FRITT FREM: Ifølge BI-professor Espen Ekberg, ekspert i økonomisk historie, ble det fritt frem for DNB til å skaffe seg en dominerende posisjon i banksektoren. (Foto: Erik Skjøld-Ekberg).

Sbanken-opprøret vekker gamle minner

Kundeopprøret mot DNBs forsøk på oppkjøp av Sbanken minner om oppkjøpet av Postbanken i 1999, mener DNB-eksperten Espen Ekberg.

Tekst: Ulf Peter Hellstrøm

– Det minner meg godt om den gang da DNB overtok Postbanken, sier Ekberg. Han har fulgt DNB tett gjennom mange år. Professoren i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI skrev boken med tittelen «Radikal forvandling. DNB og den norske bankbransjen 1990-2004» som ble utgitt i 2020.

– Det er lenge siden vi har sett noe slikt i norsk sektor. Det har vært stille fra den fronten etter de omfattende strukturendringene som kom etter bankkrisen på 1990– tallet. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det omsider skjer noe, sier Ekberg.

POSTBANKEN-OPPRØRET

Ekbergs bok dreier seg om DNBs rolle i de omfattende endringene i norsk bankbransje på 1990-tallet som ledet til at DNB ble stående igjen som ensom, statseid, svært stor norsk bank.

– DNBs fremstøt overfor Sbanken og reaksjonene som er kommet, minner meg godt om den gang da DNB overtok Postbanken. Også den gang fikk DNB mange privatkunder, akkurat slik som Sbanken først og fremst vil levere privatkunder inn i DNB-systemet den dagen da overtagelsen eventuelt er i boks. 

I tillegg var det mange som reagerte den gang på at den selveste Postbanken skulle havne hos DNB. Reaksjonene fra en del kunder var negative. 

– Det samme ser vi nå, med misfornøyde kunder i Sbanken som nærmest har valgt Sbanken fordi de ikke vil være en del av storbankenes virksomhet. De er lojale mot Sbanken, og kan fort skifte bank igjen hvis DNBs tilbud ikke faller dem i smak. 

Også da Postbanken ble overtatt, hørte vi fra kunder i Postbanken at de ville skifte bank etter DNBs overtagelse, slik vi hører om det fra noen kunder i Sbanken, sier Ekberg. 

FRITT FREM FOR DNB

Det er første gang på nesten 20 år at den norske bankstrukturen kan bli litt endret. De store strukturendringene i banksektoren kom i tiåret fra midten av 1990-årene til 2004. 

Etter bankkrisen satt den norske stat som eier i de tre store norske forretningsbankene på midten av 1990-tallet. I løpet av noen år solgte staten seg først ut av Fokus Bank, som endte hos Danske Bank. Senere oppsto en del diskusjon om Kreditkassen. Det endte som kjent med at svensk-finske Nordea fikk konsesjon i Norge og deretter fikk grønt lys til å overta Kreditkassen og innlemme denne nest største banken i Norge i det nordiske Nordea. Det skjedde under den første Stoltenberg-regjeringens korte levetid.

– Etter at DNB var igjen som den eneste virkelige store norske banken, har vel inntrykket festnet seg av at DNB nærmest fikk et såkalt carte blanche for å strukturere den norske banksektoren etter beste evne, mener Ekberg.  

DEN STØRSTE FUSJONEN

Han peker på at DNB brukte denne muligheten til å skaffe seg en ganske dominerende posisjon i den norske banksektoren, særlig gjennom flere oppkjøp etter at Kreditkassen var forsvunnet ut. 

– DNB fikk også bremset andre utfordrere, for eksempel da nordiske interesser ville overta Storebrand. Det kunne skapt en ny og stor finansinstitusjon i Norge, men det ble det ikke noe av, sier Ekberg.

– Det mest radikale grepet var likevel da DNB fikk grønt lys for å fusjonere med Gjensidige NOR, som ble dannet i 1999 etter fusjonen av forsikringsselskapet Gjensidige og Sparebanken NOR. Dette sammenslåtte selskapet var tross alt den nest største banken i Norge, før DNBs overtagelse. Den nåværende overtagelsen av Sbanken kan ikke helt sammenlignes med Gjensidige NOR-fusjonen, sier Ekberg. 

– Er det rom for at DNB overtar Sbanken, synes du?

– DNB har jo vokst til sin nåværende posisjon gjennom flere overtagelser, så dette er ikke ukjent. 

Det er klart at en overtagelse her har konkurransepolitiske sider som myndighetene får vurdere. Men Sbanken har vel ikke de største markedsandelene, sier Ekberg. 

SPENNING HOS ALTOR

Det svenske kapitalfondet Altor får etter alt å dømme en milliardfortjeneste hvis fondet får anledning til å selge sin store aksjepost i Sbanken til DNB. Verdien av investeringen i Sbanken har økt med rundt 125 prosent i løpet av de siste fem år. Et aksjesalg vil trolig gi en gevinst på 1,5 milliarder svenske kroner, meldte den svenske næringslivavisen Dagens Industri da DNBs fremstøt ble kjent.

Altor velger selv å være knapp i sine kommentarer.

– Akkurat nå må vi avvente, sier informasjonssjef Tor Krusell i Altor til Finansfokus. 

Det er fremsatt et tilbud fra DNB, men Altor vil se hvordan aksjonærene reagerer.  

– Det er hovedsaken akkurat nå, sier Krusell.

FAKTABOKS:

DNB representerer 190 års finanshistorie, fra etableringen av Christiania Sparebank i 1822 frem til i dag. De siste 30 årene har banken vokst gjennom flere fusjoner og oppkjøp:

• 1990 fusjonerte to av landets største banker, Bergen Bank og Den norske Creditbank og dannet Den norske Bank (DnB). Samme år fusjonerte Sparebanken ABC, Sparebanken Østlandet, Sparebanken Buskerud, Sparebanken Vestfold og Sparebanken Østfold og dannet Sparebanken NOR. 

• 1996 DnB kjøpte Vital.

• 1999 fusjonerte DnB og Postbanken. Det ble også inngått avtale med Posten Norge som sikret et stort distribusjonsnett. Samme år kjøpte Sparebanken NOR opp Gjensidige Bank og Elcon Finans og dannet Gjensidige NOR Sparebank som i 2002 ble omgjort til aksjeselskap og ble Gjensidige NOR.

• 2003 fusjonerte DnB og Gjensidige NOR og dannet DnB NOR. Tidligere samme år kjøpte DnB Nordlandsbanken. 

• 2011 DnB NOR, Postbanken og Vital Forsikring endrer navn til DNB. 

I dag er DNB ASA Norges største finanskonsern med den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet som største aksjonær (34 prosent), nest størst er Sparebankstiftelsen DNB (10 prosent).  Kilde: DNB.