For tette bånd mellom AP og LO

Nyvalgte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud synes det er for tette båndene mellom AP og LO. Dette truer den norske modellen og regjeringen mister gode innspill fra andre parter av fagforenings-Norge.

UTHULET STREIKERETT: – Arbeidsgiveren sitter med bukta og begge endene. Det er aldri noen risiko for de med tvungen lønnsnemd. Resultatet blir som regel frontfaget og arbeidsgivers siste bud, sier YS-lederen Hans-Erik Skjæggerud. (Foto: NTB Kommunikasjon.)

PORTRETT: Kommunikasjon og språk er viktig, tenker jeg for meg selv, der jeg sitter sammen med den nye YS-lederen. Det er fort gjort å gå seg vill i stammespråket, det som de rundt deg snakker. Det du hører dagen lang. Språket som både inkluderer og ekskluderer, men som er en klar en fare hvis du vil nå ut til de store massene.

Ingen dyktig agitator har snakket om trepartssamarbeid, samspillsarenaer, frontfaget og arbeidskamp. Spørsmålet jeg stiller meg er om dette bare blir et portrett for stammen, for de som kan språket, eller skal vi få se flere sider av den nye YS-lederen?

Hans-Erik Skjæggerud er i alle fall klar over at kommunikasjon er viktig.
– Det er ikke noe problem å få oppmerksomhet med polariserte standpunkt og personangrep. Det er ikke dermed gitt at du får noe særlig resultat ut av det, sier Skjæggerud.

– Men ved å hele tiden søke samarbeid og løsninger sammen, er det ikke da en risiko for å bli utydelig?

– Man trenger ikke bli utydelig, men vi trenger gode folk for å få ut budskapet vårt på en slik måte at det blir forstått, på et språk folk forstår. Der trenger jeg mye innspill og hjelp.

Selvinnsikt der altså. Pluss i margen for det.

STATSBUDSJETTET BABY!

Det er uken før statsbudsjettet skal fremlegges. Vi treffes i et anonymt møterom i YS-bygget, sentralt i Oslo. Hans-Erik er ikke valgt ennå, men alle tegn tyder på at han blir, så vi gjør intervjuet med den forutsetningen.

PENDLER: Hans-Erik Skjæggerud har pendlet fra Bodø siden 2005. – Jeg har vært helt avhengig av god støtte hjemmefra for å få dette til å fungere. (Foto: Sverre Jarild.)

Skjæggerud er klar på at dette er krevende tider for folk og at det også gjør jobben som fagforeningsleder mer utfordrende. Pandemi, inflasjon, en kraftsituasjon ute av kontroll skaper hodebry. I tillegg er det en usikkerhet på hvordan statsbudsjettet vil påvirke medlemmene.

Etter noen dager etter at statsbudsjettet var lagt frem uttalte han følgende i YS egne kanaler:

– YS er bekymret for at ledigheten kan komme til å øke mer enn det nå ligger an til. Den internasjonale situasjonen skrur seg mer og mer til, og energikrisen har blitt verre enn det vi så for oss for bare få uker siden. Strømrasjonering og nedstenging av industri i Europa er scenarioer det nå snakkes om med et større alvor enn før, da han møtte statsminister Støre, finansministeren og de andre partene i Kontaktutvalget.

Fragmenteringen gjør at vi gir arbeidsgiverne større spillerom.

OPPRETTHOLDE KJØPEKRAFT?

For til syvende og sist handler det hele om folk og medlemmene i YS.

– Utgangspunktet er å sørge for at medlemmene har en rettferdig og riktig lønn for å kunne leve et godt liv, sier Skjæggerud.

– Men er dette tiden for å kreve opprettholdt kjøpekraft?

– Prisstigning og lønnsoppgjøret henge tett sammen. Hvis vi bare fokuserer på å opprettholde kjøpekraften og ikke helheten er det fort gjort å havne i en lønns- og prisvekstspira der ingen egentlig får det bedre. Det er ingen naturlov som sier at vi skal matche prisstigningen. Samtidig vil det til syvende og sist handle om at folk har en rettferdig lønn og er i stand til å leve. Faren ved å kreve full kjøpekraftskompensasjon er at folk til slutt vil få det enda verre. Dette er vanskelige sammenhenger som er vanskelige å kommunisere. Vi prøver å tilpasse politikken slik at det gir best samlet resultatet for medlemmene, ikke bare på kort sikt. Henger du, kjære leser, med fremdeles? Håper det, selv om det ble mye stammespråk nå. Jeg kan dessverre ikke love bedring.

DEN NORSKE MODELLEN

I den norske modellen ligger det en forventning om at arbeidstakerne bidrar med en viss moderasjon. Vi aner at det også kan bli resultatet i kommende lønnsforhandlinger. Alt til vårt felles beste. Nettopp partssamarbeidet er noe Skjæggerud holder høyt.

– Den norske modellen handler om å ha et organisert arbeidsliv, der arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter spiller på lag. Denne er viktig for oss og vi skal være en ansvarlig part i dette, og vi skal være en viktig bidragsyter i å videreutvikle dette samarbeidet. For å lykkes er vi avhengige av en sterk base. Da må forbundene være flinke til å rekruttere medlemmer. Til syvende og sist er fagforeningene garantien for at vi har et rettferdig arbeidsliv og at folk har en lønn å leve av. I tillegg bidrar det til at vi ikke får for store forskjeller.

FOR TETTE BÅND: – Det er for tette bånd mellom AP og LO. Det truer til syvende og sist den norske modellen, sier Hans Erik Skjæggerud. (Foto: Sverre Jarild.)

YS-sjefen frykter derimot at for sterke bånd mellom AP og LO vil kunne uthule modellen og at den kan få legitimitetsutfordringer.

– LO er tett på regjeringen og mange beslutninger blir tatt uten at alle parter er med. Nærheten mellom LO og AP var sikkert fornuftig for mange år siden. Nå er det en annen tid og vi må hele tiden smøre maskineriet i den norske modellen. Da må alle parter være involvert og ha påvirkning. Slik det er nå skjelver hele greia. Hvis ikke alle er med, mister regjeringen viktige signaler som kunne hjulpet de til bedre løsninger. Et annet moment i den norske modellen er frontfaget.

– En koordinert lønnsdannelse må ha legitimitet hos alle parter. Vi mener det er behov for å se på sammensetningen av hva som danner grunnlaget for frontfaget. Er det en industri som blir mindre og mindre eller skal vi ta inn andre næringer i tillegg? Målet med disse tankene er å sikre et sterkt frontfag også i fremtiden. Slik det er nå er jeg redd modellen svekkes, og vi får mer spissede interessemotsetninger på arbeidstakersiden.

Ok, oppsummert: LO og AP er for tette, det gjør at de andre partene minster påvirkning og regjeringen mister gode innspill. I tillegg bør flere grupper inn i frontfagsmodellen. Her ble det mye stammespråk, men jeg håper du, kjære leser, henger med videre.

FOR MANGE HOVEDORGANISASJONER?

Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, YS, Unio og Akademikerne. Totalt organiserer de om lag halvparten av norske arbeidstakere, spredt på en rekke underliggende forbund. Det kan være en fordel for arbeidsgiverne.

– Fragmenteringen gjør at vi gir arbeidsgiverne større spillerom enn hvis vi hadde vært bedre samkjørte og koordinerte. Bedre samling av kreftene ville gitt bedre resultater. Dette trenger ikke nødvendigvis bety sammenslåinger, men jeg vil gjerne se bedre koordinering og samarbeid. Som politisk leder er dette en av mine viktigste oppgaver, sier Skjæggerud.

Konklusjon: Her heier vi på mer og bedre samarbeid på arbeidstakersiden. Kanskje gir det oss høyere lønn og mer ferie.

TVUNGEN LØNNSNEMND: Arbeidsgiverne har i realiteten ingen risiko ved tvungen lønnsnemnd, anser Hans-Erik Skjæggerud. (Foto: Sverre Jarild.)

FORBUNDENE ER MOTOREN

Fra 2008-2018 var Skjæggerud leder i Parat. Fra høsten 2018 var han første nestleder av YS, organisasjonen han nå tar over lederstolen i. Det er mange år med solid fagforeningserfaring.

– Hvordan blir det å være på toppen?

– Det blir ikke så annerledes. Jeg og Erik samarbeidet godt i mange år og han sørget for å inkludere og involvere. YS er ikke YS-lederen, det er et lag, det er 12 forbund, det er forbundsledere, ansatte, politiske systemer i forbundene og ikke minst YS-sekretariatet og den politiske strukturen vi har på hovedorganisasjonsnivå. Min jobb er å bidra til at laget fungerer så godt som mulig og få minst mulig sand i maskineriet. Motoren i YS er og blir forbundene. Uten godt samarbeid innad vil vi ikke lykkes med å ta den viktige rollen vi har som part på arbeidstakersiden.

Han blir en lagleder med andre ord.

– Jeg skal lede laget her. Samtidig er en viktig del av jobben å påvirke myndigheter samarbeidspartnere og andre beslutningstakere i en retning som våre forbund og YS er opptatt av.

Lederrollen er YS ansikt utad. Med et følger forpliktelser, forventninger og ansvar. Det skal jeg prøve å møte så godt som mulig. Kongressen vedtar politikken. Å omsette den og YS sin posisjon og meninger blir veldig viktig for meg. For å lykkes må jeg være synlig og bruke media. Det er jeg komfortable med, ikke fordi jeg liker det, men fordi det er en del av vervet.

Altså, en lagspiller som skal være YS´ ansikt utad.

BEDRE SAMSPILL

Innad i YS er det et mangfold av forbund og yrkesgrupper som av og til ha motstridende interesser.

– I løpet av de siste årene har organisasjonen trukket stadig mer i felles retning. Jorunn Berland ledet et kultur- og verdiprosjekt for organisasjonen. Der fikk vi en felles plattform for styrke gjennom samspill. Dette er nå dratt videre fra teori til praksis. Vi har prøvd mye og har til dels lyktes. Vi har også fått flere samspillsarenaer, der administrative ledere har tettere samarbeid og nettverk enn før. Vi er nå nærmere å ha en felles YS-kultur enn tidligere. Det lover godt. For vi har et veldig viktig fundament i å være partipolitisk uavhengige. Det er derfor vi er her i dag. Denne grunnverdien blir viktigere fremover.

Vi har et veldig viktig fundament i å være partipolitisk uavhengige.

Hadde vi spilt stammespråkbingo hadde nok seieren vært klar allerede. Men godt å høre at YS står mer samlet.

SAMARBEID OG KONFLIKT

For Skjæggerud er det viktig å være på lag med arbeidsgiverne, til et visst punkt.

– Jeg tror veldig på gode relasjoner og dialog. Da kan vi sammen finne de beste løsningene. Samtidig må vi innimellom bli veldig tydelige. Jo mer prinsipielle kravene er, jo viktigere er det at man står støtte. Vi så et godt eksempel på dette rundt SAS i sommer, der noen sentrale prinsipper for norsk arbeidsliv var i spill. Da er det viktig å være villig til å sette makt bak kravet, sier YS-lederen, som også føler at streikeretten er under hardt press.

– Jeg er veldig bekymret for praktiseringen av rammeverket vi har bygd rundt arbeidskamp og konflikter. Historisk har man søkt dispensasjon fra streiken hvis det er fare for liv og helse eller store materielle skader. Det har arbeidsgiverne sluttet å gjøre og vi har en ny praksis. I tillegg truer arbeidsgiverne i større grad med lockout, noe som ofte raskt vil føre til fare for liv og helse. Dette påvirker streikeretten og vi ender ofte opp med tvungen lønnsnemnd. Det er også forhold rundt Rikslønnsnemnda, der man i alle hovedsak ender opp med resultatet fra frontfaget og arbeidsgivers siste tilbud. I realiteten sitter da arbeidsgiver med bukta og begge endene, for de har ingen risiko ved tvungen lønnsnemnd. Summen av dette utfordrer den reelle streikeretten.

Ok, arbeidstakerne mister makt når streikeretten uthules. Det er viktig å stå på krava innimellom.

PENDLER

Det blir ikke noe ordentlig portrettintervju uten litt personlig krydder. Vi tar fakta først. Hans Erik er gift, har to barn, 21 og 23 år gamle. Han har pendlet fra Bodø siden 2005, så hans partner, Hilde, har holdt fortet hjemme. Vanligvis drar han til Oslo søndag kveld eller tidlig mandag og hjem torsdag kveld eller fredag.

– Dette hadde aldri fungert uten hennes støtte. Jeg har prøvd å være ekstra til stede i skoleferier og lignende, men det vil aldri kunne kompensere fullt ut. Nå er ting litt annerledes og jeg har ikke like dårlig samvittighet for ungene, nå som de er så store.

På den lille fritiden han har liker han å spille bridge. Tidligere var han også en ivrig biljardspiller, noe en skranten rygg satte stopper for.

– Jeg håper å kunne spille mer bridge fremover, men vervet går først.

Er du med meg ennå, kjære leser? Det ble kanskje litt mye stammespråk, men sannsynligvis er du en av stammen. Og da er disse stammeordene velkjente og kanskje kjære. Forhåpentligvis vet du noe mer om den nye YS-lederen nå og kanskje også mer om hvordan YS kommer til å utvikle seg fremover.

Fakta:

Hans-Erik Skjæggerud

Alder: 49

Bosted: Bodø

Familie: Gift, to barn

Utdanning: Cand. mag. Fra Høgskolen i Bodø

Aktuell som: Nyvalgt leder i YS