– Prosentariatet er møter mellom økonomene hos tariffpartene der målsetningen er å finne et korrekt og omforent tallgrunnlag for forhandlingene, sier Sigurd Herdlevær Sagafos i Finans Norge.

– Det betyr at vi diskuterer og tolker tallene i forhandlingsstatistikken fra SSB som illustrerer lønnsnivå, lønnsutvikling og bemanningsbevegelser i tariffpopulasjonen fra det ene året til det andre, forteller han.

Basert på dette arbeidet beregnes både årslønnsveksten for året som gikk og overhenget inn i det nye oppgjøret. Målet er å etablere et felles faktagrunnlag før selve forhandlingene starter.

FIRE TALLKNUSERE: Prosentariatet hos Finansforbundet består av Sven Eide (øverst tv) og Vegard Thorbjørnsen. Hos Finans Norge er det Sigurd Herdlevær Sagafos (nede tv) og Alexander Lange som sitter med regnestaven. (Foto: Finansforbundet / Finans Norge)

Bakgunn: Finansforbundets side om lønn og tariff

Prisvekst til besvær

– Teknisk beregningsutvalg (TBU) sitt anslag for prisvekst spiller en sentral rolle i frontfagsforhandlingene. Frontfagsrammen blir satt ut fra et prisvekstanslag som kommer fra TBU, sier sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide på telefon til Finansfokus.

Eide forklarer at frontfaget forhandler først, og rammen derfra legger føringer for resten av oppgjørene. Dermed blir prisveksten i praksis «låst» før finansnæringen går i gang med forhandlingene.

– Dette betyr at Finansforbundet og Finans Norge ikke diskuterer prisveksten i sitt oppgjør, da dette allerede er satt av frontfaget, sier Eide.

Årets frontfag-oppgjør har endt i tvungen mekling, med frist lørdag kl 24:00. Prisvekstanslaget, som først ble utsatt av TBU, landet etterhvert på 3,2 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng under anslaget fra Norges Bank.

– Partene forholder seg til TBU-prognosene, men prisene ventes å stige og vi må vi ha et oppgjør som sikrer at våre medlemmer sitter igjen med økt kjøpekraft når forhandlingene er over. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del, sa Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, i en pressemelding da det ble klart at partene i frontfaget måtte inn i tvunget mekling. I helgen kan det bli storstreik hvis ikke partene kommer til enighet.

KREVER REALLØNNSVEKST: – Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst, sier forhandlingsleder Kjell Morten Aune i Parat. (Foto: Vetle Daler / Parat.)

Fra arbeidsgiversiden understrekes det at TBU-tallene brukes mer som en referanse enn et direkte styringsverktøy i prosentariatet.

– TBUs beregninger har en helt annen populasjon enn dette, og blir derfor kun benyttet som en indikator for den samlede medlemsmassens totale lønnsvekst og situasjon for øvrig, sier Finans Norge.

Lønn er skjønn

Selv om arbeidet i prosentariatet er tallbasert, er det ikke bare et spørsmål om å lese av statistikken.

– Vi kan ikke bare ta tallene fra SSB, men må også vurdere om det har skjedd spesielle ting innenfor tariffpopulasjonen som krever justeringer, sier Eide.

Særlig sammensetningseffekter kan gi et skjevt bilde av lønnsveksten. Endringer i hvem som inngår i tariffpopulasjonen, kan trekke gjennomsnittet opp eller ned uten at det nødvendigvis gjenspeiler reell lønnsutvikling.

– Sammensetningseffekter gir gjerne utslag, for eksempel når tariffpopulasjonen utvides med høytlønnede personer. Da kan lønnsveksten fremstå høyere enn den egentlig har vært.

I en relativt liten tariffpopulasjon, som finansnæringens 28 000 personer, kan slike utslag bli ekstra tydelige. Også på arbeidsgiversiden pekes det på at selve beregningsmodellene i stor grad er omforente, men at det fortsatt er rom for skjønn.

– Hvordan disse hovedstørrelsene beregnes er det enighet om. Det som eventuelt kan diskuteres i prosentariatet er hvorvidt og evt. i hvilken grad endringer i sammensetningen av arbeidstokken fra et år til et annet skal hensyntas i beregningene, sier Sagafos i Finans Norge.

Krangelen før krangelen

Målet er å bli enige om tallgrunnlaget. Hvis det ikke skjer, kan det komplisere forhandlingene betydelig.

– Dersom vi ikke har et omforent tallgrunnlag, vil dette forvanske prosessen videre, sier Finans Norge.

Et område hvor det ofte oppstår diskusjon, er lønnsglidning; altså lønnsendringer som skjer utenom de sentrale forhandlingene.

– Lønnsglidning rommer både lokale lønnstillegg og endringer i lønnsnivået i bedriftene som følge av avganger og nyansettelser og andre lønnsbevegelser utenom de sentrale oppgjørene.

Dette gjør det også mer krevende å fastslå hva som faktisk er resultatet av tidligere oppgjør, og hva som skyldes andre forhold.

Rammen er satt

Når partene møtes til forhandlinger, er mye allerede definert gjennom frontfagsrammen.

– Begge parter har dermed i utgangspunktet en felles forståelse av den totale kostnadsrammen for oppgjøret, sier Finans Norge.

Forhandlingene handler derfor i stor grad om hvordan denne rammen skal fordeles, mellom sentrale tillegg og lokal lønnsdannelse.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, der hele tariffavtalen er oppe til revisjon. Det gir større rom for justeringer. Samtidig skjer oppgjøret i en tid preget av økonomisk usikkerhet. I forkant av årets oppgjør har NHO vært tydelige på at lønnsveksten må balanseres mot hensynet til konkurransekraft og kostnadsnivå i norsk næringsliv.

Partene møtes med en felles referanseramme, men med ulike prioriteringer.

Djevelen er i detaljene

Selv om prosentariatet er lite synlig, er det her mye av grunnlaget for lønnsoppgjøret blir lagt.

– Før partene setter seg ved forhandlingsbordet skal prosentariatet lande, eller prøver å lande, en enighet om hvordan lønnsveksten har vært og hvilket overheng som skal tas med inn i forhandlingene, sier Eide.

Når partene først møtes, er det derfor ikke bare krav og tilbud som ligger på bordet, men også et tallgrunnlag som i stor grad definerer handlingsrommet.