– Mye av det utvalget peker på er ting vi har frontet og jobbet med lenge, sier Anders Kamberg Rinna, spesialrådgiver politikk i Finansforbundet.

– Vi har i lang tid vært tydelige på at ikke alt kan løses gjennom utdanningssystemet alene. Kompetanseheving i arbeidslivet er helt avgjørende, og her bekrefter utvalget at arbeidsgiverne må ta et større ansvar framover, sier Rinna.

Kompetansebehovsutvalget slår fast at Norge står overfor et økende gap mellom kompetansen arbeidslivet trenger og kompetansen som finnes, særlig innen digital teknologi. Utvalget understreker at videre og etterutdanning i arbeidslivet må få en langt større rolle dersom Norge skal lykkes med digital omstilling.

Endrer kompetansearbeidsplasser

Finanssektoren er blant bransjene som ventes å bli sterkt påvirket av kunstig intelligens. Ifølge utvalget vil teknologien påvirke både hvordan arbeid utføres og hvilken kompetanse som etterspørres, også i kunnskapsintensive yrker.

– Også her får vi bekreftet mye av det vi har vært opptatt av lenge. Kunstig intelligens vil ikke bare påvirke rutineoppgaver, men også kompetansearbeidsplasser. Det kan føre til store endringer i både kompetansebehov og arbeidsoppgaver, sier Lars Øystein Eriksen, spesialrådgiver politikk i Finansforbundet, og fortsetter: – Det er ikke bare behov for teknologier. Vi trenger også folk som forstår hvordan teknologien brukes, styres og kontrolleres i praksis.

Kritisk tenkning blir viktigere

I rapporten fremhever Kompetansebehovsutvalget behovet for det de omtaler som muliggjørende kompetanser. Dette handler blant annet om kritisk tenkning, problemløsning og evne til å vurdere konsekvenser av teknologi.

– I tidligere rapporter har blant annet InFuture pekt på kritisk tenkning, innovasjonskompetanse og bestillerkompetanse som viktige ferdigheter framover. Dette er også områder vi i forbundet har vært tydelige på over lang tid, sier Eriksen.

Utvalget advarer også mot en for snever forståelse av digital kompetanse, og understreker at teknologisk utvikling stiller økte krav til dømmekraft, etikk og forståelse av risiko.

Trepartssamarbeidet løftes fram

Kompetansebehovsutvalget peker også på samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og ansatte som avgjørende for å lykkes med kompetanseutvikling i møte med rask teknologisk endring. Samtidig legges det vekt på at kompetanseutvikling må være systematisk og langsiktig, og ikke overlates til den enkelte ansatte alene.

– Det støtter vi fullt ut. Dette bekrefter vår tro på videreføring av bransjeprogrammer som viktige verktøy for kompetanseutvikling. Samtidig er det et tydelig signal om arbeidsgivers ansvar for å utvikle egne ansatte, sier Rinna.

Ikke glem de ansatte

Endringene i arbeidslivet vil akselerere takt med den teknologiske utviklingen. Samtidig advares det mot et ensidig fokus på rask innføring av ny teknologi.

– Det snakkes ofte om et kappløp der den som tar i bruk ny teknologi raskest, vinner. Her er det avgjørende at de ansatte ikke blir glemt. Det er de som faktisk skal bruke teknologien, og det må skje på en måte som ivaretar både arbeidsmiljøet og de ansattes rettigheter, sier Eriksen.

Han understreker at de tillitsvalgte har en nøkkelrolle når ny teknologi innføres.

– Tillitsvalgte må være med tidlig i prosessene. For å kunne fylle den rollen, må de ha reell forståelse for hvordan kunstig intelligens og andre teknologiske endringer påvirker arbeidslivet, både generelt og på den enkelte arbeidsplass, sier Eriksen.

Fakta Kompetansebehovsutvalgets rapport

Hovedfunn:

• Norge vil få økende mangel på digital kompetanse
• Behovet gjelder både spesialister og bred digital forståelse
• Kompetanseutvikling i arbeidslivet må styrkes betydelig
• Kunstig intelligens vil påvirke langt flere yrker enn tidligere antatt
• Kritisk tenkning og teknologiforståelse blir stadig viktigere

Viktige anbefalinger fra utvalget:

• Mer systematisk videre og etterutdanning i arbeidslivet
• Styrket samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og ansatte
• Økt oppmerksomhet på etikk, risiko og konsekvenser av ny teknologi
• Tiltak for å hindre digitalt utenforskap