Finansbedriftene har i årevis ligget langt fremme i digitaliseringskappløpet.  Det var absolutt ingen ulempe da koronaviruset ramme kloden.  Men koronaen kan også bidra til å øke filialdøden.

Tekst: Tellef Øgrim, Magne Otterdal, Hasse Farstad , foto: Sverre Jarild

Innovasjon og produktivitet går hånd-i-hånd i bank og forsikring. Men å sette opp krystallklare tall på pandemieffekten, er letter sagt enn gjort – skal vi tro Finansforbundets sjeføkonom Sven Eide.

På spørsmål om hvordan produktiviteten er blitt påvirket av pandemien, svarer Eide at han tror den høye graden av digitalisering i norske banker i stor grad har reddet bransjen mot svekket produktivitet.

– Alle tilbakemeldinger vi har fått, tyder på at både ansatte og ledelse er svært fornøyde med hvordan dette har fungert.

SMARTE PENGER

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge mener koronaen fremskynder utviklingen av ulike former for digitale penger, eksempelvis digitale sentralbankpenger verden over.

Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten i et land.

Bruken av kontanter i Norge er betydelig lavere sammenlignet med resten av Europa. I tillegg er fremveksten av nye penge- og betalingssystemer, i stor grad drevet frem av store globale teknologiselskaper. Dette har satt press på behovet for å utrede innføring av digitale sentralbankpenger, ifølge Norges Bank.

– Denne type innovasjon vil få en betydelig konsekvens for digitaliseringen. Dette fordi man for eksempel kan se for seg smarte penger, altså betalingsløsninger som i større grad går automatisk, sier Tom Staavi.

ARBEIDSLIVET ENDRES

BI-professor Hilde C. Bjørnland konstaterer også at pandemien vil ha en del varige effekter. Digitalisering, automatisering og mer fleksible arbeidsforhold endrer forutsetningene for hvordan arbeidslivet organiseres.

– Dersom flere kan jobbe hjemmefra, enten med kontorarbeid eller med automatiserte industrielle prosesser, vil det bringe mer arbeid ut av bykjernen og nærmere hjemmet. Dette vil særlig påvirke tjenesteytende næringer som er fysisk lokalisert i bykjernene. Etterspørsel etter hotell-, restaurant- eller renholdstjenester, for å nevne noe, vil bli direkte berørt av at andre flytter arbeidet hjem, sier Bjørnland.

Utvalget som skal utrede «Norge mot 2025», står overfor en gigantisk oppgave. Utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen, med solid bakgrunn fra finansnæringen, ga ved starten av utredningsarbeidet uttrykk for forventninger om at en overraskende sterk fremgang i moderne forretningsmodeller, kan gi et positivt bidrag på veien videre etter koronapandemien.

Også Finansforbundets sjeføkonom er åpen for at digitaliseringstrenden kan komme til styrke seg ytterligere på andre siden av pandemien.

– En av følgene av mer digitalisering, er at banker som tradisjonelt betjener et regionalt marked, i større grad vil regne hele landet som sitt marked, sier Eide. Han viser til Sparebanken Vest som en mulig pådriver for styrket, landsdekkende konkurranse i finansbransjen.

FILIALDØDEN ØKER

BI-forsker Bogdan Stacescu ser sammenhengen mellom digitalisering og filialdød: – Nordiske banker er kjent for en kombinasjon av rask utvikling av digitale løsninger, samtidig som de har beholdt et relativt stort fysisk nettverk av filialer, sier Stacescu.

Filialer er blitt sett på som en komparativ styrke, og er også blitt markedsført som det. Nå ser han imidlertid tegn på stenging av filialer, for eksempel i Handelsbanken og SpareBank 1 SNN. Dette kan ifølge Stacescu bidra til å styrke behovet for digitalisering.

Samtidig styrker digitaliseringen konkurransen, ikke minst fra nye aktører som ikke trekker på dyre og mindre nødvendige kostnader. Han nevner fintech-selskaper som Kron som eksempel på nye aktører som kan true gamle kjemper.