Klar for vekst i norsk folkefinansiering
Felles krav for folkefinansiering i EØS og EU, gir norske aktører adgang til Europas raskt voksende milliardmarked, fem år etter svenskene. En ny lov gir investorene bedre beskyttelse, forenkling for långivere og at folkefinansiering blir en egen konsesjonspliktig tjeneste.
Tekst: Ingrid Schiefloe Foto: Gorm K. Gaare
Stortingets finanskomite behandler nå Folkefinansieringsloven, som vil tette det regulatoriske gapet mellom Norge og EU.
– Vi lever i håpet, sier Geir Atle Bore, CEO og gründer i FundingPartner.
Han og «alle andre» håper at enhetlig regulering av folkefinansiering kan skje raskt, veldig raskt.
– Vi har ikke møtt eller snakket med en eneste en som er imot, hverken i politiske partier eller blant selskaper, sier Bore. Siden 2021 har han deltatt i utallige møter med Finansdepartementet, Finanstilsynet og finanskomiteen etter at EU i 2021 innførte regelverket. Den nye folkefinansieringsloven gjennomfører forordningen som gir et harmonisert og felles regelverk for finansiell folkefinansiering i hele EØS-området.
MANGEDOBLET MILLIARDMARKED
Det totale folkefinansieringsmarkedet i Norge er på rundt 2,1 milliarder kroner, hvorav lån til bedrifter utgjør vel 70 prosent eller 1,5 milliarder, ifølge tall fra Universitetet i Agder og nettstedet Shifter.no. I Europa har lånebasert folkefinansiering økt betydelig fra forordningen ble innført i 2021 og er nå på rundt 4,3 milliarder euro eller 50 milliarder kroner. Fundingpartner er størst i Norge på lånebasert folkefinansiering, med utlån på i underkant av en milliard kroner.
Vi har ikke møtt eller snakket med en eneste en som er imot.”
Geir Atle Bore, Fundingpartner
Foruten et harmonisert regelverk som gir norske aktører tilgang til hele EU-markedet, vil Folkefinansieringsloven gi:
- Bedre investorbeskyttelse og tydeligere krav til informasjon og risikovurdering
- Mulighet for norske plattformer til å vokse og konkurrere internasjonalt
- Et viktig verktøy for å styrke kapitaltilgangen til SMB-sektoren i Norge
- Klare spilleregler som løfter frem profesjonelle og seriøse aktører – og samtidig luker ut de useriøse.
GRENSER SETTES OG FLYTTES
Loven vil gjelde for folkefinansieringstilbud på et samlet beløp inntil fem millioner euro. For tilbud som overstiger denne grense vil blant annet de generelle reglene i prospektforordningen (EU 2017/1129) gjelde.
– Fem-millioner-euro-grensen vil neppe ha stor betydning. De færreste prosjekter overstiger denne grensen, sier Bore.
Den nye loven regulerer både lånebasert og investeringsbasert folkefinansiering, men bare næringsvirksomhet. Finansiering av forbrukere er unntatt. Loven erstatter dagens fragmenterte system med et helhetlig og spesialisert rammeverk for konsesjonspliktig folkefinansiering.
– Vi får et modernisert og relevant regelverk, endelig tilpasset internett. Det blir en profesjonalisering av bransjen, sier Bore.
En plattform med konsesjon fra Finanstilsynet i Norge kan tilby sine tjenester i andre EØS-land. Dette kan gi vekst på tvers av landegrenser og åpner for konkurranse fra utenlandske folkefinansieringsplattformer i Norge.
ANGREFRIST OG AUTOMATISKE KJØP
Investorer får bedre beskyttelse og nye muligheter når loven trer i kraft. Angrefrist på fire dager og «kjøpsadvarsel» hvor investorene må bekrefte at de skjønner at det er risiko, blir krav. Det åpnes for «autoinvest» som betyr at investorene automatisk deltar ved nytegning med et selvvalgt beløp for hver investering. I dag må investorer melde interesse for hvert enkelt prosjekt. Krav til prosjekteierne om et standardisert «nøkkelinformasjonsdokument for investeringer» på maks seks sider, vil erstatte dagens uklare regler for informasjonskrav til prosjekteierne.
FAKTA
Folkefinansiering (engelsk: crowdfunding) gir finansiering fra foretak med et stort antall investorer gjennom en offentlig tilgjengelig, nettbasert plattform.
Virksomhetens hovedaktører:
- Den som søker finansiering («prosjekteier/låntaker»)
- Den som tilbyr finansiering («investor», herunder både forbrukere og næringsdrivende)
- Tilbyder av folkefinansieringstjenesten («folkefinansieringsforetaket»). Foretaket formidler finansieringen via en nettbasert plattform.
Det er fire typer for folkefinansiering:
- Donasjoner hvor penger gis bort, eksempel Spleis
- Belønning/rewards, hvor den som gir penger får en belønning, for eksempel produktet hvis prosjektet lykkes
- Lånebasert, som Fundingpartner, Kameo og Perx
- Aksjebasert som Dealflow og Folkeinvest
