Flere overlever: Norske fintechselskaper leverer generelt sett bedre resultater enn andre startups, påpeker Per Johnsen.

– En modning i fintech-bransjen

Norske fintech-selskaper overlever lenger og skaper mer verdier enn andre oppstartsbedrifter. Samtidig bremser dårlig kapitaltilgang, og særnorske reguleringer vekst i næringen.

– Vi ser tegn til en modning i bransjen. Vipps, Stø og Signicat er selskaper som har vokst seg store. Flere selskaper viser også bedret lønnsomhet. Dette gjelder på tvers av delbransjene. Bransjen sysselsetter også stadig flere, sier Per Johnsen, fra Menon Economics. Menon har på oppdrag av Finansforbundet fått laget rapporten: «Den norske fintech-bransjen. En kartlegging og analyse av fintech-bransjen i 2024». Rapporten presenteres i dag under et frokostseminar i Oslo.

Newsletter

Abonner på nyhetsbrev

Legg igjen e-postadressen din og motta vårt ukentlige nyhetsbrev med de siste nyhetene fra finansbransjen.

Reguleringer bremser

De siste årene har vi sett en strøm av selskaper som har rømt fra særnorske reguleringer og krav.

– Fintech opplever en dobbelskvis fra reguleringer og skatt. Særnorske reguleringer og tregheter knyttet til implementering av EU-regelverk, gjør det krevende for noen å operere fra Norge. I tillegg bidrar helheten av selskaps- og eierbeskatningen at det blir tungt. Vi har flere selskaper som har flyttet utenlands, og signalene er at flere vurderer det samme. Flere fintech-selskaper opplever ikke Norge som et godt sted å være entreprenør, sier Johnsen.

Du skal ikke lengre enn til Sverige før det er helt andre vilkår.

– Når det ikke er de samme spillereglene, blir det vanskelig å skalere fra Norge. De fleste selskapene har internasjonale ambisjoner, da er det ikke så nøye hvor hovedkontoret er. Dette er gjerne selskaper som er etablert globalt.

Dårligst i Norden

Norge har noen områder der de har lyktes. Vipps og Signicat er eksempler på vellykkede selskaper på betalings- og id-siden.

– Vi mangler de store suksesshistoriene som vi kan se i Sverige.

I Norge er det også vanskeligere å skaffe kapital, der Norge et lavere investeringsvolum i tidlig fase sammenlignet med nordiske nabokonkurrenter. Dette svekker konkurransekraften for de norske selskapene, og kan være grunnen til at det er et lite tilfang av nye selskaper.

– Lav kapitaltilgang samt tyngre rammevilkår kan være noen av årsakene, sier Johnsen.

Bedriftene overlever

Fintech-bransjen utmerker seg som en robust del av norsk oppstartsøkonomi. Ifølge rapporten lever 53 prosent av fintech-selskapene fem år etter etablering. Det er nesten dobbelt så mange som snittet for norske oppstartsbedrifter. Fintechselskapene har også høyere lønnsomhet, verdiskaping og sysselsetting enn andre nyetablerte virksomheter. Mange av selskapene etableres av personer med bakgrunn fra bank og forsikring, noe som bidrar til høyere kvalitet og bedre tilgang til kapital.

– Fintechselskaper er kapital- og kompetanseintensive. De som prøver seg, har kapital i ryggen og godt kjennskap til markedet. Det er et tøft marked å gå inn i som krever mye, sier Johnsen.