Skal vi dømme etter finansbedriftenes børsrapportering for tredje kvartal 2020, har det gått bedre enn fryktet under koronaepidemien.

Tekst: Hasse Farstad, Tellef Øgrim, Magne S. Otterdal Foto: Javad Parsa

Bortsett fra noen få unntak, rapporterer bedriftene i tredje kvartal om en situasjon under rimelig kontroll, mens pandemien herjer store deler av norsk økonomi.

GOD OMSTILLING

DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen er en av de første som presenterte kvartalresultatet. Hun ser tegn til god evne til tilpasning og omstilling i norsk næringsliv, og sier dette om tapsutviklingen i landets største finanskonsern:

–  Det er langt bedre enn hva vi fryktet i mars og april.

Uttalelsen ga Braathen til TDN Direkt ved presentasjonen av bankens resultat for tredje kvartal. (Se også portrettintervjuet med DNB-sjefen i dette magasinet.)

DNBs tapsavsetninger i tredje kvartal 2020 var på 776 millioner kroner, som var 471 millioner lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Situasjonen er krevende innenfor deler av olje-næringene, gass og offshore – næringer som står for mer enn 60 prosent av bankens tapsavsetninger hittil i år.

DNB hadde en utlånsvekst på 3,3 prosent de ni første månedene av 2020, og Braathen sier at banken forventer bra aktivitet også i fjerde kvartal.

 BEDRING I VEST

Sparebanken Vest sier i sin rapport for tredje kvartal at Vestlandsindeks 3/2020 viser en betydelig bedring etter en rekordsvak notering kvartalet før. Dette viser ifølge styret at mange av vestlandsbedriftene har kunnet gjenoppta sine aktiviteter de siste tre månedene etter den dramatiske nedstengingen som preget mange bransjer i vår.

Likevel er vestlandsøkonomien fremdeles ikke friskmeldt. Det er også stor spredning i resultatene mellom ulike næringer hvor blant annet «Varehandel, bilverksteder og annen tjenesteyting» viser en resultatindeks på 61,5, mens «Shipping, transport og lagring» har en resultatindeks på 44,9.

Forventningsindeksen, som forteller hva bedriftene venter de neste seks månedene, stiger i mindre grad enn resultatindeksen – med en økning på 4,6 poeng til 56,8. Den svake forventningsindeksen er preget av at bedriftene melder om lave forventninger til investeringer og sysselsetting. Ifølge Sparebanken Vest tyder dette på stor grad av usikkerhet og en forsiktig tilnærming til nye investeringer og gjenopptakelse av aktivitet.

Styret i banken forventer vedvarende marginpress og høyere tap enn hva som har vært tilfellet de siste årene.

Med sin personmarkedsportefølje på 75 prosent av volumet, lav eksponering innenfor oljesektoren, en relativt diversifisert bedriftsmarkedsportefølje og lav kompleksitet i virksomheten, ser Sparebanken Vest tross alt en begrenset tapsrisiko. Styret anslår at rentenetto og tap i fjerde kvartal vil bli på om lag samme nivå som i tredje kvartal.

Sparebanken Vest erklærer seg godt posisjonert til å komme styrket ut av nedturen i norsk økonomi som følge av Covid-19 og oljeprisfallet, fremgår det av kvartalsrapporten.

MINDRE PÅVIRKET I NORD

SpareBank 1 Nord-Norge melder at nordnorsk økonomi virker å være noe mindre rammet av pandemien enn resten av landet. Arbeidsledigheten i Nord-Norge har gjennom hele året vært lavere enn gjennomsnittet for Norge.

På grunn av koronaen har den økonomiske usikkerheten økt, og det er vanskelig å spå hvor dyp og langvarig den økonomiske nedgangen som en konsekvens av covid-19, vil bli. Det positive for Nord-Norge er den svake kronekursen og at sterke næringer i nord som fiskeri og havbruk, synes å være mindre negativt påvirket enn andre næringer, sier styret i banken i rapporten for tredje kvartal.

Selv om forventningene til 2021 er bedre, må man ifølge styret påregne ytterligere tap om krisen mot formodning skulle bli langvarig og/eller forsterkes. Like fullt mener styret at SpareBank 1 Nord-Norge er solid og vil stå seg godt gjennom denne krisen. Et solid andre og tredje kvartal, ny organisering og løpende iverksetting av lønnsomhetstiltak, herunder en betydelig redusert distribusjonskostnad, forsterker dette ytterligere, ifølge kvartalsrapporten.

KAN BLI FLERE UFØRE

Storebrand har tilpasset seg lave rentenivåer ved å øke løpetiden i sine porteføljer og ved å bygge bufferkapital, fremgår det av konsernets rapport for tredje kvartal. Med 10,5 prosent av kundebuffer som andel av kundereserver i Norge med garantier, har Storebrand effektivt 16,7 milliarder kroner mer i kundebeholdning enn i forpliktelser.

Forsikringskonsernet fremholder at covid-19, kombinert med fallende oljepriser, førte til en økning i antall permitterte ansatte i norske bedrifter, men at mange allerede har vendt tilbake til jobb. En forlenget situasjon med arbeidsledighet vil kunne føre til økt uførhet, noe som kan gi flere forsikringstilfeller. Som en konsekvens av dette, har Storebrand i år økt sine avsetninger mot uførhet. Av kvartalsrapporten fremgår det at ytterligere avsetninger og prisøkninger vil kunne bli iverksatt, dersom den økonomiske situasjonen forverres.

Gjensidige-gruppen økte for sin del antall ansatte marginalt fra 3 620 ved utgangen av andre kvartal til 3 636 ansatte ved utgangen av tredje kvartal. I generell forsikringsdrift var det en reduksjon på tre, til 1876, mens det var en økning på seks, til 79 i Gjensidige Pensjonsforsikring. I Danmark, Sverige og Baltikum var det totalt en økning på 13, til 1681 ansatte.

TÅLER ØKTE TAP

Norges Bank sa i sin seneste rapport Finansiell stabilitet 2020, at norske banker er solide og har god tilgang på finansiering. Stresstester tyder på at bankene vil tåle økte utlånstap.

I rapporten vises det til at kravet til motsyklisk kapitalbuffer i første kvartal i år, ble satt ned til én prosent for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterket nedgangen i økonomien. Sentralbankens anslag viser at bankene vil ha en god margin til kapitalkravene de neste årene, og har rom til å yte kreditt for å støtte gjeninnhentingen.

Norges Bank vurderer at sårbarhetene ikke er vesentlig endret det siste året. Høy gjeld i husholdningene og høye bolig- og næringseiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet.

Det vises til at koronapandemien har redusert inntjeningen til mange norske foretak, men at de næringene som er hardest rammet av krisen, utgjør en liten del av bankenes samlede utlån. «Dersom krisen vedvarer og prisene på næringseiendom skulle falle markert, kan bankene få store tap», heter det i rapporten.