Da seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion presenterte nye analyser under boklanseringen av Fire generasjoner på jobben, var budskapet klart: Skal ledere forstå medarbeiderne sine, må de se forbi fødselsåret og heller se på verdier og holdninger.

– Verden er mer sammensatt enn det vi ved første øyekast kan få inntrykk av, innledet Askheim.

Han har arbeidet med markeds- og samfunnsanalyser i mer enn 30 år, skrevet lærebøker om kvalitative metoder og er en etterspurt foredragsholder om trender og forbrukeratferd.

Den nye analysen bygger på en representativ undersøkelse blant 1 000 yrkesaktive nordmenn og deler arbeidslivet inn i fire segmenter basert på holdninger, verdier og atferd, ikke alder.

Åtte av ti samarbeider godt

Undersøkelsen viser at samarbeidet på norske arbeidsplasser i all hovedsak fungerer godt. Så mange som åtte av ti arbeidstakere mener samarbeidet fungerer bra.

– Det er mer riktig å snakke om små friksjoner og ulike forventninger, enn om en reell generasjonskrig. Analysen viser at mennesker med vidt forskjellig alder ofte deler de samme verdiene og motivasjonene på jobb, oppsummerte Askheim.

Fellesskapet står sterkt

Det mest oppsiktsvekkende funnet er at hele 37 prosent av de yrkesaktive tilhører gruppen «sosiale idealister». Det gjør dem til den klart største gruppen i norsk arbeidsliv.

De beskrives som kollegiale, godt integrerte på arbeidsplassen og opptatt av samarbeid, trygghet og gjensidig støtte. De opplever arbeidet som meningsfullt og rapporterer lite frustrasjon.

Vi ser en sterk orientering mot fellesskapsverdier

Ola gaute aas askheim

– Dette er godt nytt. Vi ser en sterk orientering mot fellesskapsverdier, at vi jobber sammen, har respekt for hverandre og finner løsninger i fellesskap, sa Askheim.

Fire ulike arbeidstakerprofiler

Sosiale idealister setter samarbeid, mening og fellesskap høyest.

Balanserte profesjonelle er opptatt av effektivitet, utvikling og fleksibilitet, samtidig som de ønsker balanse mellom jobb og privatliv. Frustrasjonen retter seg ofte mot tidspress og byråkrati.

Erfarne realister er selvstendige og resultatorienterte. De verdsetter struktur og tydelige beslutninger og blir irritert over ineffektive rutiner.

Uavhengige pragmatikere legger størst vekt på lønn, personlig frihet og fleksibilitet. Jobben ses først og fremst som et middel til selvutvikling og autonomi.

Få individualister

Selv om mange forbinder dagens arbeidsliv med økende individualisme, viser undersøkelsen noe annet.

Bare 11 prosent av de yrkesaktive tilhører gruppen «uavhengige pragmatikere», som er den mest individorienterte kategorien.

Det betyr at den mest fellesskapsorienterte gruppen er mer enn tre ganger så stor som den mest individualistiske.

På tvers av generasjonene

Ett av Ole Gaute Askheims viktigste poenger er at disse holdningsprofilene finnes i alle aldersgrupper.

Generasjon Z er riktignok noe overrepresentert blant de sosiale idealistene, men finnes også blant de uavhengige pragmatikerne. Det samme gjelder millennials, generasjon X og babyboomerne.

– Kohortene er ikke konsentrert rundt ett bestemt segment. Andre forhold enn alder må tas hensyn til når organisasjoner bygges og ledes, understreket han.

Undersøkelsen viser også markante forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner er overrepresentert blant de sosiale idealistene, mens andelen kvinner blir gradvis lavere gjennom de øvrige segmentene. Blant de uavhengige pragmatikerne er menn klart overrepresentert.

Generasjonskløften finnes fortsatt

Samtidig viser analysen at enkelte forskjeller mellom generasjonene er reelle.

Yngre arbeidstakere opplever oftere frustrasjon knyttet til aldersforskjeller på arbeidsplassen enn eldre kolleger. De legger også større vekt på lønn når de vurderer trivsel og identifiserer seg i mindre grad med lojalitet til arbeidsgiveren.

Babyboomerne skiller seg derimot ut ved å legge størst vekt på at arbeidet oppleves som meningsfullt.

Viktig lærdom for ledere

De største forskjellene i norsk arbeidsliv går kanskje ikke mellom unge og gamle, men mellom mennesker med ulike syn på hva arbeid skal være. Resultatene fra analysen forteller at det blir for enkelt å forklare arbeidslivet gjennom generasjonstilhørighet alene.

– Skal virksomheter lykkes med ledelse, rekruttering og organisasjonsutvikling, må de forstå hvilke verdier og motivasjoner medarbeiderne faktisk har og ikke bare hvilket år de er født, oppsummerte Ola Gaute Aas Askheim i Opinion.

Fakta om undersøkelsen

• Gjennomført av Opinion høsten 2025.
• Basert på et representativt utvalg på 1 000 heltids- og deltidsyrkesaktive nordmenn.
• Omfatter fire generasjoner: babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z.
• Utført som grunnlag for Øystein Bonviks bok Fire generasjoner på jobben.
• Resultatene ble presentert under boklanseringen i mai 2026.