– Utvalget foreslår samtidig tiltak for å gi arbeidsgivere større incentiver for å få langtidsfraværet ned og få tettere samarbeid under sykemelding, opplyser YS-leder Erik Kollerud.

TEKST: LIV HILDE HANSEN, YS

Torsdag la Sysselsettingutvalget frem sin rapport, med flere forslag til tiltak for at flere skal komme i arbeid. Utvalget har bestått av partene i arbeidslivet og en rekke eksperter på området.

Ett av de mer kontroversielle temaene som ble drøftet i utvalget er sykelønn.

– Det har vært et ufravikelig krav fra vår side at arbeidstakeren skal beholde full lønn under sykdom. Redusert inntekt og økonomiske bekymringer på toppen av sykdom er ikke oppskriften på å bli raskt frisk igjen. Det vil dessuten ramme de med lavest inntekt hardest. Det har vi fått de andre partene med på, og jeg er glad det er full oppslutning om dette, sier YS-leder Erik Kollerud.

– Må finne løsninger som kan bidra til at færre blir langtidssykemeldte

Utvalget foreslår å utrede en modell som gir arbeidsgivere større økonomiske incentiver til å få de ansatte tilbake på jobb, der arbeidsgivers kostnader for korttidsfraværet reduseres fra 16 til 12 dager, mot at arbeidsgiver finansierer 10 prosent etter tre måneder. I tillegg foreslås tiltak som skal gi et styrket samarbeid mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, NAV og lege.

– Langtidsfraværet er svært høyt i Norge. Vi er nødt til å se på nye løsninger som kan bidra til at færre blir langtidssykemeldte, og at flere kommer tilbake i jobb etter sykdom. For oss handler det om å skape et godt arbeidsliv for flere, bedre inkludering og at færre blir uføre, sier YS-leder Erik Kollerud.

Mye av langtidsfraværet henger sammen med forhold på jobb

En betydelig del av langtidsfraværet, 30-40 prosent, henger sammen med forhold på arbeidsplassen. Korttidsfraværet har ofte andre årsaker, som forkjølelse, akutte skader og lignende.

– Samlet vil den foreslåtte modellen sette alle gode krefter inn for å unngå langt fravær. Vi vet at sjansen for å komme tilbake i jobb synker jo lenger du har vært sykemeldt, og å gjøre noe med dette er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for inkludering. Vi er nødt til å ta grep for å sikre ordningen – men uten å rokke ved den økonomiske tryggheten til folk, sier YS-leder Erik Kollerud.

12 av 14 medlemmer i utvalget har stilt seg bak dette forslaget

– Vi er glade for at et stort flertall både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ønsker å utrede denne modellen videre, sier Kollerud.

– Vi har hatt et bredt mandat og vært enige om oppgaven: Å finne tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne og at færre får unødig langvarige stønadsforløp, eller faller utenfor arbeidslivet på en varig stønad, sier Kollerud.

Dette er blant forslagene utvalget mener vil føre til økt sysselsetting: Kompetanse og kvalifisering, slik at fremtidige og nåværende arbeidstakere blir bedre kvalifisert til å ta del i arbeidslivet og gjøre sine arbeidsoppgaver.

Oppfølging og aktivisering, for å styrke den arbeidsrettede aktiviteten blant de som er utenfor arbeidslivet. Innpass og inkludering, for at utsatte gruppe lettere skal komme i jobb.

Arbeidsmiljø og forebygging, for å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legge til rette for inkludering og forlengede yrkeskarrierer.

– Vi har allerede mange gode ordninger på disse områdene, blant annet gjennom IA-avtalen, men mener det er behov for å styrke flere av de eksisterende tiltakene og finne nye, som treffer bedre. Vi har særlig vært opptatt av kompetanse, påpeker YS-lederen.

– Livslang læring er viktig for å hindre frafall, mener YS

På kompetanseområdet foreslår utvalget både tiltak for å sørge for at flere fullfører videregående opplæring og en styrking av etter- og videreutdanning.

– Å sørge for at vi lykkes med livslang læring er kanskje det viktigste virkemidlet for å hindre frafall fra arbeidslivet, sier Erik Kollerud.

Foreslår at det settes i gang forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Utvalget foreslår også at det settes i gang forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge søkere til uføretrygd. Forsøket innebærer trygdejustert lønn, som reduserer lønnskostnadene for arbeidsgiver, kombinert med andre tiltak for å bedre jobbmulighetene.

I tillegg foreslås det at personer under 30 år, som ikke kommer fra maksimal sykepengeperiode og som ikke har opparbeidet et beregningsgrunnlag for arbeidsavklaringspenger på minst 1,5 G, skal ha en innsatsperiode på ett år før arbeidsavklaringspenger kan innvilges.

– Må kunne jobbe så mye en klarer uten å straffes økonomisk

– Vi må gjøre det vi kan for at de som er i ferd å falle utenfor arbeidslivet får mulighet til å jobbe så mye de klarer, uten at de skal straffes økonomisk. Vi skylder de unge å gjøre en enda sterkere innsats for at de skal kunne komme seg inn i arbeidslivet og bli der, sier Kollerud.