Av Tuva Moflag (AP), leder av Finanskomiteen på Stortinget

LESERINNLEGG: De siste månedene har vi fått en spennende debatt om finansnæringens fremtid i Norge. Flere tar til orde for at finans kan bli en vekstnæring for Norge, og at vi bør bygge et sterkere kapitalforvaltningsmiljø rundt NBIM. Norge er allerede en kapitalstormakt, men slik jeg ser det, har Norge et potensial for å skape enda sterkere kompetansemiljøer som kan gi grobunn for flere nye selskaper. Finanskomiteen vil arbeide med temaet denne våren, og jeg inviterer alle til å komme med både innspill og forslag.

Før jeg kom inn i politikken, jobbet jeg flere år i American Express, og har selv vært en del av den pulsen som finansnæringen representerer. Fra hovedkontoret i World Financial Center på Manhattan, fikk jeg se utviklingen der kundedata ble brukt til å skape nye produkter og selskaper med høy vekst. Ikke minst fikk jeg se innovasjonen og skaperkraften som ligger i et slikt finanssentrum.

Siden jeg arbeidet med dette, har utviklingen bare eksplodert. Ser vi på Norge med fortidas briller, har vi ligget langt framme. Vi har en gjennomdigitalisert og effektiv banksektor, og med aktører på betalingsløsninger hvor Vipps er et godt eksempel.  Men utviklingen i finans og teknologi går fremdeles så fort, at vi må være på for å henge med i svingene.

Dette handler om reguleringer og rammevilkår, men det handler også om hvilken kraft som ligger i næringen selv. Et nylig eksempel som Arbeiderpartiet jobber med å følge opp, er regelverk for fondsnæringen. Her har næringen gitt oss tydelige tilbakemeldinger. Flere års etterslep på reguleringssiden har ført til at flere aktører har flyttet deler av virksomheten sin til andre land. Det er det motsatte av hva vi ønsker å oppnå for finansnæring og utvikling av viktige kompetansearbeidsplasser i Norge. Nå skal vi rydde opp!

Motoren i et økosystem for finans og teknologi er solide norske banker og flere viktige statlige forvaltningsaktører, ledet an av verdens største fond. Oljefondet vårt eier nesten 1,5 prosent av alle verdens børsnoterte selskaper, med en verdi i skrivende stund på over 20 000 milliarder kroner. Fondet styres fra Norge, men investerer i utlandet og har lokal tilstedeværelse gjennom både egne utekontorer og eksterne forvaltere.

Under Finanskomiteen besøk i Singapore, så jeg eksempler på begge deler. Fondet investerer ute, men likevel bidrar fondet til å gjøre Norge og Oslo interessant for investorer og kapitalmiljøer. Den samme parallellen kan trekkes til nettopp Singapore. Også her har staten store fondsmuskler som er en viktig puslespillbrikke i Singapore som et globalt finanssentrum. Singapores posisjon handler om talent, teknologi, regulering og kapital. Ikke minst handler det om at ulike aktører deler det samme målet, men fra ulike innfallsvinkler. Her kan vi la oss inspirere i Norge.

Arbeiderpartiet skal sikre vekst og verdiskaping i næringslivet, og regjeringen skal bidra til økt forutsigbarhet i en urolig tid. Da må vi også satse på finansnæringene. Jeg er overbevist om at vi kan bygge et sterkere kapitalforvaltningsmiljø i Norge, hvor vi drar veksler på den kraften som allerede finnes i det private og statlige forvaltningsmiljøet. Slik vi tidligere har bygget en leverandørindustri rundt oljen, kan vi nå skape en sterk næringsklynge rundt NBIM og resten av finansnæringen i Norge, med høykompetente fagmiljøer og attraktive arbeidsplasser.

Denne debatten vil fortsette utover våren, i både avisene og i Finanskomiteen. Min holdning er tydelig: Vi skal ha høye ambisjoner for finansnæringen. Da trenger vi innspill fra dere i næringen, og jeg ser frem til å høre fra dere!