I flere tiår har den kollektive lønnsdannelsen i Norge blitt koordinert ved hjelp av frontfagsmodellen. Industrien forhandler først og lønnsveksten her blir en norm for de andre lønnsoppgjørene, også i finansnæringen. Det er en vanlig oppfatning at frontfaget i dobbel forstand har vært lønnsomt både for samfunnet og for den enkelte, men fortsatt er det kritiske røster til modellen.

ORDNEDE FORHOLD

For ett år siden oppnevnte regjeringen etter ønske fra partene i arbeidslivet et utvalg som skulle se på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen. Utvalget skulle også vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.

Nå er rapporten ferdig og konklusjonen klar. Holden IV-utvalget konkluderer med at frontfaget fortsatt skal være normgivende i lønnsoppgjøret. De mener at frontfagsmodellen har bidratt til høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og ordnede forhold i arbeidsmarkedet.

FINANSFORBUNDETS SYN

– Frontfaget har gitt koordinert lønnsdannelse som er en styrke for norsk økonomi. Det bidrar i det lange løpet til høy sysselsetting og verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv. Derfor støtter forbundet hovedkonklusjonen i rapporten, sier sjefsøkonom og leder for politikk i Finansforbundet, Sven Eide.  

Når det er sagt, så peker sjefsøkonomen på at frontfagsmodellen også har noen klare begrensninger. Han viser til kritikere som mener at det blir feil å basere lønnsdannelsen i Norge på en modell som først og fremst ivaretar “gammel industri”. Dette skjer da i en tid da tjenesteytende næringer er i fremvekst. Dette kan bidra til å hindre fremveksten av innovative og fremtidsrettede næringer.  

– Den største svakheten i frontfagsmodellen er hvordan vi håndterer såkalte sammensettingseffekter. Det har skjedd et stort kompetanseskifte i finansnæringen. I dag rekrutteres det flere med høyere kompetanse, mens de som går ut har lavere kompetanse. Det gir en høyere lønnsvekst uten at det er gitt en krone mer i lønnstillegg, påpeker Eide.

FLERE MÅ BLI EIERE

Siden rammen i frontfaget er trang, må Finansforbundet finne andre måter for å øke de ansattes lønnsutvikling. De siste årene har de ansattes andel av verdiskapingen hatt en sterk fallende trend, mens eiernes andel har økt. Denne negative utviklingen ønsker forbundet å snu. Finansforbundet ønsker at de ansatte i finansnæringen skal få sin rettmessige andel av verdiskapingen.

-Vi mener at økt medeierskap er veien å gå for de ansatte.

Sven Eide, Finansforbundet

-Vi mener at økt medeierskap er veien å gå for de ansatte. Derfor har vi jobbet hardt og målrettet for å få ledelsen i bedriftene til å se verdien av økt medeierskap. Det som er gledelig, er at stadig flere ansatte blir eiere. I dag er seks av 10 ansatte aksjonærer i egen bedrift, men det er fortsatt bare en fjerdedel av bedriftene i finansnæringen som tilbyr medeierskap.

Sjefsøkonom Sven Eide tror at medeierskapet til de ansatte hadde vært enda høyere, hvis det ikke hadde vært for ugunstige skatteregler. Fra 1. januar 2022 fjernet regjeringen rabatten på kjøp av aksjer og eierskapsbevis. For å gjøre det mer attraktivt å være eier i egen bedrift, mener han at det må innføres gunstigere skatteregler.