– Forslaget går ganske langt i å åpne for datadeling og gir et mulighetsrom for å ta arbeidet mot svindel et skritt videre. I næringen er det en entydig positiv holdning til å dele data, sier Sjefsarkitekt IT, Jon Hagen, i Eika-alliansen. 

– Ved mistanke om svindelrisiko åpner forslaget for at det skal være mulig å dele data, og det er et stort skritt framover. Nå gjenstår det å se hvordan dette blir operasjonalisert. 

Høringen som nå er ute etter sandkasseprosjekter i regi av Finanstilsynet, følger opp Stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar», som slo fast at det trengs samordnet innsats for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I prosjektene har deltakerne sett på muligheter for datadeling i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.   

Vi skal ikke bygge tekniske løsninger, det gjør bankene best selv,

Line Coll, Datatilsynet 

– Sandkassen er et godt sted å utforske muligheter og identifisere eventuelle hindre. Det er en fleksibel, uformell møteplass. Vi skal ikke bygge tekniske løsninger, det gjør bankene best selv, men vi skal diskutere og avklare regulatoriske spørsmål, sa direktør i Datatilsynet, Line Coll, i en pressemelding da prosjektene ble lansert.  

KAN BEGRENSES TIL SMÅ BELØP 

En kjent utfordring for bankene er at reglene om taushetsplikt er på mange punkter uklare.  

– Jeg synes det kan være litt gøy å sette ting på spissen: Noen ganger kan deler av lovverket bli den kriminelles beste venn. Det har vi blant annet sett i forbindelse med de begrensningene som har vært for å utveksle data, sier Hagen. 

Han har erfart fra egen bank at innsats nytter. I 2023 tapte bankene i Eika–alliansen over 100 millioner kroner på svindel. I år håper de å komme under ti millioner.  

– Kan vi nå få til å dele informasjon på tvers av bankene tror vi at vi kan få tallene ytterligere ned.  

Helt til null tror ikke Hagen vi kommer, men han har tro på at svindel kan begrenses til å bli små beløp.  

AKTIVT TILSYN 

Eikas anti-svindelsjef er fornøyd med at det ser ut til å komme endringer. 

Tilsynet har vært aktive og positive til å få dette til på en god måte

Jon Hagen, Eika 

– Finanstilsynet har vært aktive og positive til å få dette til på en god måte. Inntrykket er at de både ønsker og ser behovet for å få dette gjennom raskt, sier Hagen.  

Antall bedragerier som blir anmeldt til politiet har økt med nær 28 prosent og drøyt 23 000 anmeldelser i 2022, til nærmere 30 000 i 2024. Tapene i 2024 var på over 1,2 milliarder kroner, som opp 32 prosent fra 2023. Samtidig forhindret bankene nesten 1,8 millioner svindelforsøk, som i beløp utgjorde nær 3 milliarder kroner. 

Økokrims temarapport om bedrageri fra juni 2023 slår fast at omfanget av bedragerier nå er så stort at det har blitt et samfunnsproblem. Det er ikke “bare” penger tapt for banknæring og svindelofre:   

–Vi ser at svindlerne ofte opererer i utkanten av narko- og gjengmiljøer. Politiet er forsiktige med å uttale seg, men vi vet at flere slike miljøer nå er under etterforskning, forteller Hagen. 

Hittil er det kommet inn høringssvar fra Norges Bank og NFCert, og begge aktørene stiller seg positive til forslaget. Høringsfristen utløper i medio november.  

TA VARE PÅ DE ANSATTE  

Svindel er krevende for de ansatte i bankene. Når Hagen er ute og snakker med banksjefene pleier han å minne dem om at det er viktig å ta vare på de som skal ta samtalene med kunder som har vært utsatt for uærlig spill.  

– Det er de bankansatte som sitter med den tyngste jobben her, og skal snakke med folk vi mistenker er utsatt for svindel.  

– Det kan være veldig krevende å få folk til å ta inn over seg at de er utsatt for en investeringssvindel. Vi ser av og til at folk kan bli så hjernevasket av svindlerne at de ikke vil tro på advarsler fra oss. Jeg har hørt om tilfeller der banker har sett seg nødt til å avslutte kundeforholdet, fordi de rett og slett ikke når inn til kunden med beskjeden.  

SAVNER AML 

Bankene bruker ekstremt mye tid og ressurser på AML. Ansvarlig Antihvitvask i Eika-alliansen, Julie Odden, har et ønske om at det videre kan være mulig å se svindel og AML mer under ett.  

– Ofte henger det litt sammen. Med en gang du driver muldyrvirksomhet, driver du også hvitvasking. Men det er flere begrensninger for hva vi har lov til å gjøre anti-hvitvaskingsområdet enn det er på anti-svindelområdet, sier Odden. 

Hun påpeker at det er lite nasjonalt handlingsrom til å gjøre endringer på området nå, og ser frem til det nye AML-regelverket som kommer fra EU om halvannet år.  

PARTNERSKAP MOT HVITVASKING 

– Etter hvert får vi nye muligheter også innen AML, der den nye forordningen legger opp til et helt nytt regime hvor du kan lage såkalte “partnerships” både mellom private rettssubjekter, men også med offentlige organer. 

Odden synes det blir spennende å se hvordan det leggers opp til en eventuell informasjonsdeling på AML-området.  

Jo bredere indikatormaterialet er, desto flere falskt positive treffer du.

Julie Odden, Eika

– Det er jo ønskelig å kunne “tune” bedre, for det er utfordrende å generere gode alarmer med et vagt indikatorbilde. AML er veldig lovbestemt, men jo bredere indikatormaterialet er, desto flere falskt positive treffer du. For de høyere aldersgruppene har vi imidlertid hatt en del ganske treffsikre alarmer. 

FAKTA: Informasjonsdeling  

Sammenliknet med dagens adgang til å utlevere kundeopplysninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet, innebærer forslaget en utvidelse av muligheten til å utlevere i flere dimensjoner:  

Utveksling mellom alle typer finansforetak, ikke bare foretak som yter betalingstjenester, og til finansforetak i EU-området  

Utlevering av eget tiltak også til politi og ekomtilbydere og eventuelt andre offentlige myndigheter  

Fra å være begrenset til betalingsbedragerier, utvides formålet til å omfatte all former for økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet  

Kategorier av opplysninger som kan utleveres, utvides fra betalingsinformasjon til alle typer opplysninger om kunders og andres forhold.  

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at mer systematisk deling og informasjonsutveksling basert på maskinell behandling, “kan medføre større risiko for feilaktige tiltak fra finansforetakets side, typisk at en kundes tilgang til BankID og/eller bankkonto sperres på feilaktig grunnlag, eller at personer feilaktig blir «registrert» som muldyr i bankenes antisvindelsystemer”.  

Eventuelle tvister foreslås behandlet av Finansklagenemnda.