– Vi har ikke satt opp et konkret regnestykke på hvor mye som kunne vært spart, men analyser fra NGI og Menon Economics viser at det er mulig å spare seks kroner for hver krone som investeres i skredsikring. Det viser hvor viktig det er å prioritere gode analyser og velge de mest lønnsomme forebyggingstiltakene, sier kommunikasjonssjef Nina Lædre Wiig i Finans Norge. 

– Erstatningene etter flom og skred har økt betydelig over tid, men med store variasjoner fra år til år. Enkelte år har svært store hendelser, som flommen i 1995, skredet i Gjerdrum i 2020 og ekstremværet Hans i 2023. Slike hendelser kommer nå hyppigere. 

Slike hendelser kommer nå hyppigere

Nina Lædre Wiig, finans norge

I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2026 settes det av 782 millioner kroner til sikringstiltak og forebygging mot flom og skredskader. I tillegg blir det lagt til rette for at Nesbyen sentrum kan sikres mot flom. 

LANGT UNNA ANBEFALINGENE 

Regjeringen satser ikke nok, mener Finans Norge. De påpeker at Menon Economics og NGI anslår at vær- og naturrelaterte hendelser i dag koster samfunnet 5,5 milliarder årlig. Beløpet ventes å være nær fire ganger så høyt i år 2100.  

– Utviklingen viser at vi må forberede oss på mer ekstremvær. God forebygging med målrettede sikringstiltak er avgjørende for å bremse skadekostnadene fremover og sikre trygge lokalsamfunn, sier Lædre Wiig til Finansfokus.  

Gjerdrumutvalget anbefalte at bevilgningene til sikring av eksisterende bebyggelse mot naturfare bør være opp til 1,5 milliarder kroner årlig.  

FRUSTRERT FORSIKRINGSBRANSJE 

– Hovedoppdraget vårt er å hjelpe kundene våre når de blir rammet, og ved store hendelser jobber forsikringsselskapene, kommunene og beredskapsetatene veldig godt sammen. Men det er mer lønnsomt for samfunnet å forebygge at skader skjer fremfor å reparere, og det er derfor vi mener at bevilgningene til forebygging må økes kraftig, sier kommunikasjonssjef i Fremtind, Anette Grønby Rein, til Finansfokus.  

Det er mer lønnsomt for samfunnet å forebygge at skader skjer fremfor å reparere

Anette Grønby Rein, fremtind

Hun venter ikke at skadebildet vil bedre seg fremover. Grønby Rein viser til den nylige Klima-i Norge-rapporten fra Klimaservicesenteret, som viser at det vil komme oftere og kraftigere styrtregn fremover:  

«Det betyr blant annet at vi får mer oversvømmelse i tettbygde strøk og langs kysten, og flere regnflommer i små bekker og elver. Sideelver og bekker kan bryte ut av sitt normale løp og føre til stor skade. I tillegg venter vi flere jord- og flomskred i forbindelse med mer styrtregn», heter det i rapporten. 

OPPOSISJONEN VIL ØKE POTTEN 

Statsbudsjettet er foreløpig ikke vedtatt, og det kan tenkes at opposisjonen vil legge press på regjeringen for å få opp potten:  

– Vi har prioritert økte bevilgninger i tidligere budsjetter, og kommer helt sikkert til å prioritere det, sier Hans Andreas Limi (FrP) til Finansfokus.   

Nøyaktig hvor mange ekstra kroner de vil be om til flom- og skredsikring har han foreløpig ikke noen fasit på. Limi forklarer at opposisjonen i disse dager er travelt opptatt med å forespørre Finansdepartementet om tallgrunnlag, før de syr sammen og presenterer alternative budsjetter. Han er derimot klar på at dette ikke utelukkende er en jobb som skal tas over Statsbudsjettet:  

De fleste forsikringstakere i dag opplever at forsikringspremiene har blitt veldig høye

Hans Andreas Limi, FrP

– Samtidig tror jeg at kommunene må være mer bevisste på hvordan de prioriterer nye bolig- og næringsområder. Det er viktig at vi setter av tilstrekkelige midler, for de fleste forsikringstakere i dag, i hvert fall privatkunder, opplever at forsikringspremiene har blitt veldig høye. 

IKKE AMERIKANSKE TILSTANDER – ENNÅ 

I USA opplever flere og flere at selskapene nekter å forsikre hjem som ligger i områder som er utsatt for naturkatastrofer. I kjølvannet av naturkatastrofer i statene ser vi ofte intervjuer med folk som mister alt – fordi forsikringsselskapene ikke vil forsikre bygningsmasse i risikable strøk.  

– I Norge har vi en unik solidarisk ordning som heter naturskadeforsikringsordningen. Den innebærer at risikoen for naturskader fordeles likt på alle innbyggerne, slik at de som bor utsatt til betaler samme pris for naturskadedekning som andre, sier Lædre Wiig i Finans Norge.  

Hun tror derfor det er lite sannsynlig at vi vil se denne trenden i Norge. Hvor “permanent” det blir er imidlertid bransjen usikker på:  

Denne lovpålagte ordningen bidrar til å beskytte oss i alle fall i en god stund fremover 

 Anette Grønby Rein, Fremtind

– Dersom det ikke igangsettes klimatilpasningstiltak systematisk i Norge, så vil etter hvert konsekvensene kunne dra seg i retningen av det som skjer i USA, men i utgangspunktet så bidrar denne lovpålagte ordningen til å beskytte oss mot dette i alle fall i en god stund fremover, avslutter Grønby Rein i Fremtind.