–  Vi er langt fra tilfreds med seniorpolitikken generelt innen finansbransjen. Vi mener jo at man i enda større grad burde tilrettelegge for alle arbeidstakere, slik at man kommer mer i tråd med arbeidslinjen i samfunnet, sier Pål Behrens.  

Han er selv en av veteranene i bransjen, som mangeårig leder av avdelingen for arbeidsliv i Finansforbundet og medlem i forhandlingsutvalget. Han har arbeidet adskillig med å følge opp rettighetene for blant annet eldre medlemmer. 

IKKE BARE SLUTTPAKKER

Ifølge Behrens er dette er et tungt arbeid. Det er ikke en enkel problemstilling å få arbeidsgivere med på å bruke ressurser på ansatte, også seniorer, og ikke bare sette av penger til stadig nye sluttpakker.  

Finansforbundet har eksempelvis jobbet i en årrekke for å få arbeidsgivere til å ruste opp den digitale kompetansen blant alle ansatte. 

– Vi har fått visse resultater fra arbeidsgiverne, faktisk. Flere arbeidsgivere i vår bransje har brukt mer penger på kompetansehevende tiltak, fremfor å bruke pengene utelukkende på sluttpakker, sier Behrens. 

Han mener nå det er en positiv utvikling, ikke minst for seniorene.  

– Vi jobber mot sterke krefter, det er klart. Men vi har i en viss utstrekning greid å bli hørt med våre argumenter om at ansatte bør få høyere kompetanse fremfor bare å få sluttpakker. Det er flere seniorer i finansbransjen i dag, fordi økt kompetanse har fått et visst gjennomslag i bransjen. 

PANDEMI-EFFEKT? 

På spørsmål om pandemien bidratt ekstra til å presse seniorer tidligere ut av arbeidslivet, svarer Behrens: 

En del eldre funksjonærer kan ha brukt tilstandene underveis i denne pandemien til å slutte i yrket

Pål Behrens, advokat, Finansforbundet.

– Det er ingen indikasjoner på at pandemien i seg selv har bidratt i særlig grad til å skvise eldre ut av jobben. Men jeg ser ikke bort fra at en del eldre funksjonærer kan ha brukt tilstandene underveis i denne pandemien til å slutte i yrket, hvis forholdene lå slik til rette for dem, sier han. 

Behrens viser til at finansbransjen har klart seg godt gjennom pandemien sammenlignet med andre bransjer. Ifølge ham var omstillingen i finans kommet så langt at man har evnet å gjennomføre mange arbeidsprosesser for ansatte også under pandemien. Dette fordi man har greid å utnytte blant annet hjemmekontoret og digitale oppgaver.  

– Våre medlemmer leverer. Mye av årsaken er nok at man har greid å opparbeide seg en nokså høy digital kompetanse, og da snakker man om alle nivåer i finansbransjen. 

MANGE VIRKEMIDDELPAKKER 

Ifølge Behrens har det generelt vært en utvikling gjennom et par tiår der ganske mange tradisjonelle seniorer har forlatt finansbransjen mer eller mindre frivillig.  

– Vi har opplevd en rekke såkalte virkemiddelpakker. Samtidig har vi i denne bransjen opplevd et kompetansebytte som har pågått på siden av nedbemanningsrunder. Det er innført mer og mer teknologi på arbeidsplassene i finansbransjen. Arbeidsprosessene er rett og slett blitt annerledes.  

– Hva har man fått i stedet for den tradisjonelle bankfunksjonæren? 

– Høyere teknologisk kompetanse. Mer digital. Denne trenden var jo godt i gang i mange år før pandemien kom. Vi vet samtidig at seniorene i finansbransjen en periode fikk merke at de ikke var en gruppe som det ble satset spesielt på, sier Behrens.  

Han peker på at bankene og forsikringsselskapene gjennom årene har satt av betydelige beløp på de såkalte virkemiddelpakkene for å oppnå sine mål om å redusere staben, også seniorene.  

– Fra Finansforbundets side har vi lenge vært opptatt av at en større andel av pengene i disse pakkene fra arbeidsgiverne heller burde brukes til å øke kompetansen også for eldre ansatte, avslutter Behrens. 

FAKTABOKS 

Søkelys på alder i finans 

Den alminnelige aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven er 72 år. I en serie artikler ser vi på utviklingen for eldre ansatte i finansbransjen. 

Tidligere artikler: 

1 – Ledere snur ryggen til de eldre (17. januar 2022) 

2 – Evighetsmaskinen (7. mars 2022)