– Vi mener dette er en god ordning, sier fagdirektør for pensjon og forsikring, Tone Meldalen i Finans Norge. 

Dette vil også kunne bidra til at fripoliser blir lønnsomme igjen

tone meldalen

– Kunder med garanterte fripoliser vil kunne forvente bedre forvaltning og med det høyere avkastning og pensjonsregulering. Dette vil også kunne bidra til at fripoliser blir lønnsomme igjen, sier hun. 

Fripoliser har over tid gitt svak utvikling og bidratt til at mange kunder opplever å henge etter på kjøpekraft. Et bredt flertall i Stortingets finanskomité vil åpne for lånt egenkapital i forvaltningen av garanterte fripoliser. Målet er å gi pensjonsleverandørene større handlingsrom til å investere mer offensivt, blant annet i aksjer, og dermed øke avkastningen. 

Saken skal etter planen opp til Stortingsbehandling 21. april.  

Meldalen peker på at lånt egenkapital vil gi bedre forvaltningsmuligheter, og sier tidligere endringer i regelverket allerede har begynt å gi utslag: Etter innføringen av fleksibelt bufferfond i 2024 har aksjeandelen i fripoliser økt, og hun mener det er grunn til å tro at den vil øke ytterligere. 

– Det er god grunn til å tro at aksjeandelene vil kunne øke ytterligere med innføring av lånt egenkapital. Dette er det eneste av tiltakene som har vært vurdert som kan gi kundene bedre forvaltning, og det er svært positivt at regjeringen har fremmet disse lovforslagene og at et bredt flertall i finanskomiteen støtter disse, sier hun.

Usikkerhet om risiko 

Men ikke alle er like overbevist. 

Sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet støtter at tiltaket prøves ut, men med forbehold. 

– Enhver svekkelse av fripolisekundenes trygghet bør vurderes nøye opp mot gevinsten, sier han. 

Usikkerheten knytter seg særlig til hvordan pensjonsleverandørene faktisk vil opptre. 

– Vil de øke aksjeandelen, eller bare avlastes for risiko uten gevinst for kunden, spør Eide. 

Finansforbundet har derfor tatt til orde for at ordningen må evalueres etter noen år. 

For en ting er klart: Regulering ut over rentegarantien må skje på markedets premisser.  

Her henger risiko og avkastning sammen som ellers i finansmarkedene.

sven eide

– Her henger risiko og avkastning sammen som ellers i finansmarkedene. Problemet med fripoliser i livselskaper har vært for lite bufferkapital, og dermed for lite mulighet til å ta høyere risiko i forvaltningen og dermed oppnå høyere avkastning, sier Eide.  

Uenig komité

Finanskomiteens innstilling bærer preg av uenighet på flere punkter. Blant annet gjelder det rammene for bufferfond og adgangen til å bruke lånt egenkapital i garanterte produkter. 

Mindretallet har pekt på behovet for ytterligere utredning. Det avviser Finans Norge. 

– Regelverket for fripoliser har over tid gitt svake resultater for kundene, og det er viktig at løsninger som kan gi bedre avkastning fremover kommer raskt på plass.  

– Ytterligere utredninger av disse spørsmålene vil i liten grad tilføre ny innsikt, og det vil ikke være i fripolisekundenes interesse å utsette disse viktige forbedringene i rammevilkårene, sier Meldalen. 

Hun legger til at Finans Norge mener det er positivt at regjeringen følger opp, først gjennom innføring av fleksibelt bufferfond og nå gjennom forslaget om å åpne for lånt egenkapital.  

Positivt for kundene

Samtidig peker flere på at andre grep kan få minst like stor betydning for fripolisekundene. 

Finanskomiteen går blant annet lenger enn både arbeidsgruppen og regjeringen når det gjelder håndtering av gjenværende bufferfond. Her foreslås det at midlene i sin helhet fordeles til bufferfond tilordnet øvrige kontrakter. 

– Det er positivt for kundene, sier Eide. 

Et grep både arbeidsgiver-  og arbeidstakersiden har støttet er å åpne for investeringsvalg som standard i utbetalingsperioden. Her er det også bred enighet i komiteen.  

I tillegg ber komiteen om at det vurderes å åpne for konvertering fra garanterte fripoliser til investeringsvalg. 

– Flere representanter for fripolisekundene har tatt til orde for dette, og det er et grep vi og våre medlemmer er positive til, sier Meldalen. 

Misfornøyd pensjonsrebell

Spørsmålet er om endringene er nok til å snu utviklingen for en ordning som lenge har levert svake resultater. 

De nye reglene gir potensielt høyere avkastning. Samtidig innebærer de også en forskyvning av risiko – og en økt avhengighet av hvordan pensjonsleverandørene faktisk forvalter midlene. 

Pensjonistene Andreas Raknes og Dag Steinslid har selv jobbet i livsforsikring og har fortalt Finansfokus at de oppdaget at de til sammen hadde tapt over en halv million kroner på ti år.  

Taper 70 000 i året

– Hadde fripolisene våre blitt regulert på nivå med folketrygden eller slik pensjonskasser tradisjonelt har gjort, ville vi hatt nær 70 000 kroner mer i årlig pensjon i dag, sier Raknes. 

Han er skeptisk til at livselskapene har hatt milliardoverskudd i samme periode som fripolisene knapt har blitt regulert, og mener overskuddet i stor grad har tilfalt eierne. At det skal bli en god løsning med forslaget finanskomiteen legger frem for Stortinget har han liten tro på.  

– Min bedømmelse er at dette ikke vil gi noen ting, sier Andreas Raknes om innstillingen fra Finanskomiteen.  

I en artikkelserie har Finansfokus sett på konsekvensen av at fripolisene ikke følger prisutviklingen i samfunnet. Les de tidligere artiklene her: 

Milliardtap på fripoliser (9. februar) 

Mange tusen taper kjøpekraft (11. februar) 

Tapte en halv million på fripolisene (16. februar) 

Fripolisene blir ikke KPI-regulert (18. februar) 

Fakta: Fripoliseproblemet 

Problemet med fripolisene er at de har en innebygget en forutsetning om framtidig avkastning som regnes inn når ytelsen loves, og som kan kalles en premierabatt. Det gjør at avkastning utover denne garantien, og som kan bidra til oppregulering av den utlovede ytelsen, blir vanskelig å oppnå. 

Dette medfører at en fripolise taper seg i verdi sett opp mot inflasjon og lønnsutvikling. En fripolise etablert i 1990 som ikke har fått regulering, vil for eksempel i dag være verdiforringet med 45 prosent i forhold til inflasjon og med 65 prosent målt mot lønnsutviklingen. 

Kilde: FAFO