Bankene har en sentral rolle i utviklingen av kontantstøtten til næringslivet. IT-guru Torgeir Waterhouse råder staten til å tenke så enkelt som mulig. 

Tekst: Tellef I. Øgrim Foto: Gorm K. Gaare 

Stortinget har nå vedtatt statsstøtten til bedrifter som får problemer i de månedene aktiviteten holdes nede på grunn av korona-smitte. Det betyr ikke at alt er klart for utbetaling av kompensasjon for kostnadene som løper i de rammede bedriftene. 

For det første skal regelverket for tilskuddsordningen, som ble vedtatt i Stortinget tirsdag, fastsettes i lov, etter det Finansfokus får opplyst av Finansdepartementets kommunikasjonsenhet. Ikke minst må selve ordningen utformes i praksis. Her har banknæringen en helt sentral rolle og er allerede i gang med oppdraget. Etter planen skal det være mulig for bedriftene å søke om kontantstøtte fra 17. april. 

SLIK BLIR ORDNINGEN  

Kontantstøtten innebærer at bedrifter som har mistet minst 30 prosent av omsetningen (20 prosent for mars), kan motta opptil 90 prosent kompensasjon for uunngåelige faste utgifter. Dette vil gjelde bedrifter som er beordret stengt av regjeringen. Bedrifter som ikke er beordret stengt, men som i koronakrisen har mistet minst 30 prosent (20) av omsetningen, kan motta 80 prosent kompensasjon for uunngåelige faste utgifter.   

Skatteetaten, som har fått ansvaret for å forvalte ordningen, har dialog med Finans Norge om utvikling av tekniske løsninger for kompensasjonsordningen som samlet ivaretar helheten i ordningen. Foruten Finans Norge har staten tett kontakt med NHO, Virke, SMB Norge og LO om utforming av kompensasjonsordningen. 

 I det videre arbeidet med ordningen gir Finansdepartementet klar beskjed: 

“I dette arbeidet bør det sees hen til forslagene til løsninger som er skissert av Finans Norge”, skriver Helene Megaard, senior kommunikasjonsrådgiver Finansdepartementet. 

MYE GJENSTÅR 

Torgeir Waterhouse har flere tiårs erfaring fra norsk IT-politikk. Han peker på at en rekke vanskelige oppgaver gjenstår etter at Stortinget nå har vedtatt en ny tiltakspakke. 

Dette er noen av de spørsmålene som må løses for dem som skal gjennomføre koronapakkene: Hvordan kvalifiserer søkeren for støtte, hvordan skal søknadene dokumenteres og sjekkes, hvordan stoppe juksemakerne og ikke minst: hvordan tilpasse nye ordninger til eksisterende it-systemer.  

Det dukker opp mange utfordringer som politikerne ikke ser når vedtaket fattes

Waterhouse har jobbet med it og it-politikk i Forbrukerrådet og IKT-Norge i mer enn 20 år. Han forlot nylig stillingen som direktør for internett og nye medier i IKT-Norge for å være med å starte opp det nye konsulentselskapet Otte AS. 

– Det kan høres enkelt ut for en politiker, men her dukker det opp mange utfordringer som de ikke ser når vedtaket fattes, sier Waterhouse. 

Han råder de som skal fordele kontantstøtten til å tenke seg godt om før eksisterende systemer bygges om for å betjene nye, midlertidige ordninger. I stedet for å starte en ombygging av eldre systemer kunne de for eksempel kunne de lage enklere skjema-løsninger uavhengig av eksisterende it-løsninger. 

INSPIRERT AV KINESISKE «HURTIGSYKEHUS» 

Waterhouse ser for seg en modell inspirert av kinesiske «hurtig-sykehus», som ble bygget på noen få uker.  

Hvis formålet er at folk skal få rapportert inn, og få svar, så fort som mulig, mener Waterhouse at det må bygges på tillit til at det som blir rapportert inn av søkeren er riktig. 

– Det kan heller ligge som en forutsetning at det utføres en grundigere kontroll etter innarbeidede prinsipper på et senere tidspunkt. 

Han mener at utbetalingen skal skje på basis av det søkeren varsler og opplysningene skal kontrolleres senere. Dermed kan den etaten som forvalter støtteordningen raskere sette opp helt uavhengige systemer som får inn data og raskt kan vurdere og konkludere. 

HANDLER OM DAGER 

– Det kan stå om dager mer enn uker for at bedriftene skal kunne redde arbeidsplasser. Vi må se risikoen i dette perspektivet, sier Waterhouse. 

Derfor bør det offentlige heller komme etter hvert med rutiner for kontroll, som er bygget inn i permanente systemer. 

 Selv om ad-hoc-systemene må være enkle å få på plass utelukker ikke dette at moderne løsninger, som for eksempel kunstig intelligens, kan legges inn. Han er mer redd for at arbeidet med å bruke eksisterende, ofte gamle, systemer kan før til at krisebevilgningene ikke kommer i arbeid fort. 

– Dette handler ikke bare om risikoen for å skulle tilpasse eksisterende systemer til nye ordninger, men også at slike justeringer kan ødelegge for de eksisterende oppgavene systemene er satt opp til å kunne ta seg av, sier Waterhouse. 

STRENGE KRAV  

Finansminister Jan Tore Sanner (H) illustrerte noen av utfordringene i sin presentasjon av den siste krisepakken, som inneholdt den såkalte kontantstøtten til bedriftene. Han sa at ordningene skal være enkle og at de i utgangspunktet skal virke de neste to månedene. Samtidig sa han at “vi må ha etterlevelse tillit og kontroll”, og at forvaltningen må følge statsstøttereglene, dvs. EUs regelverk.