
Må ta opp kampen med Meta
Bankene er frustrerte over at det gjøres så lite for å stoppe falske investeringsannonser på Metas plattformer. Finans Norge har ikke tatt kontakt med Meta slik de lovet, men håper EU vil skjerpe regelverket.
Lav risiko og eventyrlig gevinst! Det er selveste Nicolai Tangen som anbefaler å investere i aksjen CoreWeave, som har økt med 189 prosent på en måned. Investeringssvindel starter typisk i sosiale medier, som denne annonsen med Tangen på Instagram. Eller kanskje er det en annen kjendis som snakker varmt om kryptoinvesteringer i et intervju med TV2, eller Bergens Tidende?
– Slik situasjonen er nå, kan vi ikke ha tillit til det som møter oss på nett. De kriminelle får for fritt spillerom til å spre sine budskap. Jeg synes det er hårreisende at kriminelle får ta reklameplass på den måten de gjør, sier Sebastian Claydon Takle, som leder avdelingen for bedrageribekjempelse i DNB.
Gjøres skuffende lite
Han kan ikke skjønne hvorfor Meta ikke klarer å stoppe mer, siden de har så mye data tilgjengelig.
– Der er utrolig skuffende at det ikke legges ned mer innsats.
Takle forteller at mens andre svindelmetoder har kommet og gått, så har investeringssvindel holdt seg relativt konstant siden DNB oppdaget det i 2017. I 2024 ble DNBs kunder forsøkt bedratt for 166 millioner kroner.
– Det er store beløp. Men når vi detekterer svindel og tar kontakt med kunden, er det en av de vanskeligste telefonene vi tar. Kundene er blitt så manipulerte at de gjerne stoler mer på svindlerne enn banken.
Meta kan gjøre mer
Svindeljeger Ingrid Grav i den Danske Bank deler frustrasjonen over at falske annonser får flyte fritt.

META har kontroll over egne data og mulighet til å gjøre mye mer
INGRID GRAV
– Meta har kontroll over egne data og mulighet til å gjøre mye mer. Det ideelle er om de frivillig hadde tatt ansvar. Det skjer ikke, og derfor trengs det sterke incentiver.
Hun vet om andre land som går sterkere inn for å regulere teknologiselskaper, og mener Norge bør vurdere det.
– Vi behøver også systemer og lover som legger til rette for mer deling av informasjon på tvers. Personvernregler begrenser informasjonsdeling, og gjør det vanskelig å stoppe svindel.
Recovery scam – svindlet på nytt
De fleste ofrene er menn i 50-åra, og det er også de som investerer mest i krypto og aksjer. Det gjør det ekstra vanskelig å oppdage.
– Ettersom det ikke står «svindel» på transaksjonene og svindlerne jobber hardt for at de skal virke legitime, vil ikke banken kunne fange opp alt. Vi er avhengig av at våre kunder er bevisste til hvor de overfører pengene sine.
Et annet fenomen med investeringssvindel, er «recovery scam». Svindelofre som vet de er blitt lurt, blir etter noen år kontaktet av såkalte advokater eller kryptoeksperter som sier de har funnet pengene.
– De lokker med at beløpet har vokst, men krever diverse gebyrer for å «hjelpe dem» med å få tilbake pengene. Slik blir de utsatt for svindel runde to, sier Grav.
Finans Norge skal kontakte META
I «Norske bankers bekjempelse av svindel – Status og tiltak for 2025», skrev Finans Norge at de «bør etablere kontakt med de mest brukte sosiale plattformene for å finne måter å samarbeide om å fjerne svindelinnhold så raskt som mulig». Tiltaket er ett av 20 som banker mener er nødvendig. Er det blitt gjort?
– Tiltakene kom like før valget i USA. Plattformene har hovedkontor i USA, og vi tenkte at arbeidsklimaet for å få de på banen ikke var så godt akkurat da så vi ser det an, sier Gry Nergård, direktør forbruker i Finans Norge.
Hun håper de sosiale mediaplattformene skal få større økonomisk ansvar når de brukes til svindel.
– Vi avventer forhandlinger i EU om et nytt regelverk der det legges opp til at Meta vil få større ansvar, før vi eventuelt tar kontakt med plattformene, sier Nergård.
Meta har ikke besvart henvendelsene fra Finansfokus.
Fakta Investeringssvindel
– Svindlerne satt igjen med et utbytte på 2,13 milliarder kroner i 2024, mot 864 millioner kroner i 2020. Dette tilsvarer en økning på ca. 150 prosent de siste fire årene.
– Nordmenn ble svindlet for rundt 300 millioner kroner i investeringssvindel i 2024. Dette er den bedrageriformen der svindlerne sitter igjen med mest penger, i gjennomsnitt 374 000 kroner per offer.
– Mens banken gjerne bærer tapet i svindel med Bank ID og sikker konto-svindel, så gjelder ikke det samme i investeringssvindel der svindelofrene har begrenset juridisk beskyttelse.
– Investeringsbedragerier skjer ofte gjennom sosial manipulering over tid
– Forbindelsen mellom kriminelle nettverk, som driver med alt fra narkotika til menneskehelandet, og bedragerier er blitt tydeligere. Organiserte kriminelle miljøer er nå aktive innenfor alle typer svindel.
(Kilder: Økokrim og DNB)