STERK LOJALITET: – Dessverre er det over tid etablert en lojalitetskultur der svært få tør å snakke om utfordringer på arbeidsplassen. Den manglende åpenheten er usunt for bedriftskulturen og hemmende for et åpent og konstruktivt miljø, sier Erik A. Gunnestad. (Foto: Privat)

– Grådige, norske bankledere

– Norske bankledere med Kjerstin Braathen i DNB i spissen skryter av store renteinntekter og svært gode marginer. Det er umusikalsk når mange låntakere, og spesielt unge, sliter med å få endene til å møtes. Nå bør Finansforbundet sette søkelyset på grådigheten til norske bankledere. 

SANDEFJORD: Erik Andersen Gunnestad har solid bakgrunn for egne meninger. I 43 år har han vært ansatt i bank, de fleste av dem i Kreditkassen, nå Nordea. I nærmere 40 år har vært lokal og sentral tillitsvalgt. Han har vært de ansattes representant i lokal sparebank og i avdelingsstyret i daværende Kreditkassen. I en periode var han også de ansattes representant i Representantskapet i Nordea Bank Norge. Siden 2018 har han vært pensjonist, men engasjementet er like sterkt blant annet som styremedlem i Nordeas pensjonistforening i Vestfold, Buskerud og Telemark. 

NEGATIV UTVIKLING 

Gjennom et langt yrkesliv i bank har Gunnestad registrert en utvikling han ikke liker i bankene. Satt litt på spissen så handler moderne bankdrift i dag om å skaffe mest mulig avkastning til aksjonæren hvert kvartal. Hensynet til de ansatte og kundene kommer i annen rekke. Og aksjonærene blir aldri fornøyde. 

– Da jeg startet i bank i 1976 var det selvsagt andre tider og det er naturlig at det skjer en utvikling over så mange år. Dessverre mener jeg at store deler av denne utviklingen ikke er sunn. Mens bankene tidligere hadde et stort samfunnsansvar, så ser vi de siste årene at bankene har endret karakter til å bli en industri der mye handler om å levere best mulige resultater på kort sikt. Noen kaller dette for kvartalstyranniet. 

Jeg etterlyser et større magemål og mindre griskhet hos mange bankledere. 

Erik A. Gunnestad

– Men er ikke bankenes gode resultater viktig for å sikre og skape nye arbeidsplasser?  

– Jeg er selvsagt ikke imot at bankene tjener penger. Det er viktig for arbeidsplassene og for soliditeten. Ingen ønsker en ny bankkrise med all den elendigheten det medfører. Men jeg etterlyser et større magemål og mindre griskhet hos mange bankledere og i næringslivet for øvrig. Spesielt er dette viktig i den dyrtiden vi lever i nå. Da bør banklederne og styrene ta et større samfunnsansvar ved å kutte i marginene, slik at den økonomiske hverdagen blir enklere for folk flest og ikke minst unge med høy gjeld, understreker Gunnestad. 

ØKTE TAP? 

Han synes det er direkte umusikalsk at bankledere skryter uhemmet av store renteinntekter og ekstremt gode marginer når kundene virkelig sliter med å få endene til å møtes. Han peker på at dette vil kunne føre til at mange låntakere vil slite med å betale sine lån og i neste omgang påføre bankene tap. 

– Dersom resultatet av bankledernes grådighet blir at enda flere kunder vil slite med å betale sin gjeld, så vil det til slutt ramme arbeidsplasser i næringen. Derfor trenger vi nå en offentlig debatt om hvilke konsekvenser bankledernes grådighet vil få på kort og lang sikt. Her må Finansforbundet på banen for å snakke griske banklederne til fornuft, slik at ikke arbeidsplasser går tapt fordi kundene ikke klarer sine forpliktelser. 

– Hva tenker du at Finansforbundet bør gjøre helt konkret? 

– Forbundet bør være litt harde i klypa for å sette denne saken på dagsordenen i samfunnsdebatten. Både ansatte og tillitsvalgte må kunne si sine meninger om grådige bankledere som setter arbeidsplasser i spill. Men dessverre er det over tid etablert en lojalitetskultur der svært få tør å snakke om utfordringer på arbeidsplassen. Den manglende åpenheten er usunt for bedriftskulturen og hemmende for et åpent og konstruktivt miljø, understreker Gunnestad.  
 

DNB PROVOSERER 

Det var uttalelsene fra DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen i forbindelse med fremleggingen av det siste kvartalsresultatet som provoserte ham mest og som vekket engasjementet hos den tidligere fagforeningsmannen. Før sommerferien presenterte DNB kvartalsresultat før skatt på mer enn 12 milliarder kroner i overskudd. Ifølge E24 har DNB aldri registrert så høye renteinntekter på et kvartal.  

I Dagens Næringsliv skryter konsernsjefen uhemmet av store renteinntekter og bankens gode resultater.  

 – Lønnsomheten vi leverer i dette og tidligere kvartaler er godt over det vi har definert som et minimum, sa Braathen til DN etter at tallene er lagt frem. 

Banken har tidligere lovet investorene «minst» 13 prosent avkastning på egenkapitalen, og i første halvår endte det på 16,4 prosent, ifølge DN. 

DNBs resultatutvikling er også kommentert på lederplass i VG og DN

VIS MAGEMÅL 

Ofte får toppledere bonus på bakgrunn av oppnådde resultater. Erik Gunnestad mener at topplederes lønninger er høye nok uten at det gis bonuser i tillegg. Her har de som sitter i styrene i bankene et ansvar for ikke å beslutte store bonuser og fallskjermer. 

Uttalelser fra konsernsjefen i DNB om at kundene ikke sliter med økte rentekostnader er merkelig! Hvis det bare henvises til de veletablerte kundene, så kan jeg skjønne uttalelsen. Men hva med unge familier med barn? Hvordan klarer de sine forpliktelser etter alle rentehoppene? Her bør DNB i sin iver etter stadig økte marginer se seg rundt og vise magemål. Medaljen har en bakside som rammer stadig flere kunder. Da er det umusikalsk av konsernsjefen å gå ut i mediene slik hun gjør, sier Erik. A. Gunnestad. 

Medaljen har en bakside som rammer stadig flere kunder. 

Erik A. Gunnestad

Han peker på at bankene siden finanskrisen i 2008 har bygget opp både soliditet og en egenkapital som gjør at norske banker i dag både er solide og lønnsomme. Derfor er det ikke lenger behov for de store avsetningene for å dekke inn manglende kapital. Dessuten har bankene levert tidenes beste resultater. Da får jo aksjonærene utbytte i stjerneklassen og da bør også kundene få nyte godt av dette gjennom lavere utlånsrenter og høyere innskuddsrenter, mener Gunnestad. 

DNB har fått artikkelen til gjennomsyn for tilsvar, men banken ønsker ikke å benytte seg av denne muligheten. 

FAKTA: 13 RENTEHOPP 

Den store renteoppgangen startet 23. september 2021. Da satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Siden den gang har styringsrenten blitt satt opp 13 ganger. 21. september ble renten satt opp igjen med 0,25 prosentpoeng til 4,25. Om rentetoppen er nådd, gjenstår å se. 

Et lite eksempel hentet fra SpareBank 1 Sørøst-Norge hentet fra Bygdeposten før den siste rentehevingen viser hvor mye dyrere et vanlig lån på tre millioner kroner har blitt. Med en nedbetalingstid på 30 år kostet dette lånet i oktober 2021 10 500 kroner per måned. Nå koster det samme lånet 16 250 kroner eller nesten seks tusen kroner mer per måned. I tillegg en kraftig økning i rentekostnadene, har nesten alt annet som mat, drivstoff og strøm blitt vesentlig dyrere. Banken merker allerede at flere får utfordringer med å betjene lånet sitt og bedre blir det ikke etter den siste rentehevingen.