ILLUSTRASJONSFOTO: En mann sitter og ser utover vannet Ugla i Nordmarka i Oslo. Modellklarert. Foto: © Stian Schløsser Møller / Samfoto

Psykisk uhelse hos én av tre studenter

En av fem studenter har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året. Så mange som 1 av 3 studenter kan ha en psykisk lidelse.

Det viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2023. 33,9 prosent av studentene som har svart på undesøkelsen kan ha en nåværende psykisk lidelse. Og tallene er enda høyere over tid. Halvparten av studentene (51,1 %) kan ha eller ha hatt en form for psykisk lidelse i løpet av det siste året. Av de kvinnelige studentene som har svart på undersøkelsen oppfyller 57,3 % diagnosekriteriene for en psykisk lidelse siste år, mot 42,5 % av de mannlige studentene.

MINDRE TABUBELAGT

Dr. Dropin-psykolog Kristina Fjeldheim synes tallene er høye, og tror forklaringen er kompleks. Hun peker på økt oppmerksomhet på psykisk helse kan være en årsak. Å rapportere om psykiske plager er mindre tabubelagt og det er lettere å sette ord på det.

– Samtidig er det også noe med det å være student. Overgangen til studentlivet er utfordrende for mange. Studentene står på springbrettet ut i livet. De har ofte flyttet hjemmefra for første gang, uten å ha et godt nettverk. De møter også høyere faglige krav enn de er vant til, sier hun. Det er en sårbar fase, og det har det alltid vært for studenter. 

TA KONTAKT: – Ved alvorlige psykiske plager som går utover fungering i hverdagen, bør du ta kontakt med fastlegen», Kristina Fjeldheim, Dr. Dropin (Foto: Dr. Dropin)

– Det som kanskje er nytt sammenlignet med hvordan det var for 15 år siden, er at sosiale medier legger ytterligere press på studentene. Det skaper mer støy, og sammenligningen skaper mer press enn det studenter opplevde før.

ØKTE KOSTNADER

Hun trekker også frem økonomi som en mulig forklaring.

– Lån og stipend har ikke økt i takt med kostnadene. Studentene må jobbe mer ved siden av studiene nå. Det går på bekostning av både tiden de får brukt på studiene og det å være sosial. Det kan bidra til stress, redusert energinivå og ensomhetsfølelse som mange studenter opplever. Det blir mindre fritid, når de er avhengige av å jobbe mer.

Psykologen oppfordrer studenter som sliter til å dele tankene sine med noen de kjenner seg trygge på, enten en venn eller et familiemedlem. Det går selvfølgelig også an å bruke Dr. Dropin-konsultasjonen i fagforeningsmedlemskapet som Finansforbundet tilbyr sine studentmedlemmer.

– Hvis det er snakk om alvorlige psykiske plager som går utover fungering i hverdagen, bør du ta kontakt med fastlegen som kan hjelpe deg videre. De fleste studiesteder har også en studentsamskipnad med egen studenthelsetjeneste. Konsultasjonen på 45 minutter er ment for de som kan trenge hjelp til en avgrenset problemstilling eller å ta tak i utfordringer i en tidlig fase der de kjenner på noe som begynner å bli et problem. Da kan vi både gi råd, eller anbefale videre behandling, sier Dr.Dropin-psykolog Kristina Fjeldheim.

GRATIS KONSULTASJON

– Finansforbundet har valgt å prioritere videopsykologtjenester for studentmedlemmer. Det er enkel tilgang til profesjonell hjelp uansett hvor medlemmene befinner seg. Vi tror også dette tilbudet er med på å senke terskelen for å søke hjelp, sier rådgiver for studentene i Finansforbundet, Luis Aleksander Andersen.  

Finansforbundet har rundt 1 200 studentmedlemmer. I hovedsak er dette studenter fra BI, NHH og OsloMet, men forbundet har også medlemmer på andre utdanningsinstitusjoner med økonomistudier rundt i landet. Siden 2022 har studentmedlemmene i Finansforbundet har tilgang til gratis konsultasjon med videopsykolog gjennom Dr. Dropin.

ANGST OG DEPRESJON

– Når studenter henvender seg, er det noen problemstillinger som går igjen. Angst og depresjon de vanligste årsakene til at studentene søker psykologisk bistand. De henvender seg også med mer studentrelaterte utfordringer, som eksamensangst og prokrastinering. Det kan også være angst for å holde foredrag eller det å ta ordet og snakke i en forsamling, sier psykolog Kristina Fjeldheim hos Dr. Dropin.

– Søvn og studenter er også en gjenganger. De kan være urolige, plaget av stress og bekymringer eller streve med tankekjør når de skal legge seg. Tanker som gjør at de ikke klarer å roe ned kroppen når de skal sove.

1 AV 3 SLITER MED SØVN

Så mange som én av tre studenter opplyste i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) at de har symptomer på en insomni-diagnose. Det vil si problemer med innsovning eller oppvåkning, i tillegg til trøtthet på dagtid, som har vedvart i minst tre måneder.

Studentene kan få råd om sine søvnvansker på de 45 minuttene som gratistilbudet hos Dr. Dropin omfatter, og de har også tilgang til selvhjelpsprogrammer, der det finnes verktøy for å forebygge søvnvansker.

– Selvhjelpsprogrammene egner seg best for de som har milde symptomer. De kan kombineres med gratiskonsultasjonen og mulighet til videre samtaler med rabatt eller andre behandlingstilbud.

UTSETTING EN UTFORDRING

Videopsykologene møter også spørsmål om utsettelsesadferd. Det å utsette ting er jo noe vi alle kjenner i større eller mindre grad, men for studenter blir det fort ekstra mye press når ting utsettes til siste liten.

For mange fungerer det bedre å ha delmål med litt kortere tidsfrister», Kristina Fjeldheim, Dr. Dropin.

kristina fjeldheim, psykolog, dr. dropin

– Prokrastinering kan gi stress- eller angstplager. Rådet vårt er gjerne å lage en plan for hva de skal komme gjennom, ta frem kalenderen og være realistisk i forhold til hva de klarer å gjennomføre og lest på en viss tid. Derfra er det nyttig å lage delmål, og en plan for å nå dem. For mange fungerer det bedre å ha delmål med litt kortere tidsfrister, enn å ha eksamen som én stor deadline, sier Fjeldheim.

Psykologen understreker at det også kan være motiverende å belønne seg selv, når ett av delmålene er nådd.

Når vi sliter med utsettelsesadferd, er det lett å bli distrahert. Det å legge vekk mobilen og ikke ha e-posten oppe, kan være en god teknikk for å komme i gang med de gode arbeidsvanene.

 – Tanker kan også være distraksjoner. Mange opplever at det å bli bevisst negative tankemønstre som går igjen kan være til hjelp. Det å bli bevisst egen tankegang, og forsøke å endre den, er noe man kan få hjelp til å jobbe med hos en psykolog. Dersom man stadig vekk sier til deg selv at “dette kommer aldri til å gå”, så blir det vanskelig å motivere seg selv, sier Fjeldheim og minner om at det samtidig er viktig å ta pauser for å få et avbrekk.

OVERVEKT AV UNGE

Forsikringsavtalen forvaltes av Gjensidige. Selskapet viser til at forbundsmedlemskap er personsensitivt, og vil ikke opplyse hvor mange av Finansforbundets studenter som benytter tilbudet om videopsykolog. De kommenterer imidlertid det samlede bildet:  

– Av brukerne som benytter seg generelt av Helsehjelp 24/7 psykologi, ser vi at det er en overvekt av unge, sier Gjensidige i en e-post til Finansfokus.

Hittil i 2024 har 34 prosent av de som benytter seg av tilbudet om konsultasjon hos videopsykolog som inngår i flere av selskapets forsikringer vært i aldersgruppen 15 – 24 år. 36 prosent er i alderen 25 – 34. Av disse er 62 prosent kvinner og 38 prosent menn.

 

FAKTA: PSYKISK STUDENTUHELSE

Folkehelseinstituttet gjennomfører Studentenes helse – og trivselsundersøkelse (SHot) hvert fjerde år i samarbeid med studentskipnadene i Bergen og Oslo. I 2023 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse som kartlegger forekomsten av psykiske lidelser blant studentene. Her er hovedfunnene:

  • 33,9 % av norske studenter kan ha en nåværende psykisk lidelse. Halvparten av studentene (51,1 %) kan ha eller ha hatt en form for psykisk lidelse i løpet av 2023.
  • Depresjons- og angstlidelser er mest utbredt.
  • Tre av ti studenter som har svart på undersøkelsen oppfyller kriteriene for diagnosen «alvorlig depressiv episode» i løpet av 2023. Omtrent like mange oppfyller kriteriene for en angstlidelse det siste året.
  • 1 av 5 sier de har skadet seg selv med vilje på en eller annen måte (uten intensjon om å ta sitt eget liv). 24 % oppgir at de har tenkt seriøst på å skade seg selv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det.
  • 5 % av studenter sier de har forsøkt å ta sitt eget liv (ved å ta en overdose piller eller på en annen måte), mens 23 % har hatt tanker om å ta sitt eget liv.

Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), hovedundersøkelsen 2022 og SHoT-tilleggsundersøkelsen 2023.