GJØVIK: – Når folk føler seg trygge sammen, frigjøres mye energi, sier Trine Grønvold, organisasjonsrådgiver hos Falck Norge. Vi møter henne på tillitsvalgtkonferansen til SpareBank 1.

– Trygge medarbeidere gjør organisasjoner bedre rustet for omstilling og mobilitet, sier Grønvold.

– Hva kjennetegner da organisasjoner preget av psykologisk trygghet?

– Folk føler at de er på et trygt sted, der det ikke er skjulte agendaer. Det er også organisasjoner der folk tør å si fra og å ytre seg. Dette skaper klokere organisasjoner. Samtidig må du merke deg at psykologisk trygghet ikke innebærer harmoni. Det handler om hvordan ubehag og konflikter håndteres, og at vi ikke er redde for å utfordre hverandre, sier Grønvold.

Myten om rasjonalitet

Måten organisasjoner opererer på går ut fra forutsetningen om at menneskene er rasjonelle.

– Ikke overvurder hvor rasjonelle folk er når det blir vanskelig. Vi er i bunn og grunn flokkdyr, og frykter å ikke være gode nok, ikke høre til eller ikke bli likt. Da vil vi ikke fremstå som hjelpeløs, svak eller dum. I tillegg misforstår folk hverandre ofte, sier Grønvold. – Hvis vi da jobber sammen for å skape et miljø der folk er bra nok og at vi hjelper hverandre, er det utrolig hva vi kan få til sammen.

Hjernen er grunnleggende lat og søker først og fremst trygghet

Anerkjenn følelsen

Å anerkjenne følelsene når du står i stress og konfliktsituasjoner er noe av nøkkelen for å stå robust. Finans er en bransje i endring med rask endringstakt. Det er krevende for folk å alltid måtte forholde seg til noe nytt.

– Hjernen er grunnleggende lat og søker først og fremst trygghet. Da blir det krevende med endring. Dette må anerkjennes. Dette fører ofte også til at endringsprosesser som peker på hvor vi skal være om så og så lenge ofte tar lenger tid og det dukker ofte opp ting underveis. Nøkkelen til å lykkes er å jobbe klokt sammen. Utviklingsteam og ledere undervurderer at de må få med folkene og anerkjenne hvordan endringen påvirker. Å anerkjenne følelsene rundt dette kan utgjøre en stor forskjell, sier Grønvold.

Lytt, ikke prat

Gode samtaler om de tingene som er vanskelig er viktig for å lykkes. Her handler det om å være til stede, fysisk og mentalt. Gå inn i samtalen med et åpent sinn og vilje til å lære.

– Lytt for å forstå og husk at samtalen ikke nødvendigvis dreier seg om deg. Når vi våger å snakke om det som er vanskelig, bygger vi sterkere relasjoner. Det gjelder også på jobb. Å være modige i relasjoner til andre, bygger følelsen av å være trygge på hverandre. Relasjonelt mot handler om å snakke til og ikke om folk. Samtidig bør vi prøve å løse ting på lavest mulig nivå, sier Grønvold, som gjerne vil at folk forteller om egne feil.

– Del gjerne små tabber du har gjort. Dette åpner for gode samtaler på en annen måte enn å bare trekke frem det du har gjort riktig. Det inviterer og gir rom for ærlige samtaler, sier Grønvold, og understreker at hjernen mister evnen til samspill i en stresset situasjon.

– Da reduseres evnen til kommunikasjon, å lytte og å reagere rasjonelt. Samtidig reagerer vi gjerne med sinne, tristhet og skyldfølelse, sier Grønvold.

Hun har noen praktiske råd for vanskelige samtaler i en stresset situasjon:

Tillat: «Det er lov/ok å gråte»

• Anerkjenn: «Det høres tungt ut…»

• Beskriv: «Jeg ser at du har det vondt…»

• Konkret: «Vil du ha…?»