TILLITSVALGTES MEDBESTEMMELSE: – Det er viktig for YS at det stilles krav om drøfting og medbestemmelse med tillitsvalgte før innføringen av KI, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i denne kronikken. (Foto: Thomas Brun, NTB)

KRONIKK: Kunstig intelligens skal tjene, ikke styre

– Det mangler ikke på skrekkvisjoner om kunstig intelligens. Avdøde Stephen Hawkins mente det kunne utrydde menneskeheten. Det matematiske geniet Claude Shannon fryktet at kunstig intelligens ville føre til at mennesker skulle bli for roboter det hunder er for mennesker i dag. Jeg tror ikke på disse skrekkvisjonene. Men vi må finne systemer slik at det kunstige tjener og ikke styrer oss.  

Av Hans-Erik Skjæggerud, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)  

KRONIKK: For en tid tilbake lanserte Finansforbundet rapporten Brytningstid – en studie av kunstig intelligens i norske banker og forsikringsselskap. Dette var den første systematiske kartleggingen av bruken av kunstig intelligens (KI) i norske banker, skade-, livs- og pensjonsforsikringsselskap. Rapporten ga et oppdatert bilde av anvendelse og utbredelse av KI, kompetanse, hindringer for bruk, synspunkter på ansvarlig KI-bruk, samt selskapenes fremtidige bruk av KI i Norge. Rapporten er fortsatt høyaktuell og gir mye god kunnskap.

I perioden etter at Finansforbundet lanserte sin rapport har YS tatt ballen videre og utvikler nå sin KI-politikk. KI kommer til å påvirke alle mennesker og de fleste arbeidsprosesser i framtiden. De positive mulighetene er uendelige. Men samtidig reiser utviklingen av KI også noen viktige spørsmål vi må ha gode svar på.

Et eksempel er «algorithmic management systems», altså at KI brukes til å ta automatiserte beslutninger som en leder ellers ville gjort. Vi har over tid sett KI brukt mer i rekruttering av ansatte. For eksempel til førstesortering og utvelgelse av aktuelle søkere eller til å analysere videointervjuer. Men KI kan også stå for fordeling av arbeidsoppgaver, instruksjon om hvordan oppgaven skal utføres, fastsetting av arbeidstid, evalueringer av den ansatte, og tildeling av fordeler eller negative reaksjoner. De fleste av disse eksemplene på bruk har vi sett i Norge allerede, noen av dem i flere år.

UTFORDRINGER VED KUNSTIG INTELLIGENS

Med økt bruk av KI, øker muligheten for å overvåke arbeidstakerne. Vi har lenge hatt utfordringer med ansattes personvern. Med innføringen av kunstig intelligente styringssystemer, vil det i enda større grad være etterspørsel etter data om hva de ansatte gjør. Programmene kan analysere hvor lang tid den ansatte bruker på en oppgave, antallet feil, hva som skjer på den ansattes PC, den og kundenes tilfredshet med den ansatte. Det finnes også programmer som kan analysere ansattes bevegelsesmønster, ansiktsuttrykk, humør og helse. De innsamlede dataene blir så benyttet av datasystemet til å ta beslutninger som påvirker den ansattes hverdag.

En annen utfordring ved KI er dårlig kvalitet på dataene som blir brukt til å lære opp programmet, eller til å ta beslutninger. Kunstig intelligens handler jo om at den kunstige intelligensen lærer ved å samle inn data. Dårlige, skjeve eller data som ikke er gyldige for situasjonen kan føre til uønskede, farlige, eller diskriminerende resultater.

LØSNINGER

For å sikre at teknologien brukes på en positiv måte trenger vi noen grunnleggende prinsipper og reguleringer.

Norge har allerede regler for kontroll og overvåkning, for personvern, mot diskriminering og om arbeidsgiveransvaret. Disse er like gjeldende for styringssystemer som benytter KI. Beslutninger og anbefalinger gjort av KI må følge de samme reglene som beslutninger tatt av mennesker. Samtidig må regelverket styrkes og tydeliggjøres, for å møte den nye utviklingen.

YS krever også at all kunstig intelligens som tas i bruk i arbeidslivet må være underlagt menneskelig kontroll. Det må også innebære at arbeidstakere underlagt algoritmestyring har rett til å ha et menneske de kan ta opp spørsmål med, og ikke får disiplinære reaksjoner uten at de er vurdert av et menneske.

I tillegg mener YS at både ledelsen og de ansatte må forstå teknologien som tas i bruk. Ledelsen som beslutter å innføre teknologien, og de menneskene som skal bruke den, må ha innføring i hva teknologien er, hvordan den virker, og hva den kan – og ikke kan- brukes til.

Det er viktig for YS at det stilles krav om drøfting og medbestemmelse med tillitsvalgte før innføringen av KI. Men for å sikre dette må det være krav til åpenhet på arbeidsplassen om når og hvor det blir benyttet KI. De ansatte må ha rett til å vite hvilke beslutninger som blir fattet av KI, og hvilken person som er ansvarlig for de beslutningene og prosessene.

Dersom vi følger disse rådene, tror jeg kunstig intelligens blir en berikelse for oss alle. Og at vi kan fortsette å gå tur med hunden vår, og ikke gå i et bånd bak robotene.