Før ekstremværet Hans traff Norge i 2023, var Vesleofsen (1995) den største registrerte flommen i Norsk Naturskadepools historie. Men ekstremværet Amy i begynnelsen av oktober ble også en svært kostbar affære for forsikringsselskapene. Foreløpige beregninger fra Norsk Naturskadepool viser at Amy førte til skader på bygninger og innbo på nærmere 2 milliarder kroner. Så langt er det registrert over 11.000 skader.

I tillegg til naturskadene kommer skader på biler, båter og vannskader som dekkes av andre forsikringsordninger.

Kickstartet arbeidet

– De store værhendelsene var det som virkelig kickstartet arbeidet. De kom slag i slag. Hans var spesiell fordi hendelsen strakk seg over mange dager, i motsetning til en orkan som gjerne er over på et døgn. Under Hans fikk vi faktisk muligheten til å forbedre oss underveis, sier forretningsutvikler Ariel Bakken Hellesøy i Tryg.

– Etter hver hendelse evaluerer vi skadebehandlingen og oppdaterer kriseplanene våre. Det er alltid noe nytt å lære. Kontinuerlige forbedringer har høy prioritet i skadeorganisasjonen, sier Benedicte Veum, skadesjef i If.

At forsikringsbransjen er preget av sesongvariasjoner – med bil og reise som eksempler på områder med topper til ulike tider – har vist seg å være en styrke. Teamene kurses slik at ressursene i større grad kan overlappe og stå samlet når krisene rammer.

– Gjennom kursing og praktisk erfaring har vi sørget for at flest mulig medarbeidere har god kompetanse på naturskader og skademottak. Det betyr at alle kan sette i gang saker raskt når mange rammes samtidig, sier Therese Hofstad-Nielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fremtind.

Folk som flaskehalser

– Det typiske er at flaskehalsene oppstår der det trengs menneskelig arbeidskraft. Under Hans gjaldt det særlig reparasjoner, sier Hellesøy i Tryg.

Situasjonen er lik for hele bransjen.

Taksering og koordinering av håndverkere kan bli ‘utsolgt’ ved store hendelser.

Bjarne A. Rysstad, Gjensidige

 – De største flaskehalsene oppstår gjerne ved taksering og koordinering av håndverkere, som kan bli «utsolgt» ved store hendelser, sier Bjarne A. Rysstad, kommunikasjonsrådgiver i Gjensidige som fikk inn 860 skademeldinger etter stormen Amy.

Samtidig som det er kamp om ressursene, får bransjen ros for å opptre kollegialt:

 – Ved svært store hendelser samarbeider hele bransjen om å overføre håndverkere og utstyr til rammede områder, slik at flest mulig kan hjelpes så raskt som mulig, sier Hofstad-Nielsen i Fremtind.

Digital tempo-hjelp

Når uværet raser, tikker klokken – og kundene opplever situasjonen som «helt krise». Så snart skademeldingen er registrert, handler det om å snu seg raskt og bestille inn nødvendige tjenester.

Da Hans traff, opplevde Tryg at et nytt datasystem ga konkurransefortrinn og økt kundetilfredshet, fordi de raskt klarte å bestille eksterne partnere.

Selv om du får tusen skader på en uke, har du fortsatt de 500 faste sakene.

Ariel B. Hellesøy, Tryg

– Vi kan sette automatisk flagging på skadesaker knyttet til en hendelse. Da skilles de ut og sendes i en egen prosess. Selv om du får tusen skader på en uke, har du fortsatt 500 ordinære saker som må håndteres, sier Hellesøy.

Han forklarer at systemet også kan bestille partnere automatisk og sende skadeforebyggende råd til kundene.

 – Vi besluttet raskt å ta i bruk kontantoppgjør slik at all tilgjengelig håndtverkskompetanse kunne utnyttes. De som fikk kontantoppgjør var minst like fornøyde som de som fikk reparasjoner, sier han.

Besiktigelse fra kontorstolen

– Under orkanen Ingunn kom det mange små skader spredt utover landsdeler med lite folk. Da løste vi 90 prosent av sakene med videobesiktelse og fjernkalkulasjon fra kontorene i Bergen og Oslo, sier Hellesøy.

Trygs interne takstteam håndterer 70 prosent av alle takstjobber. Etter Ingunn ringte de kundene direkte fra kontorene, gjennomførte videobesiktelse, kalkulerte skaden – og betalte ut erstatning.