KOMMENTAR: Det føles fryktelig lenge siden januar 2025. Men det var året da Storebrand annonserte at selskapet skulle flytte sin fondsvirksomhet til Sverige. Dette føyet seg inn i rekken av selskaper som flyktet fra norske rammevilkår. Myndighetene har sovet i timen, fortalte nestleder Arne Fredrik Håstein i Finansforbundet. Også internt i Storebrand er det skuffelse over politikernes handlingslammelse. Ti måneder senere snudde heldigvis selskapet, etter å ha hatt møter med Finansdepartementet der de fikk signaler om at det ville komme bedre vilkår for norsk finansnæring.  

I januar ble det også klart at Viking fotballs storstue, som før het SR-Bank Arena byttet navn til Lyse Arena. Dette etter at alle innså at SpareBank 1 Sør-Norge-Arena på ingen måte klinger bra.  

Fra 1. januar ble kravet til egenkapital ved boliglån redusert fra femten til ti prosent. Dette førte til økt etterspørsel. DNB Oslo rapporterer en økning på hele 70 prosent i søknad om finansieringsbevis i løpet av årets første uke.   

Politiske krumspring 

I slutten av januar valgte finansminister Trygve Slagsvold Vedum og de andre statsrådene fra Senterpartiet å gå ut av AP-regjeringen til Jonas Gahr Støre. Årsaken var uenighet om hvor sterkt Norge skulle knyttes til EUs 4. energipakke. Dette viste seg å være en gavepakke til Støre, som dro opp Stoltenberg av hatten og dermed plutselig ble populær igjen. Få hadde spådd at venstresiden skulle vinne valget til høsten, men med en fargerik koalisjon ingen har sett maken til, har vi fremdeles en ren arbeiderpartiregjering.  

Gode resultater 

I begynnelsen av februar kom resultatene for foretakenes 4. kvartal. DNB, If, KLP, Handelsbanken, SpareBank 1 gruppen og Sparebanken Vest med flere, melder om rekordresultater. Samtidig som eierne kunne juble, regnet det også litt på de ansatte. DNB ga sine ansatte 36 000 kroner i bonus, samtidig som eierne fikk utbytte på 25 milliarder.  

Ett år med kutt 

I midten av februar kom første melding om nedbemanning i bransjen. SpareBank 1 Sør-Norge skulle kutte 100 årsverk. Inge Reinertsen snakker om å trimme organisasjonen, og mener dette ikke har sammenheng med fjorårets fusjon. Der lovet han at ingen skulle miste jobben. Vi tenker nå vårt. Positivt er derimot at kuttene skjer via naturlig avgang. En ganske mye mer sympatisk tilnærming enn det DNB hadde i fjor.   

Men DNB var ikke helt ferdige med kutt. I slutten av august ble det kjent at DNB kutter 100 stillinger innen svindel og hvitvasking. De tillitsvalgte mener kuttene kunne vært håndtert bedre, med bedre planlegging over tid. Etter hvert ble det klart at det ikke var snakk om rene kutt, men at flere av funksjonene ble flyttet til DNBs kontor i Riga.  

På samme tid annonserte også Sparebanken Norge innstramminger. Alle ansatte fikk mulighet til å søke sluttpakke. Hele nedbemanningen skulle skje ved frivillighet, og det var ikke satt noen måltall for kuttene. I høst ble det også klart at flere av funksjonene i Arendal skulle flyttes til Kristiansand. Resultatet ble store utfordringer for mange av de som jobber i Arendal.  

Uken etter var det Tryg som tok frem sparekniven. 180 stillinger skulle bort, hvorav 48 i Norge. Det er særlig ansatte innen IT som ble rammet. Også her ble arbeidsoppgaver outsourcet, da deler av driften av eldre IT-systemer skulle flyttes til India.  

I midten av september annonserte Fremtind at det skulle kuttes 100 årsverk. Ett år etter fusjonen med Eika Forsikring skal det rasjonaliseres og hentes ut gevinster av sammenslåingen. – Vi forventer at Fremtind bevilger tilstrekkelige midler til frivillige tiltak og gode virkemidler, sier hovedtillitsvalgt Camilla Benedicte Kjeldseth Bernt.  

I slutten av september varslet SpareBank 1 Sogn og Fjordane kutt på 20 årsverk innen stab og støtte.  

I begynnelsen av året kunne SpareBank 1 Utvikling stolt melde om en økning på antall ansatte med over ti prosent siste år. Mye av økningen kom gjennom kutt i bruken av innleide konsulenter til fordel for faste ansettelser. I midten av oktober hadde ledelsen talt opp og kommet frem til at de hadde planlagt litt dårlig. De hadde rett og slett ansatt for mange. Resultatet ble at 90 stillinger måtte bort, 50 ansatte og 40 konsulenter måtte slutte.  

I begynnelsen av november ble det klart at JBF kuttet kraftig og legger ned fem av sine sju kontorer. Kun Oslo og Trondheim beholdes. Rundt 20 ansatte blir berørt. En av dem er Gro Anita Lybeck, som selv ble nedbemannet samtidig som hun var hovedtillitsvalgt og ansattrepresentant i styret. Hun beskriver situasjonen som ekstremt krevende.  

Samme uke varslet også Nordea og Innovasjon Norge kutt. Ti prosent av de ansatte risikerer jobben i IN. Hvordan kuttene kommer i Nordea er foreløpig ikke klart.  

Fusjonenes år 

I fjor ble det gjennomført åtte fusjoner i bank.  

• Marker Sparebank og Eidsberg Sparebank fusjonerte i februar og ble til Marker og Eidsberg Sparebank. 

•  Sparebanken Vest og Sparebanken Sør ble til Sparebanken Norge.  

•  Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank slo seg sammen og ble til Tinde Sparebank. 

• Haugesund Sparebank og Tysnes Sparebank fusjonerte etter en del bråk, men banken heter fortsatt Haugesund Sparebank.  

• Orkla Sparebank og Rindal Sparebank  ble til Orkla Sparebank.  

• Agder Sparebank og Birkenes fusjonerte og fortsetter som Agder Sparebank.  

• Skue Sparebank fusjonerte med Tinn Sparebank. Banken fortsetter som Skue Sparebank. 

• Helt på slutten av året ble også Oslo Sparebank en del av Sparebanken Norge.  

Mer reguleringer 

I februar viste igjen norske myndigheter at de gjerne vil være litt spesielle. Ved å kun ta inn deler av et nytt inkassodirektiv fra EU, vil Norge miste konkurransekraft. Finansforbundet fryktet utflagging og tap av arbeidsplasser. Igjen viste norske myndigheter liten forståelse for at selskaper flytter dit vilkårene er levelige. Gode rammevilkår er en gravitasjonskraft politikerne ikke forstår.   

I midten av februar annonserte også Instabank at de flytter på grunn av særnorske reguleringer. Senere, under fintechfestivalen i Bergen, var budskapet fra gründere klart: – Du må flytte for å lykkes. Norske rammevilkår hemmer mulighetene.  

Politikere som lytter? 

I mars kom de første tegnene på at politikerne faktisk lytter. Leder av finanskomiteen, Tuva Moflag (AP), ville ha en norsk næringsklynge i gravitasjonsfeltet til Oljefondet. 

Litt senere var det Høyres tur. – Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende finansnasjon. Å bli Nordens finanshovedstad bør være en minimumsambisjon, skrev stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) i et leserinnlegg i Finansfokus.   

I Stortingets finansmarkedsmelding for 2025 er det også signaler som tyder på at ting vil skje for å gjøre norske reguleringer mer konkurransedyktige. I meldingen står det blant annet at Stortinget vil ha en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse.  

Norsk finanssenter? 

Mens politikerne snakket om reguleringer, valgte Finansforbundet å løfte blikket. – Oslo kan bli et finanssenter som kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser, sa forbundsleder Vigdis Mathisen under et frokostmøte. Hun ser med spenning frem mot årets finansmarkedsmelding.  

Mathisen fikk støtte av professor Torger Reve, som under Arendalsuken hevdet at Oslo kan konkurrere med Stockholm om å bli et ledende finanssenter – og at finansnæringen bør bli en vekstmotor i norsk økonomi.  

I en uvirkelig verden skjer det også noe som virkelig nesten ikke er til å tro: EU skal forenkle viktige direktiver. Både bærekraftsrapportering og taksonomi skal strømlinjeformes for å fremme økonomisk aktivitet. Trøste og bære, hva gjør Norge da? Les kommentaren fra vår frilansjournalist.  

Hvitvaskingsbot 

I slutten av mars sprakk nyheten om at SpareBank 1 Østlandet får en bot på 30 millioner kroner for brudd på hvitvaskingsreglementet. Banken har senere klaget på boten, da det er flere punkter i Finanstilsynets rapport de ikke kjenner seg igjen i. Tilsynet ble gjennomført 2022, men først tre år senere forelå rapporten. Vi skal nok være glade for at tilsynets ansatte ikke jobber i privat sektor.   

Blendahvitt på toppen av finans 

I fjor høst kartla Finansfokus hvordan det står til med mangfoldet i ledelsen av de største finansforetakene i Norge. Hvor mange ledere med ikke-vestlig bakgrunn tror du vi fant?  Vi fant én! Det er altfor lite. Rekrutteringen må speile et mangfoldig samfunn. 

Vipps ser utenlands 

Intet år uten Vipps-nyheter. – Vi jobber nå for at Vipps- og MobilePay-brukerne i Norden skal kunne sende penger til venner og kjente i en rekke europeiske land innen sommeren 2026, sier Baard Slaattelid fra Vipps.  

Nytt styre 

Finansforbundet hadde landsmøte i november. Valgkomiteens enstemmige innstilling gikk gjennom ved akklamasjon under valget av nytt styre i Finansforbundet. Dette innebærer at Vigdis Mathisen fortsetter som forbundsleder og Arne Fredrik Håstein fortsetter som nestleder.