HØYERE TILLEGG: – Alle våre medlemmer sikres et generelt tillegg som er høyere enn i fjor, sier forbundsleder Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

2,3 prosent lønnstillegg til alle

Finansforbundet og Finans Norge ble 30. april enige i årets tariffoppgjør i finansnæringen. Resultatet gir et generelt lønnstillegg på 2,3 prosent – med en garanti på minst 13.000 kroner til alle.

Tariffoppgjøret omfatter over 22.000 medlemmer i bank- og forsikringssektoren, og er i tråd med frontfagsrammen på 4,4 prosent. Tillegget gjelder fra 1. mai, dersom partene godkjenner avtalen innen 13. mai.

– Bedre enn i fjor

Leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen, peker på at resultatet gir et tydelig løft fra fjoråret:

– Alle våre medlemmer sikres et generelt tillegg som er høyere enn i fjor. Et solid generelt tillegg gir trygghet og rettferdig fordeling på tvers av hele næringen, sier hun.

Newsletter

Abonner på nyhetsbrev

Legg igjen e-postadressen din og motta vårt ukentlige nyhetsbrev med de siste nyhetene fra finansbransjen.

Også arbeidsgiversiden er fornøyd med balansen i oppgjøret. Forhandlingsleder i Finans Norge, Therese Høyer Grimstad, fremhever at det er lagt til rette for lokale forhandlinger i bedriftene.

Intens sluttspurt

Ifølge Finansforbundet bar forhandlingene preg av en treg start, før det løsnet på dag to. Partene beskriver resultatet som et typisk kompromiss:

Begge parter er både fornøyde og litt misfornøyde.

VIGDIS MATHISEN

– Begge parter er både fornøyde og litt misfornøyde. Det betyr at vi har presset hverandre langt, slik vi skal.

Forbundet peker samtidig på at arbeidsgiversiden i liten grad var villig til å diskutere endringer i avtaleverket. Flere krav – blant annet om bedre sykepengerettigheter for eldre arbeidstakere – ble avvist.

Samtidig fikk arbeidsgiverne heller ikke gjennomslag for forslag om å svekke ordninger som normalarbeidsdag og seniortiltak.

Utvider lønnstaket

Et viktig resultat er at lønnsregulativet utvides med fire nye trinn (97–100). Dette gjør at ansatte som tidligere «stanget i taket» i lønnssystemet nå får bedre utviklingsmuligheter. Ifølge forbundet vil utvidelsen fange opp grupper som ligger rundt 50.000 kroner over dagens øverste nivå.

Klart signal før lokale oppgjør

Begge parter understreker at mye nå avgjøres i de lokale forhandlingene. Fra forbundets side pekes det på at det er satt av betydelig rom til lokale tillegg, og at tillitsvalgte bør være tydelige i møte med arbeidsgiverne.

Slik forklares tallene

Forbundets sjefsøkonom Sven Eide la i sin orienteering vekt på at resultatet, sett i sammenheng, er sterkere enn det kan virke ved første øyekast.

TREDJE BESTE: – Et generelt tillegg på 2,3 prosent er faktisk det tredje beste vi har oppnådd så langt tilbake som vi har statistikk, sier sjefsøkonom Sven Eide (Foto: Morten Brakestad).

Det generelle tillegget på 2,3 prosent utgjør nær halvparten av den totale lønnsrammen:

– Rundt 48 prosent av rammen ligger i det sentrale tillegget. Det er en høy andel historisk, og høyere enn i fjor.

Til sammenligning ønsket arbeidsgiversiden å redusere denne andelen til rundt en tredjedel for å gi mer til lokale forhandlinger.

Beste tillegg på lenge

Selv om resultatet ble omtalt som «greit nok» ved forhandlingsslutt, viser historikken at årets tillegg er blant de sterkeste:

– Et generelt tillegg på 2,3 prosent er faktisk det tredje beste vi har oppnådd så langt tilbake som vi har statistikk. Tillegget er også høyere enn i fjor, da det generelle påslaget var 1,7 prosent, forteller sjefsøkonomen.

Reallønnsvekst ikke for alle

Et sentralt spørsmål er hvordan oppgjøret slår ut mot prisveksten. Anslaget for prisvekst (KPI) i år ligger rundt 3,2 prosent, mens lønnsrammen er 4,4 prosent. Det tilsier reallønnsvekst i snitt. For de som ligger lavest på lønnsstigen, vil minimumsbeløpet på 13.000 allikevel kunne sikre kjøpekraften, siden prosentvis økning ligger over tre prosent.

Det generelle tillegget har aldri alene vært nok til å gi reallønnsvekst.

SVEN EIDE

– Samtidig er det viktig å understreke at det generelle tillegget alene ikke er nok til å sikre økt kjøpekraft: Det generelle tillegget har aldri alene vært nok til å gi reallønnsvekst. Det forutsetter også lokale tillegg, forklarer Sven Eide.

Han viste til at over 80 prosent av ansatte i finans normalt får lokale tillegg, og at det også i år er satt av betydelig rom til dette.

Må godkjennes

Oppgjøret er et anbefalt forslag og må godkjennes av partenes styrer innen 13. mai. Dersom det skjer, starter de lokale lønnsforhandlingene i hver enkelt bedrift kort tid etter.

Les mer: https://www.finansforbundet.no/lonn/

https://www.finansfokus.no/2026/04/10/lonnsoppgjoret-starter-i-prosentariatet/