Klimarisiko er langt mer enn flom og ekstremvær. Næringslivet vil måtte gå gjennom en stor omstilling, drevet av blant annet strengere regler for klimaavtrykk, investorer som vektlegger klima og endringer i forbrukeradferden.

Tekst og foto: Sjur Anda

Ute er det mørkt og grått, slik stavangervinteren gjerne er. Inne i SR-Banks nye hovedkontor, Finansparken er det desto lunere. Men i dag skal det handle mye om ekstremvær og temperaturøkning.

Finansforbundet, SpareBank 1 SR-Bank, Universitetet i Stavanger og Norsk klimastiftelse har invitert til frokostmøte med tittelen «Finansiell klimarisiko – hvordan håndterer vi den?»

– Vi sitter nå kanskje i Stavangers meste bærekraftige bygg. Her bruker vi 75 prosent mindre energi enn der vi var før, sier en stolt Arne Austreid, konsernsjef i SR-Bank. Han er klar på at klima er blant de største utforingene vi stor overfor, både globalt og lokalt.

– Vi ser at kundene og samfunnet rundt oss vil komme i en kraftig omstillingsperiode. Vi vet ikke når det vil skje, men vi vet at det kommer til å skje, sier Austreid.

REKORDVARM KLODE

– Vi er nå inne i det varmeste tiåret noensinne. Snittemperaturen er 1,1 grad høyere enn før industrialiseringen. Målet er å stoppe ved en økning på 1,5 prosent. Men allerede ser vi at klimaendringene får store konsekvenser. På Svalbard er vintertemperaturene økt med sju grader, fire grader hvis du ser over hele året. Og endringene går rasende fort, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse.

Med energi og innlevelse prøver han å få de omkring 170 fremmøtte til å forstå at klimaendringene, de er her og de vil påvirke oss kraftig fremover.

– Næringslivsledere må stille seg to spørsmål. Hvor høye utslipp har vi og hvordan vil klimapolitikken påvirke din virksomhet økonomisk, spør Michelsen.

Allerede ser vi hvordan temperaturendringene påvirker oss. Flom og ekstremvær blir stadig varmere. Skisenteret på Galdhøpiggen smelter bort, men størst er endringene utenfor landegrensene, der varmere hav eksempelvis har gjort at man ikke kunne bruke havvann til å kjøle ned kjernekraftverk. Dette er de direkte, fysiske konsekvensene av klimaendringene.

OVERGANGSRISIKO

Klimaendringene vil også endre samfunnet radikalt på en rekke andre områder. Markedene, teknologi, investorer og forbrukere vil endre sin adferd.

– EU har sagt at vi i 2050 skal ha nullutslipp. Fossilt brensel må ned og det vil også føre til at utvinningen må ned. Bruktbiler med fossile drivstoff vil synke i verdi, investorer må hele tiden har klimarisko med i sin vurdering av prosjekter, forbrukere vil fly mindre og spise mindre kjøtt. Mye kommer også fra politisk hold, der politikken vil komme brått og urettferdig. Det vil komme regler for hva som regnes som grønt. Skal bankene tilby grønne lån vil det være regler for hva grønne lån er. Det vil komme kvotemarkeder på shipping. De politiske endringene kommer på rekke og rad, sier Michelsen.

FEIL KURS

Selv om bærekraft og klima har fått mye oppmerksomhet, så går verden i feil retning. CO2-utslippene stiger fremdeles.

– Folk flest og politikerne snur det døve øret til. De er ikke villige til å ta de valgene som trengs, og vi stemmer ikke på de politikerne vi trenger. Så vi har bare oss selv å takke for at vi ikke klarer å snu det som skjer nå, sier Michelsen.

Allikevel er Norge i en gunstig posisjon.

– Vi er ganske lite eksponert mot de fysiske klimarisikoene. Det blir litt mer nedbør og flom, men det er vi i stand til å håndtere, sier Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger og medlem av klimarisikoutvalget.

Norge har også, gjennom oljeindustrien og oljefondet, klart å få ressurser fra bakken og inn i banken.

– Petroleumsindustrien selger produkter som verden ønsker å bli kvitt. Dette vil kunne bli utsatt for klimapolitikk, der prisen for Co2-utslipp vil øke kraftig. Det vil kunne gi lavere oljepriser. Vi er på topp innen olje og gass nå, på lengre sikt vil det bli stagnasjon og nedgang. I Norge har vi en moden sokkel, noe som demper hvor hardt dette vil slå. Norge har høy eksponering og god tåleevne, men klimarisiko må blir forstått og håndtert, sier Mohn.