– Det som prinsipielt var begrunnelsen fra de som ivret for finansskatten, var at finansnæringen er fritatt for merverdiavgift, påpeker Limi.  

VIL HA GARANTI 

Om partiet hans skal bli med på et skatteforlik, fordrer det en garanti om at det samlede skatte- og avgiftsnivået for norske eiere og næringsliv går ned. 

– Skatteforlik er viktig, fordi det som skjedde i forrige stortingsperiode har skapt en stor usikkerhet. Da ble det gjennomført store skatteøkninger og innført nye skatter over natten. Det skjedde nærmest uten at de som ble berørt av skatteendringene fikk anledning til å delta i en skikkelig høringsprosess. Det var heller ikke noe forsøk på å lage et bredt forlik i Stortinget rundt skatteendringer, slik vi alltid har gjort dette tidligere. Dermed ble situasjonen veldig uforutsigbar, sier Limi.  

MULIG SKATTEFORLIK 

Også de andre partiene på Stortinget er avventende til et mulig skatteforlik. 

– Jeg skal ikke forskuttere hva et eventuelt skatteforlik vil inneholde. Arbeiderpartiet har imidlertid gått mot krav som har blitt fremmet fra andre partier om å øke finansskatten, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av finanskomiteen. 

Også Rødt er med på arbeidet med sammensettingen av skattekommisjonen som kommer nå, og Mímir Kristjánsson synes det blir spennende å se hva som kommer ut av den: 

– Finansnæringen har betalt mindre skatt enn andre næringer, og finansskatten burde heller økes enn senkes, sier Mímir Kristjánsson, medlem av finanskomiteen.  

FORBUNDET KRITISK 

Finansforbundet er særlig kritisk til innretningen av finansskatten med sine 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift. Sjefsøkonom Sven Eide peker på at skatten straffer banker som opprettholder lokale arbeidsplasser og rådgivningstilbud. Dette rammer særlig små og mellomstore sparebanker i distriktene, som har høyere andel av sine kostnader knyttet til lønn relativt til større banker. For de internasjonale bankene gjør finansskatten det mer lønnsomt å flytte arbeidsplasser ut av landet.