KONKRETE TIPS: På Finansforbundets HMS-konferanse bidro psykolog og kliniker Arnhild Lauveng med konkrete tips til hvordan man kan ta vare på medarbeidere som sliter psykisk. (Foto: Siri Gjelsvik) 

Hvordan ta vare på medarbeidere som sliter psykisk?

-Hvis vi oppfører oss som det er en helt vanlig sykdom, kommer vi veldig langt, sier psykolog Arnhild Lauveng. 

Angst og depresjon er den vanligste årsaken til sykefravær. De aller fleste av oss har kortere eller lengre perioder i livet hvor vi sliter psykisk. Likevel er det fortsatt mye stigma knyttet til den litt ulne sekkebetegnelsen «psykiske lidelser». 

-Er det noen som går rundt og snakker om somatisk sykdom? Som en slags enhet? Hvis naboen har fått kreft eller blitt forkjøla eller brukket foten, sier vi at han har blitt somatisk syk? Vi kan heller ikke snakke om psykisk sykdom som det er én ting, sier Arnhild Lauveng. 

Lauveng er psykolog og spesialist i klinisk samfunnspsykologi, og hadde tidligere diagnosen schizofreni. Under Finansforbundets HMS-konferanse delte hun mange egne erfaringer. 

Helseeffekten av åpenhet 

-Er schizofreni noe som går over? Ja. En tredjedel blir helt friske, som meg. En tredjedel klarer seg veldig godt. Og en tredjedel er veldig syke hele livet. Dette er dessuten gamle tall. Kommer man tidlig til behandling og får god hjelp, går det bedre. Det gjelder all psykisk sykdom. 

Men for å få til det, trengs åpenhet. Lauveng illustrerte med et eksempel fra sin første jobb. Hun informerte ikke på jobbintervjuet om at hun tidligere hadde vært psykotisk. Samtidig hadde hun glemt at hun hadde gitt et intervju til et fagblad, som deiset ned i postkassa en fredag ikke lenge etter at hun hadde begynt. Hele førstesiden var et bilde av henne, og tittelen «Var gal – ble psykolog». 

Hvordan vi tar imot folk, har utrolig mye å si.

Arnhild Lauveng, psykolog

– Det ble en lang helg, for å si det sånn. Men da jeg tok med bladet inn til sjefen mandag morgen, sa hun bare «Så gøy. Vi har ikke hatt noen med schizofreni her før». Og så foreslo hun at jeg skulle fortelle det til kollegene mine selv, på mandagsmøtet, i stedet for at de skulle finne det ut i bladhylla. Jeg har hatt tøffere møter med stigma senere i arbeidslivet, men synes det er fint å dra fram en god historie. Akkurat så enkelt kan det gjøres! Hvordan vi tar imot folk, har utrolig mye å si. 

Forkjølet i fire måneder? 

-Den åpenheten førte til at jeg plutselig fikk kolleger som var deprimerte. I stedet for at de var sykmeldt i fire måneder med en «forkjølelse». Selv psykologer synes det er vanskelig å snakke om egen psykisk helse. Det at vi kan snakke åpent om det, gjør det lettere for arbeidsgiver å tilrettelegge, og den sykmeldte kan komme raskere tilbake.  

Tallene viser at når en person er borte fra jobb i mer enn seks uker, øker risikoen for uføretrygd. Er man borte i mer enn seks uker, er også sjansen stor for at sykefraværet varer i et år. 

Hvis vi får hjelp tidlig, er sjansen større for at det går over, mye større.

Arnhild Lauveng, psykolog

-Psykiske lidelser kan være milde eller moderate, og vare kort tid. Seks måneder er kort tid i denne sammenhengen. Hvis du har det litt tøft i tre dager, er det ikke en psykisk lidelse, det er livet. Men milde og moderate plager henger ofte sammen med livsfaseproblematikk. Søvnproblemer og stress, skilsmisse, sorg etter at barn har flyttet ut, generasjonskonflikter – alle disse overgangene vi gjennomlever. Hvis vi får hjelp tidlig, er sjansen større for at det går over, mye større. Går det lang tid, kan det bli invalidiserende. 

Tilrettelegging er bra for alle 

Lauveng trekker fram arbeidsgiverens rolle i det. Å være i jobb og aktivitet, bidrar som regel til at vi blir fortere friske. For veldig mange er arbeidsplassen en viktig sosial arena – å miste den tilknytningen, kan bidra til utenforskap. 

-Hvordan vi snakker om sykefravær, og hvilke holdninger som finnes i bedriften, har mye å si. Pass på at den som er borte blir inkludert i de små tingene. Vil du komme og lunsje med oss, vil du komme innom meg på kontoret i to minutter – sånne ting. Behold kontakten med den som er borte.  

Lauveng peker på behovet for bedre tilrettelegging for mennesker med psykiske vansker. 

-Åpne landskap er ikke spesielt bra. Der er det gjort så mye forskning, at det kan vi si med stor sikkerhet. Jeg forstår at kvadratmeterprisen er det som teller her, men når vi vet at psykiske lidelser er en av de to store årsakene til uførhet – er det virkelig verdt det, også i kroner og øre? 

Lauveng trekker også fram mislykkede forsøk på tilrettelegging: En ikke navngitt bedrift bygget flotte nye kontorer, med åpent landskap – og fire angstkontorer.  

-Poenget er at mye av den tilretteleggingen som kan gjøres, er god for alle medarbeiderne. Folk er forskjellige. Noen trives i lokaler med mye samhandling. Noen trenger mer fred og ro. Folk er forskjellige. Man trenger ikke å være syk for å ha utbytte av en slik tilrettelegging. For en arbeidsgiver må spørsmålet være hvordan man kan få det beste ut av medarbeiderne sine – og legge til rette for det.  

Asbestsanering 

Hun sammenlikner et dårlig arbeidsmiljø med asbest: 

-Er det dårlig psykososialt arbeidsmiljø, er det miljøet som må tas. Ikke de som bukker under for det.  

Lauveng adresserte også politikere som gjerne snakker om å redusere både sykefravær og uførhet. 

-Hvor går grensen for uføre? Setter vi den nært de friskeste, får vi en stor gruppe uføre. Setter vi den nært de sykere, får vi mange som har en del plager, men som er i jobb. Det kan føre til at sykefravær og korttidsfravær øker. Da er vi tilbake til det med holdningen til sykefravær, og hvordan vi snakker om det. Nøkkelen her er å ha gode relasjoner til sine ansatte. Det skaper man i godværstider. Merker du da som arbeidsgiver at en medarbeider har økende fravær, kan du spørre: Jeg ser at det har vært mye for deg. Er det noe vi kan gjøre? Du er en viktig del av teamet. Er det en mer alvorlig situasjon, spør: Er det noe jeg trenger å vite? Er du i behandling? Ønsker du at jeg skal være med i et samarbeid? Skal vi ta et felles møte med behandler? 

Til den som har en dårlig dag, er Lauvengs råd: 

-Gå på jobb så sant du kan. Si fra. Du trenger ikke ta alle detaljene, men si at du har en dårlig dag, men skal gjøre så godt du kan. Du er en viktig rollemodell når du gjør det. Det bidrar til et bedre arbeidsmiljø, når vi kan være åpnere med hverandre.