– Den kriminelle økonomien står for mye av bruken av kontanter. Å senke grensene for kontantbetaling kan gi lavere risiko for økonomisk kriminalitet uten at vi gjør livet vanskeligere for vanlige forbrukere. 

Den kriminelle økonomien står for mye av bruken av kontanter.

jens stoltenberg

Torsdag sendte finansministeren et brev til Norges Bank der han ber sentralbanken vurdere hvilke sedler som bør være i omløp fremover.  

– Det er Norges Bank som bestemmer, men vi foreslår det som ett av flere tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å betale kontant og hvitvaske penger, sier finansministeren til VG. 

MAKS 10.000 I CASH 

I samme melding varsler han også at regjeringen vil sende et forslag på høring om å senke grensene for kontantbetaling til 10 000 kroner. 

I dag kan forbrukere kreve å få betale med kontanter opptil 20.000 kroner. Hvitvaskingsloven setter grensen for å motta kontantvederlag til under 40 000 kroner, mens skatteloven og merverdiavgiftsloven ikke gir fradrag for kontantbetalinger over 10 000 kroner. 

– Regjeringen styrker med dette innsatsen mot økonomisk kriminalitet, sier administrerende direktør i Finans Norge, Kari Olrud Moen, i en kommentar på organisasjonens nettsider. 

– Disse grepene gjør det vanskeligere for kriminelle å skjule kriminalitet med hjelp av kontanter, samtidig som det i svært liten grad påvirker vanlige forbrukeres bruk av kontanter.  

UTLANDET STRAMMER INN 

I forbindelse med utviklingen av dagens seddelserie vurderte Norges Bank valørsammensetningen. Dengang kom sentralbanken frem til at 1 000-kroneseddelen fortsatt skulle være med.  

Den europeiske sentralbanken hadde allerede da besluttet å ta 500 euro-seddelen ut av produksjon. Begrunnelsen var at den høye valøren kunne fasilitere for kriminalitet. Seddelen er imidlertid fortsatt et lovlig betalingsmiddel.  

Danmark kuttet ut sin 1 000-kroneseddel som gyldig betalingsmiddel i mai 2025. 

De senere årene har norske banker blitt mer restriktive med å kjøpe norske sedler fra utenlandske banker, blant annet som følge av strengere hvitvaskingsregelverk. Dette har i praksis ført til at flere utenlandske banker og vekslingskontorer har sluttet å ta imot norske sedler. 

BESKYTTER SERIØSE  

– I deler av byggenæringen brukes kontanter aktivt til å skjule ulovlig virksomhet, omgå skatter og avgifter og betale svart arbeidskraft. Å gjøre denne typen økonomi mer krevende er helt nødvendig for å beskytte seriøse håndverksbedrifter, sier Anders Røberg-Larsen, fagsjef i Bygghåndverk Norge, til nettstedet VVS aktuelt.  

Uten å peke på byggebransjen spesifikt, støtter Tolletaten oppunder dette bildet, og uttalte i en pressemelding fra august at “økte kontantinnskudd i norske banker, både fra privatpersoner og virksomheter, indikerer at hvitvasking av kontanter som tidligere ble smuglet ut av landet fysisk, i økende grad vil skje gjennom næringsvirksomhet i 2025”. 

– Vi ser en endring fra storstilt smugling av kontanter ut av Norge, til mer diversifisering av metoder for hvitvasking. De kriminelle nettverkene hvitvasker milliardbeløp ut og inn av Norge gjennom næringsvirksomhet, bruk av kryptovaluta og kjøp og utførsel av verdigjenstander. Dette er en utvikling vi forventer vil øke i årene fremover, uttalte avdelingsdirektør for trusselanalyse i Tolletaten, Trygve Kalland, i meldingen.