Det du trenger å vite om tech
Det skjer mye på techfronten, og det er vanskelig å få oversikt. Mye vil endre seg for finans etter hvert som krypto, blockchain og generativ AI nå utvikles i en rasende fart. Jeg dro til Bergen for å finne ut hva du bør vite.
BERGEN: Jeg er på Norway Fintech Festival (NFF). Det er slutten av april. Jeg er noen timer forsinket og står lett forvirret i inngangen til Media City Bergen og studerer dagens program. Natten før jeg skulle ta morgenflyet fra Oslo til Bergen, dekket værgudene Østlandet med en halvmeter nysnø. Resultatet ble trafikkaos og en rekke innstilte flygninger. Heldigvis fikk Norwegian meg over fjellet, dog et par tre timer forsinket.
INPUT OVERLOAD
NFF, er du min BFF (best friend forever), når jeg skal finne ut av status i fintech? Du prøver virkelig hardt i alle fall. Programmet er intensivt og nesten overveldende. 60 innlegg over to dager fordelt på seks ulike rom. Her må det beinhardt prioritering til. Det er tydelig at noen temaer går igjen.
MÅ VI BRY OSS OM KRYPTO?
Krypto er i vinden, så hardt at det nesten blåser tokens og coins over Bergen disse dagene. Totalt er det sju foredrag om krypto og blockchain. Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt ordentlig med på temaet. Men i Bergen er det tydelig at det skjer ting på området.
Første innlegg jeg havner på, står Taylor Ryan, General Partner i LayerThreeVentures, for. Det fylles opp i The Core, lokalet som ligger som et nav i Media City. Ryan er som en levende ordmitraljøse. Det går fort og på engelsk, han snakker på både ut- og innpust.
– Krypto vil ha massiv påvirkning på Norden de neste fem til ti årene. Her er det et stort potensial. Bare 1,3 prosent av innbyggerne i Norden eier kryptovaluta, hevder han.
– Hvor mange av dere her har krypto, spør Ryan.
Andelen som rekker opp hånden er mye større enn 1,3 prosent. Ikke så uventet. Vi er tross alt på en fintechfestival.
Som en vekkelsespredikant messer Ryan videre.
– Mange har penger til å investere i krypto nå, men få gjør det. Terminlogien gjør det vanskelig. Ord som blockchain og web3 støter folk unna. Web3 er desentralisert internett, noe som er veldig interessant og sexy, samtidig som det kan dra inn penger. Vi er fremdeles i en veldig tidlig fase.
En bitte liten pust i bakken, så gønner Ryan videre.
– Det er inflasjon i Europa, renter går opp, og det er vanskelig å finne gode investeringer. Krypto er svaret, her er det gode muligheter til å la pengene vokse.
Så kommer det en god dose stammespråk. Staking, stable coins, yield farming. Jeg aner ikke hva det betyr, men jeg får samme feeling som når en dyktig selger prøver å pushe på meg noe jeg ikke trenger. Samtidig våkner gambleren i meg. Er det fremdeles mulig å bli rik raskt på krypto?
Fakta om: Kryptovaluta
- Kryptovaluta er en desentralisert digital valuta som bruker blockchainteknologi for å sikre transaksjoner og verifisere overføring av verdier. Den styres ikke av noen regjering eller bank.
- Kryptovaluta har mange bruksområder, som å forenkle betalinger, skape nye forretningsmodeller, støtte desentraliserte applikasjoner og nettverk samt tilby alternativer til tradisjonelle valutaer.
- Kryptovaluta regnes også som et spekulasjonsobjekt, det vil si at mange kjøper og selger den med håp om å tjene penger på prisendringer. Kryptovaluta har vært svært volatil og risikabel. Det tilbys også stablecoins, som har en stabil verdi, basert på kursen på en vanlig valuta.
FINTECH CHALLENGE
– Heisan, hva gjør dere her?
Jeg stikker hodet inn i et mørkt rom fylt av store skjermer med noen enkle tekster. Det som for meg ser ut som teknisk utstyr, ligger og slenger på en benk. To unge menn og én kvinne sitter bøyd over en laptop.
– Vi er her for fintech challenge, svarer han som viser seg å hete Eivind Rebnord. Sammen med Ingrid Larsson og Iver Hexeberg skal han på 30 timer lage et ferdig, brukbart produkt. Dette skal være basert på lavkode, generativ AI og være relevant for finans.
Foreløpig har de satt i gang to chatboter som prater med hverandre. Fin måte å ta brainstorming på, mens man selv spiser popcorn.
– I siste versjon av Chat GPT kan man tildele den ulike roller. Da kan den gjennom å stille spørsmål og svar frem og tilbake resonere seg frem til svar. Samtidig lager den en oppsummering på slutten. Helt genialt, sier Rebnord.
Selv lurer jeg litt på hva lavkode er. Bestemmer meg for å spørre Chat GPT.
«Lavkode er en måte å lage apper eller programvare på ved hjelp av et grafisk brukergrensesnitt i stedet for tradisjonell kode. Det gjør det mulig for folk som ikke har mye programmeringskunnskap, å bygge apper raskt og enkelt.»
Det høres jo enkelt og greit ut. Får stole på at GPT-en vet hva den snakker om. Så får vi se på slutten av festivalen hva Rebnor og kollegene i Avio får til på 30 timer.
Fakta om: Embedded finance
- Embedded finance er integreringen av finansielle tjenester direkte inn i en virksomhets produkter og tjenester. Tesla tilbyr eksempelvis billån direkte ved bestilling av ny bil.
- Embedded finance gjør det mulig for ulike virksomheter å tilby tjenester som betalinger, bank, lån og forsikring uten å bli regulert som finansielle enheter eller bygge noen finansiell infrastruktur selv.
- Embedded finance er en trend som vokser raskt og endrer måten vi bruker finansielle tjenester på. Dette gir bankene utfordringer, og de risikerer å stå igjen uten direkte kundekontakt.
FAT AND HAPPY
I SR-Banks stand treffer vi en gammel kjenning, som har klare meninger rundt innovasjonskraften i norsk banknæring, eller snarere mangel på kraft.
– Det har skjedd svært lite radikal innovasjon de siste 20 årene. Bankene har stort sett de samme produktene. Strukturelt har vi sett en del konsolideringer, men det bidrar heller ikke til økt innovasjon, snarere tvert imot, sier Ramtin Matin, head of innovation i SR-Bank.
Som innovasjonsleder etterspør han mer innovasjon i næringen.
– Det har vært en stor grad av digital innovasjon i Norge, men mye av dette kommer fra fremoverlente offentlige løsninger, som gjør at bankene kan automatisere løsninger som innhenting av lønnsopplysninger og lignende. Altinn har eksempelvis gjort det smidig for bankene og sluttbrukerne. Hvis også banknæringen skal bli ordentlig innovativ, må vi tørre å satse. Da jeg flyttet til Norge for ti år siden, var Norge langt fremme. I Danmark brukte man fortsatt papirlapper med koder på, mens man her hadde full digitaliserte autentiseringsløsninger med fungerende mobil- og nettbank. Siden har det ikke skjedd all verden.
Han tror finans har et potensial til å bli en eksportnæring, men da må bransjen bli langt mer fremoverlent.
– Banker er rigget for å opprettholde dagens drift. Ting fungerer bra, kundene er fornøyde, bankene tjener godt med penger og opererer med lav risiko. Da blir incentivet for innovasjon borte. Utenlandske investorer er tungt inn i norsk finans fordi de ønsker en del av utlånene i norsk eiendom, der det nesten ikke er tap. Det gir en mangel på risikovilje. Spørsmålet er om norske banker bør innovere, eller om de skal satse på det trygge. Hvis bransjen får i gang innovasjonsmiljøene og ikke bare nøyer seg med å få stabile avkastinger, er det gode muligheter til å bli en eksportbransje. Spørsmålet er om eierne vil prioritere dette, sier Matin, som mener at innovasjon trives best under trange rammer, men frie tøyler.
– Mange kjører en tohendig driftsmodell, der noen har drift og andre ser på innovasjon og forretningsutvikling. Det lykkes i varierende grad. Begge har eiere og konsernledelse de skal rapportere til, og da er det fort gjort at de prosjektene som leverer stabil og trygg avkasting i dag, får mest oppmerksomhet, sier Matin.
Fakta om: Digital identitet
- EU har vedtatt at i 2025 må alle land tilby sine innbyggere en elektronisk identifikasjon.
- En elektronisk ID vil kunne inneholde langt mer enn bare en bekreftelse på hvem du er. Du vil kunne få en identitetslommebok som inneholder masse privat informasjon. Du kan eksempelvis få forhåndstilsagn om boliglån og via lommeboken dele dette med megler ved en budrunde.
- En digital identitet vil kunne gi deg mye større kontroll på dine egne data.
FORVALTNING VIA TECH
Finansforbundets egen Ingeborg Frøysnes fant også en plass i Atlantis, arrangementets hovedsal. Da under temaet “Norwegian Fintech and the rise of Wealth Management”. Vi prater med henne noen dager etter festivalen.
– Vi ser at kapitalforvaltning har hatt jevn vekst og har gjort det godt. Da ble spørsmålet hvorfor norske fintech-selskaper er så gode på kapitalforvaltning, sier Frøysnes, som ser flere grunner til dette.
– Norge har, med Oljefondet i spissen, vist at vi gode på kapitalforvaltning. Nå ser vi flere fintech-selskaper som ønsker å gjøre dette feltet enklere å forstå. Duvi har som ambisjon å gjøre pensjon enkelt. Dette er et område som har vært og er uoversiktlig for de fleste. Her er det også nye forretningsmuligheter, da man sparer opp til pensjon allerede fra man fyller 13 år. Ved å forenkle får folk mulighet til å få et mer bevisst forhold til pensjonen sin, sier Frøysnes.
Med dette kommer hun inn på kjernen av mange fintech-ideer. Det å være brukervennlige.
– Disse selskapene er brukersentrerte. Kron er et eksempel på hvordan man gjør fondssparing enkelt og forståelig. Gode brukeropplevelser senker terskelen for å prøve. Tradisjonelt har nordmenn forvaltet sparepengene sine i eiendom, nå ser mange på andre muligheter, sier Frøysnes.
MYE GPT
Det hotteste innen tech det siste året har vært generativ AI, gjerne manifestert gjennom verktøy som Chat GPT og Dall-E. På festivalen fikk vi en god dose av dette, jeg skal ikke ta med så mye av dette her, da GPT dekkes fyldig i en annen artikkel.
– Vil du ta den røde eller den blå pillen? Vil du bli i denne verden eller gå ned i kaninhullet?
Med kaninhullet er det snakk om GPT, og innleder Thordur Arnason fra Frog, er ikke i tvil om at alle kommer ned i dette kaninhullet, enten man vil eller ikke. Slik sett blir parallellen til The Matrix svak. Neo hadde tross alt et valg. Rød eller blå pille. Vi kommer ikke unna.
– Dette er noe alle må forholde seg til. Tidligere hadde vi et par dager til å tenke oss om, før vi måtte handle. Det er ikke situasjonen nå, dette foredraget blir omtrent utdatert i snakkende stund. Det er ingen vei tilbake. For en måned siden slapp Open AI GPT-4. Denne har klart alle SAT-eksamener. Eksempelvis fikk den et resultat på 77 prosent på sommelier-eksamen, sier Arnason.
Det er tett med folk rundt scenen. GPT trigger. Selv noterer jeg at det går helt fint å høre med GPT for vintips. Kan være greit, for det vet jeg alt for lite om. Men tilbake til Arnason, som fortsetter med nok en filmanalogi.
– Dette er en everything everywhere all at once-teknologi. 56 prosent av alt vi gjør, vil kunne gjøres raskere, bedre, smartere og automatisert, sier islendingen. Det går fort og energisk. Det er underholdende, litt opprivende og spennende.
– Det blir som en jetpack for hjernen, som tar deg dit du vil, i rekordfart. I fjor lagde jeg en kokebok med hjelp av AI. Det tok 12 uker å skrive og illustrere den. Rett nok med mat som ikke finnes og oppskrifter funnet på av en AI. I dag ville det tatt meg maks én dag. På én dag kan jeg nå selv kode det et team trengte en hel uke på for en måneds tid siden.
Samtidig kommer Arnason med en advarsel.
– De fleste av oss har brukt Chat GPT på jobb. Ikke gjør det! De tar dine og andres data og trener modellen. Være obs på hva som skjer rundt dataene du fôrer modellen med.
EXPLAIN AI
Vi er helt på slutten av festivalen. Eivind Rebnord står på scenen og skal presentere det han og hans kolleger har fått til på 30 timer. Resultatet har de kalt Explain AI. Et verktøy som lar deg lime inn tekst og så få du en sammenfatning av denne. Du kan selv velge hvilket nivå sammenfatningen skal være på, barneskole eller høyskole. Det kan mates inn 50 sider tekst i verktøyet.
– Det kan eksempelvis brukes til å forklare forsikringsdokumenter og lignende, der det er tung og lang tekst, sier Rebnord.
Han demonstrerer på noen av DNBs milelange vilkårstekster. Det ser ut til å fungere bra. Kanskje jeg skal teste det på mine forsikringsdokumenter? Sannsynligvis kommer jeg aldri til å gjøre det, men det kan kanskje gjøre eksamenslesing og lignende mye enklere, tenker jeg, mens folket glir ut av salen, mette av inntrykk.
Fakta om: Generativ AI
- Generativ kunstig intelligens kan generere nytt innhold som ligner på noe som allerede finnes. Dette kan for eksempel være å generere nye bilder, lydspor eller tekst.
- Chat GPT og Dall-E er eksempler på verktøy basert på generativ AI. Utviklingen på området er svært rask, og bruksområdene utvides stadig.
- Generativ kunstig intelligens vil kunne være et godt verktøy for å øke produktiviteten innen blant annet kundeservice.
