Det norske teknologiselskapet Strise mener mange compliance-team fortsatt er låst til manuelle rutiner som ikke vil holde mål når regelverket skjerpes.

– Hvitvaskingsansvarlige i europeiske selskaper bærer et betydelig personlig ansvar, men teamene deres bruker fortsatt store deler av dagen på repetitivt administrativt arbeid, sier Marit Rødevand, daglig leder og gründer i en pressepending fra Strise.

– Det er ikke teamene som svikter. Det er verktøyene.

Strise lanserer nå kortfilmen «Yes, Chef!», som setter et humoristisk skråblikk på arbeidshverdagen i compliance-teams.

I filmen er antihvitvaskingsavdelingen flyttet inn på et profesjonelt restaurantkjøkken under høyt press. Nye kunder hoper seg opp som uleverte bestillinger, kompliserte eierskapsstrukturer tegnes for hånd med kakeglasur, og midt i kaoset ankommer Finanstilsynet.

Filmen overdriver. Men ifølge Strise er avstanden til virkeligheten mindre enn man skulle tro.

Nye krav fra 2027

EUs nye antihvitvaskingsforordning, AMLR, skal gjelde fra 10. juli 2027. Regelverket skal erstatte dagens lappeteppe av nasjonale tilpasninger og flytte oppmerksomheten fra dokumentasjon av rutiner til reell risikovurdering.

Strise mener nye krav til løpende og risikobasert kundekontroll vil gjøre det vanskelig å basere seg på utdaterte, manuelle arbeidsprosesser dersom finansinstitusjonene samtidig skal opprettholde effektiv drift.

– Filmen bruker humor for å spisse poenget, men mange compliance-team lever i praksis fortsatt i en hverdag preget av Excel-ark, PDF-eksporter og manuell klipp og lim mellom ulike systemer. AMLR vil kreve en helt annen måte å jobbe på, sier Rødevand.

Kritiske til dagens tiltak

Strise viser til selskapets egen rapport «Anti-Money Laundering Megaminds», basert på samtaler med over 80 europeiske eksperter på antihvitvasking.

Ifølge rapporten mener 70 prosent at dagens tiltak ikke fungerer effektivt nok. Ekspertene peker blant annet på manuell datainnhenting på tvers av selskapsregistre, håndtering av falske alarmer og periodiske kundekontroller basert på faste intervaller fremfor faktiske endringer i risiko.

Strise mener dette bidrar til en «checkbox-mentalitet», der compliance-teamene bruker mye av tiden på regulatoriske krav fremfor å undersøke reell risiko.

Vil automatisere rutinearbeidet

Strise utvikler selv KI-løsninger for antihvitvaskingsarbeid, kundekontroll og løpende oppfølging. Selskapet har blant annet Nordea, KLP, Storebrand og Vipps MobilePay på kundelisten.

Rødevand mener flere arbeidsprosesser egner seg for automatisering.

– Onboarding av nye kunder, kartlegging av eierskap, screening og løpende kundekontroll er prosesser som egner seg svært godt for KI. Ved å automatisere datafangsten kan analytikerne bruke kompetansen sin der den faktisk trengs: på undersøkelser og risikovurderinger som krever menneskelig skjønn.