Tekst: Aslaug Olette Klausen

8 000 tonn mikroplast slippes årlig ut i naturen. Om lag 1 500 tonn av dette er gummigranulat fra norske kunstgressbaner. Nylig kom en forskrift for å begrense plastforurensingen fra fotballbaner. Målet er å redusere utslippene med 90 prosent fra dagens nivå.

Sparebankene og deres stiftelser satser på lokal bærekraft og gir gaver både til alternativt kunstgress og tiltak for å hindre utslipp av gummigranulat på fotballbaner.

GAVEFINANSIERT

Landets rundt 1 600 kunstgressbaneeiere må imidlertid selv koste skiftet til mer miljøvennlige materialer som for eksempel kork, eller bedre innsamling av mikroplast dersom gummigranulatunderlaget beholdes. Sistnevnte innebærer for eksempel løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale, slik at dette ikke spres utenfor banen. Det samme gjelder tiltak som forhindrer at brukere av banen, anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding får med seg plast.

Mange av disse banene er finansiert helt eller delvis med gavestøtte fra lokale sparebanker og sparebankstiftelser. Sparebanknæringen står nå klar for å hjelpe idrettslag som må investere for å oppfylle forskriftene.  

GODE NOK ALTERNATIVER

I Sparebankstiftelsen Hedmark gikk de allerede fra 2019 inn for ikke å gi støtte til baner med gummigranulat. Prosjektleder Michael Oreld i stiftelsen viser til at de på samme tid også bevilget en ramme på 1,5 millioner kroner til miljøforebyggende tiltak på eldre kunstgressbaner i Hedmark. Klubber med lagseide kunstgressbaner fikk da hjelp til å hindre spredning av gummigranulat i naturen. 

– Vi er opptatt av lokal bærekraft. Det er mange som vil hevde at gummigranulat har velutprøvde egenskaper, men for oss som støtter breddefotballen mener vi alternativene er gode nok, sier Oreld.

LITT DYRERE

Han understreker at de ikke bare gir føringer om fyllet på kunstgressbaner, men også har økonomiske insentiv i form av økt støtte til breddeklubber som vil ha miljøvennlig baneunderlag.

– Mer miljøvennlige kunstgressbaner er noe dyrere i innkjøp for klubbene. Stiftelsen justerte derfor også opp rammen for gavene. Vi gjør individuelle vurderinger av hver søknad, men det høyeste beløpet innvilget til en 11-er-bane er så langt en million kroner, sier Oreld.

GOD SPARRINGSPARTNER

Denne holdningen kan Iman Winkelman, direktør i Sparebankforeningen, fortelle at deles av de fleste foreningene.

– Vi har gjort en rundspørring blant våre medlemmer og mange av dem har bidratt godt inn i dette miljøvernarbeidet. Vi opplever at stiftelsene og sparebankene som opererer med gaveutdeling har vært – og er – en god sparringspartner til å finne alternativer til gummigranulat. Det er viktig for giverne å ta en aktiv rolle for bærekraft, og det å stille slike miljøkrav til mottakerne er et godt eksempel på det, sier Winkelman.

NY BANE PÅ TOLGA

Han oppfordrer nå landets idrettslag til å gå i dialog med sin lokale sparebank eller sparebankstiftelse om å samarbeide for å redusere forurensningsproblemene gummigranulat medfører, slik som for eksempel Tolga Idrettslag har gjort.

Jeg kan ikke få rost dem nok

Knut Sagbakken

Idrettslaget fikk i fjor høst flunkende ny miljøvennlig kunstgressbane. Det ville ifølge leder Knut Sagbakken i Tolga IL ikke vært mulig for en slunken klubb som deres uten støtten fra Sparebankstiftelsen Hedmark.

– Det koster mellom 600 000 – 700 000 ekstra om man velger et annet underlag enn gummigranulat. Hadde det ikke vært for at stiftelsen gikk inn med 500 000, samt 150 000 ekstra til lysanlegget, ville ikke klubben hatt mulighet til å få denne banen. Jeg kan ikke få rost dem nok, sier Sagbakken.

På grunn av pandemien var det rett nok bare noen uker klubben har fått gleden av å bruke banen. Sagbakken understreker at dette dermed er en enda større gave for fremtiden.