må mennesket og psykologisk trygghet inn i de endringene som nå skjer. Hvis de ansatte ser på KI som et effektiviseringsverktøy som truer arbeidsplasser, vil de holde igjen.

– Det er viktig å skape psykologisk trygghet i disse prosessene. Her er det tre sentrale spørsmål fra de ansatte: Kan jeg holde tempoet i prosessen, vil det jeg lærer bety noe og vil jeg få min del av verdiskapingen hvis jeg jobber sammen med ledelsen? Du må ha en plan for de ansatte og det må være konkret. Hva skal de ansatte gjøre når oppgavene forsvinner eller endres? Lag et fremtidsscenario og gjør det så konkret som mulig, avslutter professoren.

KI for å spare

– Vi har mange tillitsvalgte som opplever at ledelsen setter knallharde økonomiske krav som KI skal løse. I styrerommene er det mange meninger om hva teknologien skal løse og hvor mye penger og hvor mange mennesker de skal spare, sier Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet i den etterfølgende debatten.

Hun er positiv til Shersons tanker om at menneske og maskin sammen kan bli en opphøyd enhet.

– Psykologisk trygghet er helt vesentlig for å få til endringene, i samarbeid mellom ansatte og ledelse. Du kan ikke bare kaste ut folk for å spare ti prosent. Du må videreutvikle de ansatte slik at de sammen med ny teknologi gir bedre output til organisasjonen. Dette innebærer et samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på samme måte som vi har gjort i alle år.

Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren er positiv til samarbeid, men insisterer på at tempoet må opp.

– Nå går prosessene fortere enn vi er vant med. Det skal fortsatt være åpenhet, tillit og samarbeid, men tempoet må opp, slik at endringer kan implementeres fortere, sier han.

Samtidig peker han på at utvikling av kompetanse og kultur er nøkkelen for å lykkes med så kraftige endringer. Så er spørsmålet om kompetanse- og kulturutvikling rent faktisk klarer å holde tritt med den teknologiske.

Bevar tilliten

Også Camilla Tepfers, partner i inFuture, frykter at KI kan være med på å ødelegge humankapitalen.

– Det er fristende å løpe alt for fort med KI. Hvis det brukes uten at det er faglig kompetanse som kvalitetssikrer er det oppskriften på dårlige og kanskje feilaktige leveranser. Mennesker er biologisk programmerte til å være intellektuelt late. Når du får et tilsynelatende godt resultat fra KI er det fort gjort å ikke kvalitetssikre dette godt nok, sier hun.

For Finansforbundet er det viktig at KI ikke rokker ved tilliten til finansbransjen.

– Hele næringen bygger på tillit. Den dagen en KI-agent går berserk blir den tilliten borte. Vi kan ikke innovere så fort at vi ikke har kontroll. Tillit er helt avgjørende for næringen, avslutter hun.