Pandemien har rammet ulikt i finanssektoren.  Bank- og forsikringsansatte har stort sett sluppet med skrekken, sammenlignet med andre sektorer.

Tekst: Hasse Farstad, Tellef Øgrim

Finansforbundets sjeføkonom Sven Eide sier at pandemien har rammet finansselskapene ulikt avhengig av om de har vært eksponert mot koronarammede næringer. Samlet sett var første halvår ganske godt for bransjen.

Resultatrapportene for tredje kvartal viser jevnt over gode resultater, ikke minst målt i egenkapitalprosenten. – Noen har likevel måttet ta store tap, sier han, og viser til SR-Bank som ett eksempel. Også noen av de utenlandske bankene på det norske markedet, som Nordea og Danske Bank, gikk i minus.

Han regner dessuten, som andre, med at vi kommer til å leve med et lavt rentenivå en tid fremover, selv om styringsrenten blir satt noe opp. Han viser likevel til at forsikring, særlig livselskapene, påvirkes av lav rente.

– Dessuten har krisen ført til at en del av de som er permittert eller har mistet jobben, velger å ta ut tidligpensjon, noe livselskapene merker.

Forutsatt at de ganske lyse prognosene for neste år slår inn, selv om de ble laget før den siste “lockdown light”, regner Eide med en “ganske ok gjeninnhenting” av økonomien.

– Hvis det slår inn, vil vel bankene allerede ha tatt de tapene man kan forvente, tror sjeføkonomen.

Samtidig understreker han at norsk økonomi er åpen mot verdensøkonomien, og at selv om Norge håndterer pandemien godt, så kan det ligge mer usikkerhet i vente ute i verden.

SER LYST PÅ FREMTIDEN

– Pandemien vil bare i begrenset grad gå ut over norsk finanssektor, sier førsteamanuensis i finans på Handelshøyskolen BI, Bogdan Stacescu.

Han har i flere år forsket på banker, kreditt, corporate governance og corporate finance innen smb-skiktet, og har arbeidet på BI siden 2008. Stacescu mener kombinasjonen av raske og effektive offentlige inngrep, lav rente og optimisme knyttet til nedkjemping av pandemien, gjør at han tross alt ser lyst på fremtiden.

– Gjenopphentingen etter koronakrisen kommer delvis til å bli støttet av offentlige penger, og en viktig del av dem vil bli målrettet mot grønn finans, tror Stacescu.

EU forbereder nye standarder for grønn skatt og grønne obligasjoner. Store EU-selskaper, inkludert finansielle institusjoner, må snart rapportere om sine grønne aktiviteter. Stacescu regner med at de nye kravene også kommer til å gjelde i Norge. Selv om norsk finans ikke er sterkt preget av koronakrisen, understreker forskeren at virkningen over lenger tid avhenger av i hvor stor grad lån må avskrives.

– Hittil har antallet konkurser vært unormalt lavt, men det er nok delvis på grunn av offentlig støtte, og tallet kan gå opp når disse offentlige tiltakene må avvikles, sier han.

Det mest utfordrende spørsmålet er ifølge forskeren hvilke firmaer og industrier som krever finansiering etter krisen.

NYETABLERINGENE MÅ IGANGSETTES

Skal vi tro en annen kjent BI-økonom, professor Hilde C. Bjørnland, vil det i kjølvannet av koronapandemien bli mange nyetableringer i næringslivet.  Og de bør bli dyttet frem av myndighetene.

–Politikerne må balansere førstehjelp til bedrifter som mister oppdrag, med tiltak som bidrar til at nye bedrifter kan vokse i nye markeder, anbefaler Bjørnland.

Det betyr at myndighetene ikke bare må tilrettelegge for dem som er i jobb, men også for dem som ønsker å skape og tilby en ny jobb, tilpasset dem som jobber fra hjemmekontorene. BI-professoren legger ikke skjul på at dette er en krevende øvelse, men jo lenger denne pandemien varer, desto større vil de strukturelle endringene bli.

– Vår evne til å utvikle norsk næringsliv under pandemien, vil derfor prege vår omstillingsevne i mange år etter at den er over, sier Bjørnland, som har deltatt i debatten om teamet høsten 2020, blant annet med en kronikk i DN.