Kroppen sa stopp

Gerda L. Tunhøvd hadde jobbet hardt og mye over mange år, da kroppen sa stopp i 2020. Fra å ha vært full av energi og et ordentlig arbeidsjern, orket hun plutselig ikke å stå opp om morgenen. Energien var helt borte. Beskjeden fra fastlegen var klar: Nå må du begynne å ta vare på deg selv. Hva er viktigst for deg nå?

TEAM SYKEFRAVÆR: Disse fire jobber med langtidssykemeldte i DNB og har gode resultater å vise til. Fra venstre: Jorunn Berland, Siri Enger Stensrud, Gerda L. Tunhøvd og Espen Dahl Svendsen.

– Hva skjer nå, tenkte jeg. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at jeg kunne bli dårlig, sier Tunhøvd.

Arbeidsgiver DNB fulgte forbilledlig opp. Nærmeste leder ringe og hørte hvordan det gikk, det ble mest snakk om Gerda som person og lite snakk om jobb. Det ble lag til rette med et opplegg der hun kunne komme på jobb og være med på det hun hadde lyst og ork til.

– Dette var veldig bra for meg i denne prosessen. Det ble mange turer der jeg gikk og hørte på fuglene og funderte på hva jeg skulle gjøre resten av arbeidskarrieren, sier Tunhøvd, som gradvis kom tilbake i full stilling.

– Det at noen brydde seg var veldig viktig.

TA DET ROLIG

Tunhøvd er en utålmodig sjel som syntes hun burde være fullt tilbake etter fire måneder. Beskjeden fra arbeidsgiver og lege var klar. Ta det rolig, la oss bygge stein på stein.

– Alle sier at de skal raskt tilbake, men glemmer at kroppen gjerne har gitt signaler over flere år. Vi har så lett for å være i hamsterhjulet, der det er mange morsomme og spennende arbeidsoppgaver. Det overskygger evnen til å sette foten ned og ta ordentlig pause. Man må spørre seg selv hva som er viktig i livet. Hadde jeg ikke tatt en ordentlig pause og reflektert, ville det tatt mye lengre tid før jeg var tilbake.

Nå har hun et litt annet forhold til balansen mellom jobb og fritid.

– Jeg har blitt flinkere til å si nei uten å få dårlig samvittighet, og jeg planlegger kalenderen bedre. Før var jeg tilgjengelig uansett. Nå skiller jeg bedre mellom jobb og fritid, sier Tunhøvd.

På veien tilbake til jobb var DNBs sykefraværsteam viktig. De fulgte henne tett opp og hadde møter både med henne og leder for å finne ut hva som var best for henne og hvordan hun skulle kunne komme tilbake på jobb.

– Jeg ble møtt på en god måte, der de var opptatt av hva som var bra for meg. De var også gode samtalepartnere på veien tilbake, sier Tunhøvd, som etter endt sykemelding selv begynte i sykefraværsteamet.

– Erfaringen fra da jeg var sykmeldt, og jobben jeg gjorde underveis med meg selv, ga meg lyst til å jobbe med dette, sier hun.

SKYNDE SEG LANGSOMT: Gerda L. Tunhøvd er en utålmodig dame. – Da jeg møtte veggen, var det viktig å bruke nok tid før jeg var tilbake for fullt, sier Tunhøvd.

TO PERSONER

DNBs fagteam sykefravær består av tre personer i tillegg til Tunhøvd. Siri Enger Stensrud, Espen Dahl Svendsen og Jorunn Berland. Sammen har de lang og solid erfaring i arbeidslivet, med bakgrunn både fra ledelse og som tillitsvalgte.

– Vi har nytte av at vi har vært ute en vinternatt før, sier Berland.

Teamet på fire ha ansvar for hele DNB og dekker et stort geografisk område, så det blir en del reising også. Ved fire ukers sykefravær skal de inn i saken.

– Vi kan komme inn tidligere, men senest etter fire uker. Da skal vi bistå leder og medarbeider med oppfølging, sier Stensrud.

– Hver sak vi jobber med, handler om to personer: Leder og medarbeider. Vi holder i prosessen. Selv om du har vært leder lenge, er det ikke sikkert du har full oversikt over hvordan man følger opp sykmeldte. Det er mange ting å passe på. En leder har så mange oppgaver at det er fint at vi kan komme inn og bistå. Målet er å skape rammer og tydelighet. Det betyr mye både for medarbeidere og ledere, sier Berland.

– Det er viktig å understreke at medarbeideren har et eget ansvar for egen helse. I det ligger også å ta vare på helsen, gjerne komme seg ut i frisk luft. Det er også medarbeideren som skal eie prosessen. Hvor er jeg og hvor jeg vil, må hen selv styre, sier Tunhøvd.

Mange stiller for høye krav til seg selv

Jorunn Berland

INDIVIDUELLE LØP

Å komme tilbake etter et langt sykefravær er en prosess uten fasitsvar.

– Hver person er unik, og da må vi ha individuelle løp. For å få det til, er tillit i samtalene vi har, veldig viktig, sier Berland. De ansatte i sykefraværsteamet har heller ingen krav på å få vite noen diagnose.

– Det gjør det enklere hvis vi vet årsaken til at folk er syke. Foreløpig er det vel bare én eller to som ikke har fortalt meg årsaken til sykemeldingen, sier Stensrud.

Totalt har rundt 2 000 mennesker vært innom systemet siden oppstarten i 2012. Flere har vært innom flere ganger. De tre siste årene har 1 052 medarbeidere fått bistand til avklaring, hvorav 191 har gått ut av konsernet, resten er tilbake i sin jobb eller ny jobb internt. I tillegg har man halvert antall ansatte på AAP.

MYE MENTALT

I teamet ser de at mange kommer ut i arbeidslivet med høye forventninger til seg selv. De skal prestere godt både på jobb og på hjemmebane samtidig som de skal realisere seg selv.

– Mange stiller for høye krav til seg selv, noe som fungerer dårlig i lengden. Når du er 30, tenker du ikke på at du skal holde et helt arbeidsliv der du kanskje skal jobbe til du er 70. Det kan fort ende i en krasj. I disse tilfellene har vi god hjelp av våre coacher, både til å avdekke og bevisstgjøre den enkelte rundt disse tingene. Vi har også selvledelseskurs som kan hjelpe med å prioritere hva som er viktig og ikke. Vi ser at årsakene til sykemeldingene stadig oftere henger sammen med det mentale, ikke det fysiske. Mange er vant til et høyt tempo og å lykkes, da blir kanskje fallhøyden større når det butter imot, sier Berland.

Jeg har blitt flinkere til å si nei

Gerda L. Tunhøvd

IKKE FRAVÆR, MEN NÆRVÆR

Jo lenger du er borte fra jobb, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Derfor er det viktig å beholde kontakten med arbeidsplassen også når du er sykmeldt.

– Du kan være 100 prosent sykmeldt og likevel være med på avdelingsmøter, eller komme inn og ta en kaffe eller en lunsj. Det å beholde kontakten med kolleger er ganske viktig. Som sykmeldt har du også en aktivitetsplikt. Vi utfordrer gjerne på hva du kan være med på, sier Stenerud.

Dagens finansbransje er høykompetent med store krav til leveranser. Dette gir også utfordringer.

– Vi har for få plasser for dem som kan jobb litt. Det er vanskelig å finne oppgaver for dem som skal begynne å jobbe 10 eller 20 prosent. De må gjerne ha oppgaver som kan avsluttes samme dag for ikke å få for mye stress og falle tilbake, sier Tunhøvd.

I nærværsarbeidet blir også samtalen viktig.

– Med fokus kun på fravær, kan vi bli sett på som negative. Vi ønsker å finne ut hva som gjør at den enkelte går på jobb og hvordan hen kan mestre det. Vi ønsker å finne en struktur for at de kan være på jobb, sier Stensrud.

– Samtidig ser vi at mange vil raskt tilbake. Da blir jobben vår å holde litt igjen, sammen med leder. Det er verre å få smell nummer to, sier Berland, som fremhever lederne som en viktig part i arbeidet.

– Der det er tillit mellom leder og ansatt, er det lettere å få til en god dialog og finne gode løsninger, sier hun.

For å lykkes med sykefraværsarbeidet har DNB en rekke verktøy de kan lene seg på.

  • Helseforsikring. Alle ansatte i DNB har en solid helseforsikring som sikrer de ansatte rask og god helsehjelp. Det gir rask tilgang til spesialisthelsetjenesten.
  • Tilgang til coach som kan være en støtte for den sykemeldte i å finne ut av hvor man er og hva man vil.
  • Samarbeid med Nav. Nav har mange gode tiltak og Fagteam sykefravær er gjerne med på dialogmøter og lignende.
  • Helselos. Helselos er et tilbud til den som er sykmeldt og usikker på hvordan du skal bli frisk og komme tilbake i jobb.