– Veldig mange av disse etableringene dør ut når vi begynner å stille spørsmål. Hvorfor har du allerede en bedrift, men vil starte en til? Hvorfor skal du bruke flere banker? Da er de plutselig ikke så interessert i å bli kunde lenger, sier direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite.

Han understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at alle forsøkene er kriminelle.

– Dette er summen av mange rare forhold hvor vi tenker at uten bedre svar enn dette, kan vi ikke opprettholde et kundeforhold. Men det er ikke det samme som at vi mener alle disse er hvitvaskere eller kriminelle.

Men nivået er høyt. Rundt fire av ti søknader utløser røde flagg, og andelen har økt over tid.

Lavkost og digitalt er attraktivt

– Andelen «rare» tilfeller har økt med nesten åtte prosent de siste to årene. Vi begynte å stramme inn da vi oppdaget mange høyrisikokunder i ettertid av heldigitale etableringer. Derfor avdigitaliserte vi prosessen i 2023, sier Reite.

Han peker på at lave kostnader kan gjøre banken mer attraktiv for aktører som ønsker minst mulig friksjon.

– Hvis du holder på med noe uavklart eller litt «halvmuffens», så leter du gjerne etter de billigste alternativene. Vi har lave gebyrer, og det kan nok gjøre at vi får flere av dem som prøver seg.

Holder du på med noe «halvmuffens», leter du gjerne etter de billigste alternativene

Shopper banker

– Når vi ber om dokumentasjon på at et selskap avvikles ryddig før kunden starter et nytt, eller spør hvorfor kunden skal ha flere selskaper uten aktivitet, finner mange seg en annen bank.

Det er spesielt to klassiske gjengangere blant kundene de avviser: Det ene er personer som starter nye selskaper parallelt med virksomheter som går dårlig, og det andre er opprettelse av mange selskaper med tilnærmet likt formål.

– Vi er bekymret for utviklingen med såkalte hylleselskaper, hvor det etableres ferdige selskaper med konto som senere selges videre. Da kan det ha skjedd mye før vi rekker å reagere, sier han.

BN Bank opplever også at utfordringene knytter seg til små selskaper, der kontrollkapasiteten utenfor bankene er begrenset.

– Vi er størst på små aksjeselskaper og enkeltpersonforetak. Der er det begrenset kapasitet hos domstoler og myndigheter til å ettergå mistenkelige forhold. Da mener vi det er en del av samfunnsrollen vår å stille spørsmål tidlig.

Bedre informasjonsdeling

– Når vi slår ned på bestemte mønstre, ser vi at forsøkene forsvinner hos oss i løpet av seks til åtte uker. Men det betyr jo ofte bare at de går til en annen bank.

– Rundt elleve prosent av dem vi har stoppet, dukker senere opp i konkurser eller avviklinger hos andre aktører. I mange tilfeller ser vi indikasjoner på at de har klart å svindle med seg penger underveis.

Reite mener bedre informasjonsdeling mellom banker kunne gjort en forskjell.

Historikk og trender

– Økokrim mener at bankene bør få bedre muligheter til informasjonsdeling. Det er forslag til regelendringer, hva gjelder deling med politiet, som vi støtter. Samtidig mener vi at handlingsrommet ikke utnyttes fullt ut slik regelverket er i dag, og at man også må jobbe med kultur for deling, sier avdelingsdirektør Gunnar Holm Ringen i en e-post til Finansfokus.

Holm Ringen ser samtidig at både offentlig og privat sektor er blitt mer oppmerksomme på misbruk av tomme selskaper.

– En utfordring vi ser mer nå, er at kriminelle kjøper etablerte selskaper, med historikk, som har større troverdighet og er lettere å bruke til svindel og bedrag.

Kostbare kunder

Bankens analyser viser at prislappen for å ta inn useriøse aktører er skyhøy.

– Det er titusener i oppfølging, kontroll, rapportering og i verste fall avvikling av kundeforhold. Og dette er kunder som ikke betaler for tjenestene, men bare skaper arbeid.

Reite tror særlig større banker kan ha undervurdert kostnadene ved å ha denne typen kunder.

– Noen få ekstra spørsmål i starten kan spare deg for mye arbeid senere. Det er en ganske enkel lærdom.

I starten opplevde BN Bank at en streng AML-praksis og mange spørsmål gikk på bekostning av kundetilfredsheten.

– Men de kundene vi ønsker å ha, skjønner hvorfor vi gjør dette. De ønsker jo heller ikke å bli svindlet av leverandører eller kunder.

Mye kan gjøres nå

– Vi snakker mye om hva vi ikke får lov til og hva som må endres i regelverket. Men mye kan gjøres allerede nå, med enkle grep i den enkelte bank, sier Reite og trekker frem samarbeid med Skatteetaten som et eksempel.

– Vi har hatt god effekt av tiltak for å gjøre det vanskeligere å forsøke merverdiavgiftssvindel via konto hos oss. Men effekten for samfunnet er nok begrenset, fordi forsøkene flytter seg.

Det viktigste grepet, mener han, er mer operativ erfaringsdeling mellom banker.

– Vi kan ikke dele kundeinformasjon, men vi kan dele metodikk. Jeg savner at vi bruker mer tid på konkrete tiltak og mindre på overordnede diskusjoner. Det er mange små grep som kan gjøre det lettere å være seriøs kunde og vanskeligere å slippe gjennom som useriøs.